Da Huseby ungdomsskole åpnet i 2021 var det slutt på alt som kunne minne om et tradisjonelt buss-oppsett med stoler og pulter på rekke og rad. Det innovative læringsmiljøet stiller større krav til klasseledelse, men det har utvilsomt kommet for å bli.
Tekst: Ole Alvik
Foto: Trude Witzell
Da elever og ansatte flyttet inn på Huseby ungdomsskole i Trondheim i august 2021, var det til en skole med en annerledes utforming enn de fleste andre skoler i Norge. Klasserom med pulter og stoler på rekke og rad er en saga blott. Riktignok har de fortsatt klasserom, eller læringsarenaer som de kaller det, men det tradisjonell «buss-oppsettet» med fokus på læreren og tavlen, er det helt slutt på. Møblene skal passe til elevenes behov, og behovene er forskjellige fordi elevene er forskjellige og fordi læringsaktivitetene varierer. Det blir ganske innlysende når avdelingsleder Kjersti Aakre spissformulerer det på følgende vis:
– Hvor mange voksne setter seg på en pinnestol når de skal lese en roman?
Hun spør uten å forvente et svar. For svaret gir seg selv: De fleste av oss velger lenestolen eller sofaen når vi skal fordype oss i en bok. Og slik er det med barn og unge også. På hjemmeplan ligger de kanskje på gulvet når de gjør lekser, og det kan de i prinsippet gjøre på Huseby også. På denne skolen er det variasjon som gjelder. Det er sittemøbler og liggemøbler, møbler for småprat og samhandling og møbler for den som vil skjerme seg litt og jobbe i fred.
– Hos oss fungerer det veldig bra. De aller fleste lærerne kan ikke tenke seg å gå tilbake til det tradisjonelle klasseromoppsettet. Men det er en arbeidsmåte som stiller større krav til klasseledelse, sier adjunkt Siri Moen Hov.
I likhet med Kjersti Aakre har hun vært med i planleggingen av skolen helt fra den var på tegnebrettet.
– Man må legge fra seg ideen om den typiske læreren som står foran klassen og underviser. Det er ikke rommene tilrettelagt for. Våre læringsarealer åpner for mindre tavleundervisning, mer selvstendig arbeid og lærere som aktivt oppsøker elevene og prater med dem, sier Siri.
For lærerne blir det en annerledes arbeidshverdag når læringsarealet endres. Det er nok den viktigste grunnen til at mange er skeptiske. Å satse på innovative læringsmiljøer kan høres logisk ut, og det ser utvilsomt fint og moderne ut, men hvordan gjør man det i praksis? Klarer man å holde oversikten over elevene? Blir det mer uro og prating og mindre læring når læreren mister litt av oversikten og kontrollen som man har i det tradisjonelle oppsettet med stoler på rekke og rad?
– Ja, det er den vanligste innsigelsen. Som lærer har du god kontroll på elevene når de sitter i et vanlig buss-oppsett. Når du løser opp klasserommet, da mister du noe av den oversikten. Men trenger vi den hele og fulle oversikten hele tiden? Blir det bedre læring av det? Vi mener nei. Det at vi mister noe av kontrollen, betyr ikke at det blir mindre læring, sier Siri Moen Hov.
Et godt læringsmiljø handler om hvordan vi organiserer oss, hvordan vi prioriterer ressursene og hvilke didaktiske valg vi gjør, men det handler også om det fysiske rommet og hvordan vi bruker kroppen og sansene våre, mener Siri Moen Hov.
– Ungdommer har et stort behov for å variere bruken av kroppen sin gjennom skoledagen, og de er veldig ulike med hensyn til konsentrasjon, oppmerksomhet og preferanser for arbeidsmåter. Når vi har innredet og bygget skolen slik vi har gjort, gir det mye større rom for variasjon for elevene. De kan i større grad utnytte sine preferanser og styrker når det gjelder måter å jobbe på, sier hun.
Overgangen fra buss-oppsett til et friere oppsett, er ikke bare en overgang for lærerne, men også for elevene. Det er mange positive sider, men også utfordringer som må møtes og ivaretas.
– I de nye læringsarealene er det ikke et mål at det skal være helt stille. Det blir litt mer prat og det synes vi er greit. Elever lærer sammen og av hverandre. Men noen har større behov for ro og konsentrasjon. Derfor har vi arbeidsplasser som gjør at de kan velge om de vil jobbe i fred eller sammen med andre, sier Kjersti Aakre.
– De kan for eksempel sette seg i en nisje med åpning inn til fellesrommet eller i en skjermende lenestol. Da er de litt for seg selv, men samtidig sammen med andre og en del av fellesskapet. Så vi synes alt i alt at vi har fått mye bedre vilkår for å tilpasse læringsmiljøet for elevene, sier Siri Moen Hov.
Det er flere grunner til at Huseby ungdomsskole fremstår som en moderne skole med et innovativt læringsmiljø. For det første er det en ny skole, bygget som et områdeløft for drabantbyen Saupstad-Kolstad i Trondheim. For det andre har innovative læringsmiljøer hatt mer fokus i Trondheim enn mange andre steder, både i kommunen, i forskningsmiljøer og gjennom nettverket «Vi skaper rommet». Men i prosessen fra tanke, til tegnebrett, til en skole full av elever, lærere og travle hverdager, har skoleledelsen og pedagoger vært involvert helt fra starten av. Det har vist seg å være et klokt trekk.
Rektor Robert Flataas satt i juryen til arkitektkonkurransen og han har jobbet nært og tverrfaglig med arkitekter og prosjektledere siden da. Kjersti Aakre og Siri Moen Hov ble koblet på da vinneren var kåret.
Sammen med flere andre i lærerstaben og kommunen har de vært på studieturer til Danmark for å lære hvordan danske skoler har jobbet med innovative læringsmiljøer, og for å møte fremtredende forskere på området. Flere lærere har også deltatt i ulike arbeidsgrupper etter hvert som planleggingen og byggingen skred frem.
På den måten har mange bidratt med viktige innspill, samtidig som det har skapt involvering og eierforhold til bygget og de løsningene som er valgt, mener Robert Flataas.
– Siri har vært lærernes representant i dette arbeidet og Kjersti og jeg har hatt det overordnede blikket. Men flere lærere har vært involvert i ulike deler av prosjektet, for å bidra med sin fagkompetanse og sine ønsker. På den måten har de påvirket sin arbeidshverdag helt fra starten av, sier han.
Det var ikke rektor Robert Flataas som krevde at det nye skolebygget skulle ha et innovativt læringsmiljø. Helst ville han, da prosessen startet, ha et tradisjonelt klasseromoppsett.
– Jeg er en gammel realist og jeg ville gjerne ha det tradisjonelle buss-oppsettet. Men heldigvis var ikke det et alternativ vi kunne velge, forteller han med et smil.
Han har forståelse for at andre fortsatt tenker slik som han selv gjorde, før han endret syn, men på Huseby ungdomsskole skal alle jobbe likt.
– Ja, hvis du skal jobbe på Huseby, så skal du jobbe på denne måten. Det er jeg veldig tydelig på. Hvis du ikke er villig til å endre atferd i klasserommet, da bør du heller jobbe et annet sted. Når du går inn i bygget her, da er det dette som gjelder.
Det skal sies at dette ikke kom som en overraskelse på noen. Det tar lang tid å planlegge og bygge en ny skole. I den perioden holdt Huseby ungdomsskole til i midlertidige lokaler og med god tid til å teste ut og trene på det nye konseptet.
– Vi innredet et «treningsrom» og kjøpte møbler på gjenbruk. Det kostet oss kanskje femten tusen kroner. Det trenger ikke være dyrere. Det viktigste er at det er møbler som har en funksjon med hensyn til læring, sier han.
De prøvde ut ulike typer møbler og løsninger og fikk erfaringer som var nyttige i etterkant. En erfaring er at det skal ikke så veldig mye til. Man trenger ikke dyre møbler og en ny skole for å jobbe på denne måten.
– Hvis du fjerner møblene fra et hvilket som helst klasserom hos oss, vil du se at det er akkurat dét det er. Et vanlig rektangulært klasserom, sier Robert Flataas.
Én sak er å stille tydelige krav til hvordan medarbeiderne skal jobbe. En helt annen sak er å skape trygghet, kompetanse og motivasjon for å jobbe godt på denne måten. Ifølge ledelsen har det gått overraskende bra. Så hva har de gjort riktig?
– Det er et godt spørsmål. Det er mange ting som har pågått parallelt, sier Robert Flataas.
Han trekker frem flere momenter som har hatt betydning: At de har hatt god fremdrift, men uten å trykke for hardt på gasspedalen. At medarbeiderne har blitt involvert i prosessen og trent på prinsippene underveis. At metoden er forskningsbasert og at de har fått opplæring av erfarne danske skoleforskere. Og for å øke involvering og medvirkning, har skoleledelsen gitt fra seg noe av kontrollen i prosessen.
– Vi la om utviklingsarbeidet radikalt for 3 – 4 år siden. Tidligere hadde jeg halvannen time hver uke, hvor jeg ledet utviklingsarbeidet. Nå eier vi i ledergruppen bare én utviklingstid i måneden. De tre andre ukene er det utviklingsgruppen, som består av Siri og to andre lærere, og fagseksjonene, som leder dette arbeidet. Og da handler det ikke minst om å utfordre lærerne på egen lærerpraksis i rommet, sier Robert Flataas.
– Vi i ledelsen må påse at retningen er riktig og at farten er passe høy, og så må vi stole på at medarbeiderne våre løser dette oppdraget ut fra de rammene vi gir dem.
Hvis lærerne kunne velge å gå tilbake til et vanlig buss-oppsett, hvor mange ville ha gjort det?
– Noen få ønsker seg kanskje tilbake til et tradisjonelt buss-oppsett, men det er ikke mange, sier Siri Moen Hov.
– Jeg har snakket med lærere som sier at de ikke kan tenke seg å jobbe et annet sted enn her. De vil ikke tilbake til å undervise i et tradisjonelt klasserom, sier Kjersti Aakre.
Samtidig påpeker hun at endringene ikke er så omfattende som de kanskje kan virke som.
– Det kan nok virke radikalt sett fra utsiden, men jeg vil ikke kalle det radikalt. Vi har timeplaner, vi har faglærere, vi har basearealer for hver klasse, vi har dører og vegger og hele grunnstrukturen i skolen er som før, selv om topografien og undervisningsmetodene har endret seg noe, sier Kjersti Aakre.
Hvilke råd vil dere gi til andre skoleledere som har lyst til å jobbe på denne måten på sin skole?
– Søk kunnskap gjennom forskningslitteratur og lytt til erfaring fra andre som jobber med dette, slik at du står støtt når du starter, sier Robert Flataas.
– Og husk at når klasserommene står ferdig, så betyr ikke det at jobben er gjort. Man må hele tiden ta jobbe med det, sier Siri Moen Hov.
– Og jeg vil oppfordre alle som er interessert til å besøke oss i Trondheim. Vi vil gjerne vise frem skolen vår og fortelle mer om hvordan vi jobber, sier Kjersti Aakre.
I juni ble evalueringen av seksårsreformen overlevert til kunnskapsministeren. Rapporten peker på en variert skolehverdag og stort sett fornøyde førsteklassinger. Det er imidlertid stor forskjell på bruken av lek som del av opplæringen, og debatten om fri og styrt lek raser.
Denne måneden får du som er medlem 20% avslag på «Samarbeidslæring i skolen» og «Hva vet vi skoleprestasjoner?» Dessuten kan du skaffe deg en ny planlegger for 2024-2025.
Nok et skole- og barnehageår nærmer seg slutten, og vi ser frem til noen uker med velfortjent ferie. I tiden frem mot sommeren merker vi at også våre myndigheter «rydder opp» for å få en bedre start etter ferien. De siste ukene har vi deltatt i en rekke møter med den politiske og administrative ledelsen i departementet. Ulike temaer har vært på dagsorden, og vi venter spent på meldingen om en mer praktisk skole for 5.-10. trinn etter sommeren. Den nye opplæringsloven med forskrift trer i kraft 1. august, og den vil kreve nye tiltak og aktiviteter i skolene.