Foreldre og voksne må bli en aktiv del av og involvere seg i barnas digitale hverdag

Skjermbrukutvalgets utredning «Det digitale (i) livet: Balansert oppvekst i skjermenes tid» gir et viktig bidrag til å styrke kunnskapsgrunnlaget om barn og unges skjermbruk. Digitale medier og skjermbruk er blitt en naturlig del av barns og ungdoms hverdag. Derfor er vi glad for at Skjermbrukutvalget har fremlagt sin rapport. Det er viktig at vi sikrer en balansert tilnærming for å sikre barna våre en god opplæring og trygg bruk av skjerm.

– Skolelederforbundet støtter utvalgets anbefalinger om en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til digital praksis i barnehager og skoler, sier Stig Johannessen, leder av Skolelederforbundet.

Skolelederforbundet har mange ganger presisert at utfordringene som vi ser i barnehage og skole, er et speil på samfunnsutviklingen. Dette krever en helhetlig tilnærming og et tett samarbeid mellom skole, barnehage og hjem. Skolene og barnehagene kan ikke løse disse utfordringene alene.

Barn og unges skjermbruk har vært et viktig og sentralt tema de siste årene. Rapporten viser at barna og de unge har det fint, men det er en rekke trender som går i feil retning:

Barn og unge leser dårligere og har dårligere i demokratiforståelse. Motivasjonen og trivselen faller, mobbingen øker, og elevene har dårligere matte- og naturfagsforståelse.

– Det er behov for et digitalt kompetanseløft for både ansatte og foreldre om vi skal bidra til å balansere bruk og skape digital dømmekraft hos barn og unge. Foreldrene har en viktig rolle, sammen med skolen og barnehagens ansatte, for å lykkes med å balansere de ulike digitale og analoge ressursene, både i skolen og på fritiden, sier Johannessen.

Utvalgets rapport understreker behovet for balanse mellom digitale og analoge læremidler, noe Skolelederforbundet støtter.

– Det er viktig å ha en god balanse mellom skjerm og bok, mellom høytlesning og lek, mellom å gå på biblioteket og å bruke nettet. Teknologi gir viktige muligheter i undervisningen. Det er avgjørende at lærere og skoleledere har tillit og metodefrihet til å velge de verktøyene som best støtter elevenes læring.

Skjermbrukutvalget fikk i oppdrag å gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Utvalget leverte sin «NOU 2024: 20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid» 11. november 2024.

Utvalgets oppdrag har vært å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst, samt gi innspill til politikkutvikling og råd om behovet for tiltak.
«NOU 2024:20 – Det digitale (!) livet» sendes nå ut på en bred høring.

– Utvalget håper at rapporten vår kan bidra til en opplyst og nyansert debatt om barn og unges skjermbruk. Skjermbruk er en integrert del av livene deres, og det er mye forskjellig som inngår i «skjermbruk». Vi vil beholde de positive sidene ved skjermbruken og bekjempe de negative. Derfor må tjenestene barna bruker bli tryggere og bedre alderstilpasset. Skjermbruken må også inngå i et godt balansert liv. Den balansen må de voksne hjelpe barna til å finne. Vi mener ikke løsningen er å koble barna av, men å koble de voksne på, sier utvalgets leder Robert Steen.

Noen av hovedfunnene i rapporten er at:

Å bruke skjermer kan gjøre det vanskeligere å sovne og gi dårligere søvn.
Egenskaper ved sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse.
Skjermbruk kan utfordre barn og unges konsentrasjon og læring.

Anbefalinger til myndighetene

Utvalget støtter tiltakene i regjeringens Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Strategien bør følges opp så raskt som mulig og det bør gis nok ressurser til å følge opp tiltakspunktene.
Staten bør vurdere om dagens nivå på det totale tilskuddet til læremidler i skolen, er tilstrekkelig til å gi elevene et variert tilbud og læreren reell metodefrihet til å velge mellom analoge og digitale læremidler.
Utvalget støtter tiltakene i regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing, inkludert tiltakene som skal styrke leseopplæringen i skolen, styrke skolebibliotek og skape bedre balanse mellom skjerm og trykte bøker i skolen. Utvalget støtter også tiltaket om å opprette en ny tilskuddsordning for å bidra til økt samarbeid mellom barnehager og folkebibliotek slik at barnehagebarn får bedre tilgang til bøker.

Anbefalinger til skoler og barnehager og deres eiere

Sørg for god balanse mellom digitale teknologier og trykte bøker i skole og barnehage. Trykte bøker er særlig viktig når elevene skal forholde seg til mye tekst.
Sett av tilstrekkelig tid til å lese lengre sammenhengende tekster i skolen og til høytlesning i barnehagen.
Begrens digitale distraksjoner i skoletiden, og hjelp elevene til å regulere skjermbruk.
Unngå skjermbruk under måltidene.
Vær opptatt av elevens ergonomi ved bruk av digitale enheter og verktøy, for eksempel sittestilling, skjermstørrelse og tilgang på tastatur og mus.
Ta ansvar for å veilede foreldre i bruk av digitale løsninger som eleven bruker i skolearbeidet.
Sørg for at digitale enheter har mulighet for foreldrekontroll hvis de yngste skolebarna skal ha dem med seg hjem.
Ansatte i skolen og i barnehagen bør være bevisste på at egen skjermbruk kan virke forstyrrende for lek og læring, og bør begrense bruken av mobiltelefon og andre digitale enheter når de er sammen med barna. Bedre digital kompetanse

Anbefalinger til myndighetene

Det bør være krav om at studentene skal utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse i alle lærerutdanningene. Lærerutdanningene bør legge vekt på profesjonsfaglig digital kompetanse, fremfor bruk av spesifikke digitale verktøy.
Det bør utarbeides et rammeverk for profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen.
Norge bør fortsette å delta i internasjonale undersøkelser som måler digitale ferdigheter.
Utvalget støtter at regjeringen vil vurdere innretningen på digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i læreplanen, for å tydeliggjøre hva som inngår i den digitale kompetansen elevene skal utvikle.
Myndighetene bør ha samstemte råd om barn og unges skjermbruk, rettet mot ulike grupper. Utvalget støtter arbeidet i DigiUng-samarbeidet og regjeringens satsing på ung.no og foreldrehverdag.no. Anbefalinger til skoler og barnehager og deres eiere Kapittel 1 av ulike modaliteter og grensesnitt (trykte og digitale) på ulike aspekter ved læring, for eksempel konsentrasjon og utholdenhet.
Tverrvitenskapelig og flermetodologisk forskning på sammenhenger mellom læring og bruk av ulike typer læremidler, både analoge og digitale, over lengre tid.
Ha felles rutiner og strategier for å utvikle elevenes mest grunnleggende digitale kompetanse slik at denne kommer på plass tidlig i skoleløpet.
Arbeid for at ansatte i barnehagene og skolene får styrket sin profesjonsfaglige digitale kompetanse
Inkluder alle ansatte når det legges planer for digital kompetanseheving, ikke bare lærerne.
Bidra til at foreldrene til skoleelever har tilstrekkelig digital kompetanse til å følge opp barnas digitale skolehverdag, og at foreldre til barnehagebarn er informert om barnehagens digitale praksis.

Foreldre og voksne må bli en aktiv del av og involvere seg i barnas digitale hverdag

Anbefalinger til myndighetene

Anbefalinger til skoler og barnehager og deres eiere

Anbefalinger til myndighetene

Relaterte artikler

Lønnsoppgjør i staten har også flere sider

Skolebygget som kulturhus i nærmiljøet

Oppstart av nytt nettverk for SFO-ledere i Skolelederforbundet