Klasserommets praksisformer 20 år etter, heter sluttrapporten for evalueringen av seksårsreformen som ble overlevert regjeringen tirsdag 18.juni.
Rapporten viser at de fleste førsteklassingene trives i skolen og at klasserommet er preget av varierte arbeidsformer og elevaktiv læring.
Skolene vektlegger vennskap og inkludering, men det er stor variasjon i hvor mye barna får leke. Det er mindre lek, men mer variert undervisning, sammenlignet med i 2001.
Rapporten viser også at bokstavinnlæringen starter tidlig og prioriteres høyt på skolene.
– Vi vet at skoleledere jobber godt for å lage en spennende og variert skoledag for våre barn. De jobber systematisk for at barna skal få venner og ha et trygt læringsmiljø. Skolene har også et sterkt fokus på at barn skal få god tallforståelse og bli glade i lesing og skriving. Men vi trenger mer ressurser og vi trenger å styrke laget rundt barna våre , sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.
Rapporten anbefaler to pedagoger per klasse med over 15 barn på førstetrinn. Flere lærere per klasse er viktig for å kunne gi et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud til alle elever i denne aldersgruppen.
Forbundsleder Stig Johannessen. (Foto: Ole Alvik)I 2020 fikk vi nye læreplaner som prioriterer og støtter lek for de yngste elevene. Evalueringen viser at det er behov for å ha tid og rom for lek. Det er nødvendig at vi får plass, utstyr, kompetanse og ansatte nok for å tilrettelegge bedre for lek understreker Skolelederforbundet.
– Det krever økte ressurser både i form av flere lærere, andre ansatte og mer kompetanse. Kommunene må også støtte tettere opp om skolene sine, sier Stig Johannessen.
Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet mellom 2020 og 2024.
Evalueringen skal gi et kunnskapsgrunnlag om de yngste elevene og hvordan de ivaretas i skolen i lys av intensjonene i seksårsreformen.
Det ble publisert delrapporter i 2022 og 2023.
Sluttrapporten oppsummerer de foregående rapportene, og inkluderer også resultater fra observasjoner og intervjuer med elever og lærere i andreklasse. I tillegg ser sluttrapporten på rammene for arbeidet med de yngste barna i skolen, lekens vilkår i første- og andreklasse, og endringer over tid.
Forskerne i prosjektet har vært Elisabeth Bjørnestad, Trine M. Myrvold, Cecilie Pedersen Dalland, Silje Hølland, Ingvill Krogstad Svanes, Trude Sundtjønn, Emilia Andersson-Bakken og Annbjørg Håøy.
Du kan laste ned rapporten fra Udir sine hjemmesider på denne lenken.
Elisabeth Bjørnestad er professor ved OsloMet og har ledet arbeidet med evaluering av seksårsreformen. På denne lenken finner du et intervju med henne på OsloMet sine hjemmesider.
Anbefalinger for å styrke en helhetlig pedagogikk for de yngste elevene:
Anbefalinger for norskundervisningen
Anbefalinger knyttet til matematikkundervisningen:
Anbefalinger knyttet til skoleeierskapet og lokal autonomi
Da de nordiske skolelederforbundene møttes på Nordisk skolelederforum (NSF) i mars i år, ble organisasjonene enige om en felles plattform for faglig utvikling av skoleledere i Norden. I oppropet vektlegges behovet for bedre arbeidsforhold og kontinuerlig kompetanseheving for skoleledere. Målet er å styrke samfunnets evne til å tilby en skole som ruster elevene for dagens […]
Utdanningsdirektoratet anbefaler å beholde dagens system for fravær, men foreslår viktige utredninger. Skolelederforbundet oppfordrer kunnskapsministeren til å følge anbefalingen.
Fra Stortingets talerstol har Kari Nessa Nordtun høyt og tydelig uttalt at «Målet er klart! Vi skal ha verdens beste skole i Norge, både i læringsresultater og trivsel». Sitat slutt! Samtidig som vi i barnehage og skole legger kabaler for nytt skoleår, jobber våre politikere med sine partiprogram og budsjettprioriteringer. Det hadde vært gull om […]