Pensjonsordningen i offentlig sektor har blitt vesentlig endret. På webinaret får du en kort gjennomgang av hva offentlig tjenestepensjon består i for de som er født i 1963 og senere. Pensjonsekspert Kristine Flaatten Furu fra KLP gir deg en kort innføring i pensjonsordningen for offentlig ansatte.
Se webinaret her:
Dette er noe av det vi kommer inn på når Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved FIKS (UiO) og forfatter av bloggen «En rektors bekjennelser», besøker Viktigste Leder. Han har nylig skrevet boken «Profesjonsfellesskap i praksis», en bok med mål om at folk skal bli flinkere og klokere.
Denne måneden får du 20% avslag på:
Dessuten kan du skaffe deg en ny planlegger til en god pris.
Som medlem i Skolelederforbundet får du hver måned rabatt og fri frakt på en eller flere utvalgte bøker fra Fagbokforlaget.
Bøkene velges ut av en redaksjon i Fagbokforlaget i samarbeid med Skolelederforbundet. Bøkene som velges ut skal bidra til faglig påfyll, inspirasjon og hjelp for deg som jobber med skoleledelse.
Bøkene sendes portofritt og du betaler via faktura som følger med forsendelsen. Fyll ut skjemaet nedenfor for å bestille. Du kan bestille så mange bøker du ønsker.
Henning Aastvedt, sentralstyremedlem
Avtalen varte fram til 1970. Da ble arbeidstiden til lærere formelt skilt fra hovedoppgjøret. Undervisningsplikten ble samtidig fastsatt til 30 timer i barneskolen og 24 timer i ungdomsskolen.
Siden den gang har det vært små og store endringer i avtalen. Noen endringer har gått forbi med rimelig stor grad av enighet, mens andre endringer har ført til store og kraftige protester.
SFS 2213 har levd sitt liv til stor frustrasjon og liten glede for alle skolens aktører. Lærerplaner har kommet og gått med store endringer i undervisningsprinsipper, forståelse av begrepet læring og endring av innhold. Kanskje kom den største endringen i læreplanverket med innføringen av LK 2020. Fra å være kunnskapsbaserte læreplaner har vi nå fått en kompetanseplan. En plan som stiller helt andre krav til lærergjerningen enn tidligere. Samarbeid i det profesjonelle felleskapet har en annen betydning og viktighet nå enn M-74, L-97 og Kunnskapsløftet i 2006 ga.
Arbeidet i de ulike profesjonsfelleskapene for å skape en god skole for elevene er avgjørende for å lykkes. Skoleledelse og SFS 2213 møter hverandre i døren stadig vekk, og som rektor på en stor barneskole ser jeg hvordan mulighetene blir innskrenket av avtalen. Den profesjonelle læreren ser det også. Jeg undrer meg over hvordan vi i 2025 lar oss bli styrt av en plan med et slikt hindrende innhold? Det er som å fortsette å insistere på å bruke 40 – 50 tallets teknologi i vår tid, det fungerer der det fungerer, men det virker liksom ikke slik vi hadde håpet.
SFS 2213 er moden for en overhaling, en stor en, KS må ta modige grep.
Arbeidstidsforhandlinger er et ord som får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange lærere.
Den høye temperaturen rundt disse forhandlingene handler i stor grad om følgende:
Samfunnet er mer komplekst nå enn for bare noen få år siden, barnas verden er større, mer komplisert, til dels farligere og mer utrygg. Vi vet at dette spiller inn i klasserommet, vi vet at omsorg, trygghet, respekt, toleranse, evnen til å lytte, dele og kommunisere er ferdigheter som er med å trygge elever og skape gode læringsmiljøer. Da må vi ikke la en plan bygget på gamle til dels utdaterte rammer hindre lærerne i å gjøre jobben. Det er i samarbeid i og mellom de profesjonelle fellesskapene at god planlegging skjer. Læreryrket har gått fra å være et «enkeltmannsforetak» der læreren gikk inn i klasserommet lukket døren og var alene med klassen, til et arbeidsfellesskap der laget rundt eleven arbeider sammen for å skape de gode klassemiljøene og læringsarenaene.
Min utfordring til partene er; sett dere ned, skap en arbeidsavtale som tar LK2020, barna og lærerne på alvor. Ikke la en utdatert avtale være et hinder for skolene i å lykkes med innføringen av LK 2020.
Lykke til med forhandlingene.
SVAR PÅ UNDERSØKELSEN OG DELTA I PROSJEKTET »
Med innføringen av den nye læreplanen LK20 ble folkehelse og livsmestring en sentral del av undervisningen. Dette er et viktig steg for å styrke elevenes psykiske helse og gi dem verktøyene de trenger for å mestre hverdagen. Men hvordan omsettes disse store målsettingene til faktisk undervisning i klasserommene?
Dette spørsmålet står i sentrum for forskningsprosjektet HeaLS, der forskerne fra NIFU ønsker å forstå hvordan skoler og lærere jobber med temaet i praksis. Hver skole og lærer møter ulike utfordringer og muligheter basert på elevsammensetning, lokale ressurser og egne erfaringer. Samtidig utvikler implementeringen av læreplanen seg over tid, noe som gjør det viktig å kartlegge hvordan undervisningen endres og forbedres.
For å få svar på dette, trenger de innsikt fra deg som jobber i skolen. Din erfaring og refleksjon er uvurderlig for å forstå hvordan man kan forbedre undervisningen og få et bedre læringsmiljø for elevene.
Ved å svare på undersøkelsen bidrar du til viktig forskning som kan hjelpe skoler over hele landet med å videreutvikle opplæringen i folkehelse og livsmestring. Det tar ikke lang tid, men innsikten du deler vil ha stor betydning.
SJEKK UT MEDLEMSTILBUDET FRA TUFTEWEAR »
Tufte ønsker å selge klær som er så behagelige som mulig. Det betyr at de skal kjennes fantastisk å ha på seg og se bra ut. Samtidig ønsker de klær produsert på en ansvarlig måte med god holdbarhet.
De vil gjøre det enkelt for deg å velge klær som tar hensyn til menneskerettigheter, helse, dyrevelferd, natur, klima og miljø.
Jo flere som kan velge mer bærekraftig, dess større positiv påvirkning.
Som medlem av Skolelederforbundet, får du 15% fast rabatt på alle klær hos Tuftewear.no. I tillegg får du tilgang til sesongrelevante, eksklusive tilbud og kampanjer spesielt laget for YS-medlemmer.
I strålende sol besøkte partileder i Venstre, Guri Melby, Ridabu skole i Hamar kommune sammen med Skolelederforbundets forbundsleder Stig Johannessen og Venstres 1. kandidat i Hedmark, Stig Vaagan.
PÅ besøket fikk de omvisning i skolens lokaler og innblikk i hvordan Ridabu jobber med å integrere lek i skolehverdagen for de yngste elevene – en del av prosjektet «Lekende læring og lærende lek».
Venstres leder fikk oppleve at pultene i klasserommet har måtte vike for lego, utkledningsklær, kafe lokale, dukkevogner, hytter og klosser, dette for å gjøre plass for lek. Partilederen i Venstre fikk oppleve lek!
De møtte en skole der lærerne sier at fokus på lek har ført til bedre overgang fra barnehage til skole, færre konflikter og lærere har fått mer tid til enkeltbarn. Det er blitt bedre relasjoner i klassen, mindre støy og konflikter og tryggere barn som lærer godt.
Prosjektet hadde oppstart høsten 2023 og går over fire år og de opplever store endringer på de skolene som deltar. Resultatene viser at lek for førsteklassingene fører til trivsel, glede, og motivasjon for å lære fag. Prosjektet i Hamar har følgeforskning og det er seks skolene som deltar i prosjektet; Lunden, Ingeberg, Lovisenberg, Ridabu, Solvang og Rollsløkken.
Initiativet til prosjektet ble tatt av rektorene i Hamar som opplevde at overgangen mellom barnehage og skole var stor, og at mange barn ikke fant seg tilrette i skolen. Prosjektet viser at skoleledelse og rektorer spiller en avgjørende rolle for kompetanseutvikling, samarbeid og for å få tilgang til de ressursene og helheten en skole trenger.
I tillegg til samtale med rektor Per Oskar Stai, ble det også møte med lærere på 1. og 2. trinn og høre deres erfaringer. Det ble gode diskusjoner om utviklingen av fellesskolen, og behovet for kvalitetsutvikling og kompetanseheving for både lærere og ledere i skolen.
