Tekst og foto: Ole Vetrhus Alvik

– Er det pappaen din, roper en liten jente mellom munnfullene og peker på Skolelederens utsendte. Det er lunsjtid og de største barna er samlet rundt et langbord i første etasje i hyggelige Sand barnehage. Barnehagestyrer Anne Gundersen er imidlertid rask med å oppklare misforståelsen. Det er ikke pappaen som er på besøk, men en journalist som er der for å skrive om henne.

Vi har kjørt en drøy halvtime inn i landet fra Minnesund, mot øst, til det lille tettstedet Sand, som er kommunesenteret i Nord Odal kommune. Barnehagen ligger sentralt i bygda, og skiller seg ikke vesentlig ut fra mange andre barnehager. Utenfra ser det røde teglstensbygget litt strengt og slitt ut når vi besøker dem en hustrig høstdag i oktober, men det er altså utenpå. Inne er det lunt og trivelig, og det er bare et par uker siden styreren i barnehagen, Anne Gundersen, ble tildelt prisen Viktigste leder på Skolelederforbundets Viktigste Leder konferanse. Så et naturlig første spørsmål er selvfølgelig: Hva følte du da?

– Det var kjempestas, og det var ekstra hyggelig fordi det var personalet i barnehagen som hadde nominert meg, sier hun og legger til:

– Og jeg synes at det er veldig flott at prisen går til en barnehagestyrer. God ledelse av barnehager er kjempeviktig både for ansatte, barn og foreldre.

Turbulente år

Anne er utdannet barnehagelærer og har jobbet i barnehage siden hun var 19 år. Lang og variert erfaring kom godt med da hun ble leder for Sand barnehage i 2020. I løpet av de fire årene som har gått, har hun ledet barnehagen gjennom en pandemi, en nedbemanning og en sammenslåing med den andre barnehagen i bygda.

– Da vi startet barnehageåret etter sommerferien i fjor, kjente jeg at vi endelig kunne ha litt hvilepuls og få tid og ro til å tenke fremover, forteller hun.

Men de krevende prosessene de hadde lagt bak seg, hadde også bidratt til å sveise de ansatte sammen.

– Ja, da kjente jeg at nå er det et vi her i barnehagen. Dette er flokken min. Det føltes nesten litt rart etter tre hektiske år. Jeg gikk og lurte på hvor det kunne smelle neste gang. Men nå kjenner jeg at vi kan senke skuldrene og konsentrere oss om det som er hovedmålet vårt; å styrke barns selvfølelse i samspill med andre.

Har prøvd seg som styrer tidligere.

Anne Gundersen var pedagogisk leder i barnehagen, før hun ble styrer. Hun har også vært barnehagestyrer tidligere, i en annen barnehage. Men den gang følte hun ikke at hun var helt klar for oppgaven.

– Jeg hadde jobbet seks år som pedagogisk leder i en mindre barnehage og hadde lyst til å prøve meg som styrer. Men da jeg begynte i jobben, kjente jeg at jeg trengte mer erfaring og fagkunnskap.

– Jeg var nok for utålmodig og stilte for store krav til meg selv, og det gjorde at jeg følte at jeg ikke strakk til. Jeg var så opptatt av å leve opp til mine egne forventninger, at jeg glemte at jeg også skulle overleve i lederrollen. Så jeg måtte spørre meg selv om jeg var villig til å betale prisen ved å fortsette i jobben, forteller hun.

Har den erfaringen vært viktig for deg som leder?

– Ja, den lærte meg mye. For eksempel at du som leder må erkjenne at du ikke kan involvere deg i alle prosesser. Du må ansvarliggjøre medarbeiderne dine og ha tillit til at de klarer å løse oppgavene. De løser den kanskje ikke akkurat slik du hadde tenkt, men de løser det på sin måte og de mestrer det. Når du klarer å slå deg til ro med dette, da kan du bruke tid og krefter på dine egne lederoppgaver.

– Erfaringene fra den første lederjobben ga meg også et godt erfaringsgrunnlag for styrerutdanningen. Og det var en utdanning som var veldig nyttig for meg. Jeg lærte at endringer krever tid og tålmodighet, og at jobben ikke er gjort før du har fått med deg alle. Endringsprosesser tar tid og da må du gå sakte nok.

– Å innse dette har hjulpet meg veldig i de prosessene vi har vært igjennom med nedbemanning og sammenslåing av barnehager her i Sand. Det var mye som rørte seg blant de ansatte i den perioden, og jeg tror ikke at jeg hadde klart å stå i det uten den kunnskapen jeg fikk i styrerutdanningen.

Leder på nytt

For fire år siden ble du styrer på nytt. Hvorfor ville du bli leder?

– Fordi jeg liker å få med meg andre for å nå et mål.

Du ble leder i den samme barnehagen som du var ansatt i. Hvordan var det å gå fra det å være ansatt til å bli leder i samme barnehage?

– I begynnelsen var det uvant. Jeg knytter meg nært til mine kolleger og som leder er du ikke en del av miljøet på samme måte. Det måtte jeg jobbe litt med, men det har ordnet seg. Det er de andre barnehagestyrerne og rektorene i kommunen som er min personalgruppe nå.

Vi er ansatte – ikke innsatte

Da du holdt takketalen etter å ha mottatt prisen, sa du at mottoet ditt var: Ingen flokk, ingen leder. Hva gjør du for å få med deg flokken din?

– Da jeg mottok prisen fikk jeg et silketrykk som viser en flokk trekkfugler som flyr i perfekt v-formasjon. Da jeg var ute og gikk tur dagen etter, så jeg flere flokker med trekkfugler. Og det er ikke alle flokker som får til å fly i en perfekt v-formasjon. Og slik er det på arbeidsplasser også. Og det må være lov. Det er greit å kave og rote og oppleve at man ikke helt vet hvor man skal. Men da må vi samle oss, ta to skritt tilbake, se hvor vi er nå – og så må vi kanskje begynne på nytt eller gjøre det på en helt annen måte. Som leder er jeg opptatt av at vi er bare mennesker alle sammen, men at vi kan få til veldig mye bra når vi drar lasset sammen.

– Men samtidig er det slik at vi jobber med barn, ikke med ting. Vi skal ivareta relasjoner og tilknytning til barna vi jobber med på en god måte, og det er et kjempestort ansvar. Hvis vi gjør feil, må vi si unnskyld, reflektere over hva som skjedde og prøve igjen. Vi er en viktig del av barnas liv, og det vi gjør skal vi gjøre med faglig tyngde.

– Jeg får ofte tilbakemelding på at jeg er positiv og engasjert. Men jeg holder på fagligheten. Jeg pleier å si at vi er ansatte, ikke innsatte. Vi får betalt for å gjøre en jobb og det ligger en rekke forventninger til oss i den rollen vi har. Det er barn vi jobber med, og vi skal sørge for at de har det bra og ivareta deres behov for omsorg, lek og læring. Samtidig skal vi huske å klappe oss selv på skuldra for alt vi får til. For gurimalla så mye vi får til.

Nedbemanning

Da hun var nyansatt, var en av de første oppgavene å nedbemanne. Dette var i 2020, altså under pandemien.

– Vi lå over bemanningsnormen for barnehager og måtte nedbemanne. Noen gikk av med pensjon, noen valgte å slutte selv, noen ønsket seg over i andre enheter og fikk det. Men det var også noen som fikk endringsoppsigelse og ble flyttet mot sin vilje.

Var det en krevende prosess?

– Ja, det var kolleger som jeg kjente godt. Men selve avgjørelsen om hvem som skulle flyttes, var heldigvis ikke min jobb. Det var det HR avdelingen og oppvekstleder som måtte ta.

Var det slik de ansatte så det, at det ikke var din avgjørelse også?

– Nei, så enkelt var det nok ikke alltid.

En ting er å gå gjennom en slik prosess i en anonym storby, men dette er folk du sikkert møter på butikken?

– Ja, på butikken, i idrettslaget og ellers på fritiden. Og mine barn er jevnaldrende med deres barn. Så det blir veldig nært. Derfor er det viktig å ha gode samtaler med dem det gjelder og at man kjører en åpen og velbegrunnet prosess. Og jeg sa at de heller fikk komme inn på kontoret mitt og grine litt hvis de hadde behov for det.

Var det noen som gjorde det?

– Ja, det var flere som hadde behov for samtaler og noen måtte ha en sykmelding en periode. Det er en tøff prosess å stå i. Det er naturlig at folk blir frustrerte når de ikke vet om de har jobb neste år.

Skapte eierskap til nye Sand barnehage

Du har gjort mye riktig som leder, men når har du selv tenkt at du virkelig har lykkes som leder?

– Jeg synes at vi fikk til en god prosess da vi måtte slå sammen barnehagene i Sand. Vi brukte tilstrekkelig med tid for å sikre at alle ble godt involvert i prosessene. Alle ansatte deltok i grupper og kom med ideer og løsninger for en god, ny barnehage. Det bidro til eierskap til løsningene og at medarbeiderne fra de to barnehagene ble bedre kjent med hverandre.

Strikker i båten

Hva er viktig for at du skal kunne gjøre en best mulig jobb?

– Det er viktig at jeg har nærheten til barna, foreldrene og de ansatte. Jeg må ha tid nok til å være til stede i barnehagen og følge opp det som skjer. Hvis jeg mister fotfestet til avdelingene, da skal jeg heller finne meg noe helt annet å gjøre.

Hvordan fyller du energilagrene dine?

– Det gjør jeg når jeg er sammen med familie og venner. Men barna mine begynner å bli så store at de synes at det er litt teit å henge med mamma. Men det synes heldigvis ikke mannen min.

– Og jeg elsker alle årstider og alle naturens endringer og jeg fyller energilagrene mine ved å være ute i naturen, på skogen og på vannet. Jeg har båt og det å være i båten ute på Storsjøen, det gir meg ro.

Fisker du da?

– Nei, jeg strikker. Og da slapper jeg helt av.