Regjeringen har lagt frem «Stortingsmelding 34 (2023-2024), En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn». Vi har ventet lenge på meldingen, og har de siste par årene fått bidra med innspill til arbeidet. Meldingen markerer en betydelig satsing på å gjøre skolen mer praktisk og relevant for elevene, og kunnskapsministeren presiserer at ledere og ansatte i skolen skal ha tillit og handlingsrom for faglig skjønn og lokale variasjoner.
Mona Søbyskogen, nestleder
Nå gjelder det bare at føringene følges opp med rammer og prioriteringer, slik at «praktisk og variert» ikke blir en ny floskel.
Meldingen legger opp til en skolehverdag der teori og praksis kobles tettere sammen. Praktiske fag og estetiske læringsformer skal styrkes, og det skal legges til rette for mer variert og motiverende undervisning.
Her er noen av høydepunktene i meldingen.
Skolelederforbundet er fornøyde med at utviklingsarbeidet skal bygge videre på det læreplanverket vi har. Vi vet at mange jobber svært bevisst og godt med å gjøre undervisningen variert, men det er et stort behov for mer struktur og støtte i dette arbeidet. Vi ser frem til utviklingen av et nasjonalt program og støttemateriell som skal bidra til å vri oss mot en mer praktisk innfallsvinkel. Vi skal gi elevene mer motivasjon, mer læring og mer kunnskap om yrkeslivet, tidligere enn i dag. Vi ønsker at dette arbeidet skal underbygges av god vurderingspraksis, og vil følge nøye med på arbeidet med kvalitetsutviklingssystemet, læringsstøttende prøver og forsøk med eksamen i praktiske fag.
Et av forslagene er innføringen av valgfag på mellomtrinnet. Dette skal bidra til å øke motivasjonen blant elever gjennom større frihet og valgmuligheter. Det vil gjennomføres en høring på hvordan vi skal organisere ressursene for å kunne tilby valgfag. Timetallet skal ikke økes.
Det er store forskjeller på hvilke muligheter vi har for praktisk arbeid på skolene våre. Det skal nok mer til for å jevne ut disse forskjellene enn de 127 millionene i tilskudd til utstyr som er delt ut i år. Det er en knapp tohundrelapp til hver elev, det. Rentekompensasjonsordningen som ble introdusert i fjor videreføres som varslet, og kan være et insentiv for å oppgradere slitne lokaler og uteområder.
Det som gleder oss i Skolelederforbundet stort, er at ledelse er gitt et eget avsnitt i meldingen.
Skolelederforbundet har lenge pekt på viktigheten av kompetent og robust skoleledelse for å lykkes med utvikling i skolen. Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å se nærmere på lederes arbeidsvilkår og handlingsrom. Her har vi i Skolelederforbundet allerede mye kunnskap. Meldingen fremhever ledelse som en nøkkelfaktor, og vi oppfordrer våre medlemmer til å benytte formuleringene i meldingen når vi nå går inn i nye budsjettforhandlinger. Vi trenger reelt handlingsrom for å sette intensjonene i meldingen ut i praksis.
Denne stortingsmeldingen gir oss en unik mulighet til å øke motivasjonen hos elevene og lage en mer praksisorientert skole. Tverrfaglige prosjekter, uteskole, og praktiske læringsarenaer og mer samarbeid med lokalt næringsliv vil bidra til økt trivsel og bedre læring. Vi heier også på at regjeringen skal legge til rette for deling av god praksis, for det har vi mye av.
Vi vil støte på organisatoriske utfordringer, som å utnytte handlingsrommet i fag- og timefordelingen, finne ressurser til både å tilby valgfag og sikre tilstrekkelig praktisk opplæring uten å kutte i andre områder. Det er viktig å sikre at skolene får tilgang til de økonomiske midlene som meldingen lover.
En dreining av praksis forutsetter at vi fortsetter å bygge kompetanse i profesjonsfellesskapene våre. I tillegg til en styrking av de nasjonale senterne, blir ordningen med helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling avgjørende. Skolelederforbundet bidrar i dette arbeidet, og vil fortsatt understreke betydningen av ledernes plass i ordningen. Like viktig for å bygge kompetanse, blir erfaringsdeling mellom skolene og lokalt samarbeid med kulturskolen og næringslivet.
«Stortingsmelding 34 (2023-2024) – En mer praktisk skole, bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10.trinn» gir en god retning for fremtidens skole. Som ledere har vi en avgjørende rolle i å realisere denne visjonen. Skolelederforbundet vil fortsette å jobbe for at både ledelse og lærere får de ressursene og verktøyene som trengs for å lykkes.
Denne uken har forbundsleder fått være med kunnskapsministeren og hennes stab til København for å lære mer om hvordan danskene jobber for å gi praktisk og variert undervisning. Vi er definitivt med på banen, og ser frem til å samarbeide om dette løftet for norsk skole. Vi vil selvfølgelig komme med mer og grundigere refleksjoner omkring innholdet i meldingen. Vi blir også veldig glad for å høre fra dere, om dere sitter med tanker om forhold vi bør belyse.
God lesing!
Årets juletid er en anledning til å reflektere over året som har gått og forberede oss på det som ligger foran oss. Jeg vet at du, som leder i skole og barnehage, står midt i en krevende hverdag der økonomiske rammer strammer inn og økende forventninger legger stadig mer press på ditt handlingsrom.
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet åtte råd for å sikre god digital praksis og skjermbruk i skolen. Rådene fokuserer på å bruke digitale enheter, verktøy og ressurser på en måte som bidrar positivt til elevenes læring, utvikling og trivsel.
Pensjonssparing er et vanskelig, men viktig tema, Derfor inviterte vi pensjonsekspert Liven Sandell fra Nordea for å forklare litt nærmere hvordan pensjon faktisk fungerer.