Velkommen til en ny og litt annerledes skole

Tekst og foto: Ole Alvik

Anita Ingebrigtsen Fredriksen har hatt travle dager siden hun begynte som rektor ved Søgne videregående skole for drøyt to år siden. Hun har hatt ett bein i rektorrollen for den «gamle» skolen og ett bein i rollen som prosjektleder for den nye skolen som snart står ferdig i Tangvall sentrum i bydelen Søgne i Kristiansand kommune.

Jeg har ofte følt at jeg har stått litt i spagat mellom den nye og gamle skolen, sier hun med et smil, samtidig som hun deler ut hjelmer og vernesko for en omvisning i det som foreløpig ser ut som en byggeplass.

Vi er på besøk i oktober og om drøye to måneder, den 1. desember 2022, skal elektrikere, snekkere, rørleggere, anleggsmaskiner og provisoriske gulvbelegg, være byttet ut med alt som trengs på en moderne skole. Anita peker og forklarer om verksteder, veksthus og kunst på veggene og det skal ikke mye fantasi til for å innse at skolen blir både fin og funksjonell.

Jeg gleder meg veldig til åpningen. Det er en fremtidsrettet skole som gir oss muligheten til å ta i bruk moderne teknologi, skape en god sosial arena for elevene og gi god læring. Nå må vi bare utnytte det mulighetsrommet som dette gir og det ser jeg frem til å ta fatt på sammen med medarbeiderne mine, sier hun.

Anita Ingebrigtsen Fredriksen gleder seg til å flytte inn i det nye skolebygget på Tangvall. Da vi besøkte Søgne videregående skole var det kun et par måneder igjen til overtakelsen den 1. desember 2022.

Det nye skolebygget, som her er plassert midt i bildet, ligger like ved Søgne stadion kunstgressbane. Bygget til venstre er idrettsbygget. Deretter kommer ungdomsskolen og midtbygget med kantine og fellesområder. Lengst til høyre ligger den videregående skolen. Det hvite bygget nederst til høyre er Tangvall ungdomsskole, som skal rives når den nye skolen tas i bruk. (Foto: Kjell Inge Søreide)

Praksisfeltet for naturbruk blir fortsatt på den «gamle» skolen, som ligger landlig til utenfor sentrum. Elevene får imidlertid et veksthus på den nye skolen og på uteområdet skal skolens elevbedrift etablere utsalg og kafedrift.

Det nye idrettsbygget inneholder et topp moderne idrettsanlegg, med blant annet flerbruks-, turn-, danse- og klatrehaller. Dette skal brukes både av skolens elever, idrettslag og av lokalmiljøet.

På VG2 kan elevene velge Heste- og dyrefaget. Skolen har egne hester og plass til elevenes private hester på gården på 3000 dekar.

Skolen har både hester, melkekyr, sauer og andre dyr. Her hilser Anita Ingebrigtsen Fredriksen på en av skolens firbeinte medarbeidere.

Elevene på videregående og ungdomsskolen har adskilte klasserom. Skolene skal ha sambruk på fem områder som er studieverksted/bibliotek, amfi, auditorium, idrettshall og kantine. De fem områdene blir fellesområdet, men egne servicetorg, administrasjon og personalrom for de to skolene. Elevene i videregående og ungdomsskole spiser frokost og lunsj til ulik tid. De har også egne uteområder. Dette er først og fremst gjort av hensyn til de yngre elevene.

Samlokalisert med ungdoms- og kulturskolen

I det nye skolebygget har man valgt å samlokalisere Søgne videregående skole, Tangvall ungdomsskole, kulturskolen, fritidsetaten og idrettsetaten. Skolebygget er delt i tre sammenhengende deler; videregående skole, ungdomsskole og idrettsbygg.

Det blir fysisk sambruk på fem områder: kantine, studieverksted/bibliotek, idrettshall, amfiet og auditoriet. Men elevene på ungdomstrinnet og videregående blir mest mulig holdt fysisk adskilt i det daglige. De holder til i ulike deler av bygget, har egne uteområder og bruker kantinen på forskjellige tidsrom. Dette er gjort av hensyn til de yngre elevene.

Men det er også andre grunner til at skolene er adskilt. Det juridiske regelverk, organisasjonsstruktur og GDPR hensyn gjør at de får mindre stordriftsfordeler og samarbeid enn det som kanskje var ønskelig fra starten av.

– Jeg og rektoren ved ungdomsskolen har snakket mye sammen om hvordan vi kan samhandle, men det er mange hensyn å ta og det er utfordrende. Vi har ikke IT-systemer som snakker sammen, vi har hver vår kopimaskin, adskilte kontorer og personalrom og hver vår administrasjon, og hvis det oppstår en sak, må vi være tydelige på hvem sin elev det er.

– Vi har heller ikke stordriftsfordeler når det gjelder bemanning og liknende. Men vi skal ha noen treffpunkter i løpet av året både sosialt og faglig. Og elevene på ungdomsskolen er jo kanskje våre fremtidige elever på videregående.

– Vi er også opptatt av hvordan vi kan samskape og dra nytte av det vi tross alt kan samarbeide om. For eksempel har vi store praksisarealer tilknyttet «gamle» Søgne videregående skole, som kanskje også kan være til nytte for ungdomsskolen.

Den nye skolen kommer i tillegg, ikke istedenfor

«Gamle» Søgne vgs ligger idyllisk til litt utenfor Tangvall sentrum, fem minutter med bil fra den nye. Opprinnelig var det en prestegård, hvor blant annet faren til Bjørnstjerne Bjørnson var prest, men nå har gården vært skole i 127 år. Det er hele tiden naturbruk som har vært kjerneområdet, men på den nye skolen blir det fem nye programfag i tillegg til naturbruk og hverdagslivstrening. De nye programfagene er Helse- og oppvekst, Idrettsfag, Studiespesialiserende, Bygg og anleggsteknikk og Teknologi og industrifag.

Elevtallet skal gradvis økes fra dagens 100 til 600 i 2024 og antall ansatte øker fra 60 til 120.

Hvordan har de ansatte reagert på den store omstillingen som skal skje?

– Søgne videregående er en skole som har blitt mindre og mindre, og det har vært en viss frykt for at skolen skulle legges ned. Folk har derfor vært glade for at det ble besluttet å bygge ny skole og at skolen skulle satses på.

– Samtidig har de nok vært litt redd for at naturbruk og praksisarealet skal bli nedskalert. Men det har ikke skjedd, det er tvert om. Praksisarealet har nå blitt renovert for nærmere 50 millioner kroner.

Med praksisarealet menes gårdsbruket på til sammen 3000 dekar. 2 500 dekar er skog og gården har staller, drivhus, verksteder og andre driftsbygg. Elevene dyrker også økologiske grønnsaker, frukt og planter, og skolen har hester, melkekyr, sauer og andre dyr som hører til på en gård.

Miljøet er trygt og velfungerende både for elever og ansatte, og skolen har oppnådd gode elevresultater de siste årene. Så da er det vel naturlig at man kjenner på en utrygghet når man skal inn i en nystartet organisasjon som både er større og annerledes.

– Ja, vi har erfart hvor viktig det er med god informasjonsflyt, at vi skaper forutsigbarhet og at vi trygger dem på at den kulturen som vi har, den skal vi bevare. Vi skal ta med oss det beste videre, selv om vi ikke skal ha med oss alt.

En helt nye ledergruppe

Ledergruppen ved Søgne vgs har bestått av Anita og en avdelingsleder. Ved den nye skolen blir det behov for en mye større ledergruppe og den var allerede på plass i midten av august, ett år før den offisielle åpningen. Ledergruppen er utvidet fra to til sju medlemmer og bortsett fra rektoren og en avdelingsleder er alle avdelingslederne nye ved skolen.

At den nye ledergruppen får god tid til få «satt» seg og blir samkjørte før skolen starter, er ifølge rektoren noe av det aller viktigste de har gjort riktig i forbindelse med oppstartsprosessen. En velfungerende og er avgjørende for å lykkes, påpeker hun.

– Ja, dette har vært et kjempeviktig grep. Vi må ha tid til å etablere oss som en samkjørt og effektiv ledergruppe. Det er mye som skal på plass før vi kan fylle opp skolen med elever og ansatte, sier hun.

– Det er krevende å lede et så unikt utviklingsprosjekt, samtidig som jeg skal ha nærvær og oppfølging av den skolen vi allerede har. Jeg har ikke turt å telle timer, men det har gått med veldig mange kvelder og helger. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å stå i det frem til åpning, hvis vi ikke hadde fått på plass ledergruppen nå.

Lederutviklingsprogram

I løpet av høsten og våren gjennomgår ledergruppen et lederutviklingsprogram, som ledes av to HR-rådgivere i fylkesadministrasjonen. Opplegget bygger på lederutviklingsprogrammet til Bang og Middelfart og deres bok Effektive ledergrupper.

– Vi skal tenke nytt og se hvordan vi kan få ut mest mulig merverdi av denne ledergruppen. Og vi skal bli samkjørte og få den psykologiske tryggheten på plass. Organisasjonen skal oppleve at vi har en stemme utad, selv om vi er en ny ledergruppe.

– Jeg har vært bevisst på å ansette ledere som har litt andre egenskaper enn meg. Vi har også ansatt en administrasjonsleder som har ansvaret for drift og merkantile oppgaver sammen med sin avdeling. Det gjør at avdelingslederne i større grad skal kunne fokusere på å arbeide med strategi og pedagogisk utvikling.

De har også hatt en heldagssamling der alle lederne i fylkesadministrasjonen deltok.

– Vi samlet alle lederne for å tenke klokt sammen: Hva skal til for at Søgne videregående skole skal få suksess? Det er veldig motiverende å kjenne at alle heier oss fram. — Fylkesadministrasjonen er stor, så det var nyttig å få en oversikt over hva de kan hjelpe oss med.

Lærer av andre

Det er ikke mange andre skoler i Norge som er samlokalisert slik som Søgne vgs og Tangvall ungdomsskole, kulturskolen, fritidsetaten og idrettsetaten, men de finnes.

Akset kultur- og skolesamfunn i Nord-Trøndelag er en samlokalisering som består av seks pedagogiske og kulturelle virksomheter, og de har samlokaliserte hele det 13-årige skoleløpet.

Et annet eksempel er Gauldalen i Sør-Trøndelag, hvor Støren Ungdomsskole, Gauldal Videregående skole og kultursenteret er samlokalisert. Anita Ingebrigtsen Fredriksen har besøkt både disse skolene og andre for å lære av dem.

– Vi har brukt mye tid på å lære av andres erfaringer og besøkt mange skoler for å se hva de har gjort riktig. Vi har også sett utenfor skolesektoren. Vi har blant annet besøkt GE healthcare og Under restaurant i Lindesnes.

Hva er det viktigste du har fått ut av det?

– GE healthcare er veldig bevisst på betydningen av å få de ansatte til å skinne. De skal føle seg verdifulle i den jobben de gjør. Og betydningen av at vi som ledergruppe har en felles jobb å gjøre for hele skolen, ikke bare for våre egne avdelinger.

– Da vi besøkte skolene i Inderøy og Gauldalen ble det klart for oss at vi ikke ville oppnå stordriftsfordeler i den grad vi hadde håpet på, men at vi heller må fokusere på hvilke andre styrker en slik samlokalisering kan gi oss.

Aktiv markedsføring for å få flere elever

Når elevtallet skal økes fra 100 til 400 og deretter til 600 er det viktig at potensielle elever kjenner til skolen og søker seg dit. Anita har drevet oppsøkende markedsføring mot flere relevante miljøer.

– Vi startet med å invitere oss selv ut til en rekke foreldremøter og vi har besøkt elevene på 10. trinn på de skolene som er vårt nedslagsfelt. I tillegg deltok vi på en samling for alle karriereveilederne i Kristiansand kommune, og de er invitert til befaring hos oss i november. Dette har ført til at det blir obligatorisk for alle elevene på 8, 9. og 10. trinn å besøke oss når vi skal ha åpen skoleuke i januar.

– Vi skal også invitere inn nabolaget, slik at de får et innblikk i hva det nye skolesenteret kan bidra med i lokalsamfunnet.

Den nye bærekraftskolen i Agder ligger i sentrum av det lille tettstedet Tangvall, som var kommunesenteret i Søgne fram til fylkessammenslåingen av de to Agder-fylkene i 2020. I dag er Søgne en del av Kristiansand kommune, men ligger halvannen mil vest for sentrum.

– Det er forventning om at vi skal bidra til å bedre levekårene og skape et godt aktivitetstilbud for lokalsamfunnet, både for unge og eldre, og også for de som ikke driver med idrett. Skolen skal være åpen til klokken elleve på kvelden og ligger midt i sentrum. Det å være noe mere enn bare oss selv, det synes jeg er kjempespennende.