Måned: februar 2025

Hvordan sikre god lederkompetanse i fremtidens skole? Hva sier forskning om gode strategier og metoder for å mestre en slik krevende jobb? Hva gjør de helsemessige belastningene med skoleledere som står i krevende konflikter og elevsaker?

Tid: Torsdag 20. mars, kl. 18:00 – 20:00
Sted: Oddemarka skole, St. Olavsvei 22, Kristiansand

ARRANGEMENTET STRØMMES HER >

Kristin Belt Skutlaberg (NLA Høgskolen i Bergen) har forsket på konflikter og konflikthåndtering i skolen, ledelse i det uforutsette, og hvordan det er å være rektor i langvarige skolemiljøsaker. Hva gjør stress og arbeidspress med skoleledere, og hvilke strategier finner skoleledere for å stå stødig i jobben når slike hendelser skal håndteres? Foruten å forske og være instituttleder, underviser og veileder hun på masterprogrammet for pedagogisk ledelse og i den nasjonale rektorutdanningen.

Vi følger opp hennes innlegg med et ordskifte mellom skoleledere, politikere og andre aktører.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Vi heier på denne formen for innramming og støtte til ansvarlige i sektor, og håper dette blir en modell for hvordan slikt overordnet arbeid ikke fullt og helt overlates til den enkelte kommune.

Initiativet ble tatt av Bergen kommune, som i sitt nettverksarbeid med andre kommuner, så at alle satt med de samme oppgavene, de samme dilemmaene og den samme mangelen på tid og kompetanse. Behovet for en samkjøring ble løftet til KS, som med sin SkoleSec satsning grep ballen, og spilte den videre.

Intensjonen, å styrke kommunenes kapasitet i arbeidet med vurdering og implementering, ble karakterisert av Google-toppene selv som «heavy lifting».

Når Head of Privacy i Google, tar turen til Oslo for å skryte og anerkjenne, gir det gode skussmål til prosjektet. Den amerikanske tech-giganten anerkjenner Europas strenge lovgivning på dette området, og innrømmer gladelig at de ikke har de samme kravene på seg på eget kontinent. Her er europeisk og nordisk lovverk oppdragende for Google som fremhever at de har lært mye av samarbeidet med de norske aktørene.

Jeg kjenner jeg blir glad av dette arbeidet. Slik lederstøtte ønsker vi oss mer av! Nyttige, konkrete verktøy som kvalitetssikrer arbeidet vårt, samkjører oss og bidrar til at ulikhetene i Kommune-Norge kanskje blir mindre. Vi vet godt at ikke alle kommunene våre har kompetanse og folk nok til å gjøre denne jobben. Og det er da lite produktivt at vi alle sitter med de samme dilemmaene. Nå har fellesskapet gitt oss viktig støtte.

Også partssamarbeidet får et løft her, når lokal skolemyndighet jobber for gode løsninger for sine enheter, kobler på KS som sentral arbeidsgiverrepresentant, stiller sine dyktige medarbeidere til disposisjon for å bidra til fellesskapet med kapasitetsbygging og kompetansedeling. Samtidig som vi imponerer de store tech-gigantene med arbeidsformen vår, er dette en bekreftelse og en anerkjennelse på at vi har en god modell vi må ivareta og bygge videre på.

Høres dette spennende ut? Er du litt interessert i å ramme inn og kvalitetssikre den digitale plattformen i din kommune? Og er det tilfeldigvis Microsoft 365?

Da må du snakke med dine og melde din kommune med på neste runde i KS´arbeid. Da er det M365 som skal få sin DPIA, og din nysgjerrighet og kompetanse er viktig!

Bli kjent med DPIA-en >>

Når jeg først er ute og skryter av lederstøtte og bidrag til god praksis, må jeg passe på å si at KS sin SkoleSec er ganske full av gode verktøy som er utarbeidet på tilsvarende vis, i godt samarbeid med kompetente medarbeidere i kommunene våre. Sammen med f.eks kompetansepakkene fra Udir, har vi faglig støtte til utviklingsarbeidet vårt lokalt. Dette er ressurser som, når vi tar oss tid til å sette oss inn i dem og bruke dem, kan bidra til å styrke handlingsrommet vårt, møblere lederrommet. I møte med politikere og foresatte, kan dette rammeverket bidra til at vi sammen med våre medarbeidere er tydelige og kompetente, med et solid faglig fundament for våre valg og prioriteringer i egen organisasjon. Vi vet fra vår egen forskning (Styrt eller støttet? 2023) at denne type støtte er avgjørende for leders handlingsrom i utviklingsarbeidet. Dette bidrar til at lokal skolemyndighet, ledere og medarbeidere er omforente og samkjørte når vi peker retning for skolene våre.

I vårt samarbeid med KS, Udir og KD har vi mulighet for å bidra med konstruktive tilbakemeldinger, så dersom dere sitter inne med verdifulle erfaringer i bruken av støttemateriell, finner gull, eller om dere ikke finner det dere trenger, vil vi svært gjerne vite og videreformidle.

Tidspunkt: Torsdag 13. februar, kl. 12:00-13:00

Meld deg på >>

13. februar 2025 kl 08:30–13:00
Deichman Bjørvika, Deichmansalen

Meld deg på >>

Vi lever i en tid hvor demokratiet er under press. Over hele verden ser vi hvordan Grunnleggende rettigheter svekkes, autokratier vokser frem, og sivilsamfunnets bærende institusjoner utfordres.

Heldigvis finnes det motkrefter. Fagbevegelsen står som en av de sterkeste bærebjelkene i demokratiet. Gjennom valg, forhandlinger og solidaritet viser vi hvordan organisering skaper endring og gir enkeltmennesker en sterkere stemme. Vi er verdens største demokratiske bevegelse. Dette gir oss ikke bare makt, men også ansvar – ansvar for å stå i front i kampen for å bevare og styrke demokratiet.

LO, YS og Unio samler medlemmer og tillitsvalgte fra hele fagbevegelsen for å styrke vår felles innsats for demokratiet – både nasjonalt og internasjonalt.

Tekst: Anders Ildstad
Foto: Trude Witzell

En fredag i juni. Ikke lenge igjen til sommerferien for de 450 elevene på Ila skole, som ble grunnlagt allerede i 1770 og er den nest eldste barneskolen i landet. Men først den årelange tradisjonen: Kulturprosjektet Ila midt i verden. Prosjektet som gjennom en hel skoleuke fyller de lange korridorene og åpne klasserommene med lek, skaperglede, utforsking, smil og latter. Over klassetrinnene. Over kulturene. Over hudfargene. Som skal forme elevene til å bli inkluderende og tolerante mennesker. 

   Gjennom en omvisning i Ila midt i verden får vi også være med på den lange reisen med å skape en flerkulturell og mangfoldig skole: Hvilke utfordringer har skolelederne og lærere møtt på, og hvordan har de løst dem? Og hvilke resultater har arbeidet gitt? Vi fikk en ABC i ferden mot en skole for hele verden. 

Målet: Alle skal ha en plass 

I dag er Ila innføringsskole for nyankomne minoritetsspråklige elever. I innføringsgruppene er det for tiden 24 elever. 80 elever får særskilt språkopplæring. I tillegg har de ordinære klassene flerspråklige elever fra mange ulike kulturer. Derfor har skolen arbeidet hardt og systematisk gjennom mange år for å skape et likeverdig og inkluderende skolemiljø. Avdelingsleder Margaret Arntzen Leirvik forteller om et arbeid som aldri kommer i mål. 

  – Det store hovedmålet vårt er et inkluderende skolemiljø der alle føler at de har en plass i fellesskapet. Mangfold er en verdi og en ressurs på Ila. Men dette er et evighetsarbeid som vi må jobbe med hele tiden. Vi må komme bort fra oss-og-dem-tenkingen og heller skape en vi-følelse, forteller Margaret, og får støtte av Sille Ursin Hansen, læreren som i dag er frikjøpt fra stillingen for å arbeide som veileder på det flerspråklige feltet i Trondheim kommune. 

   – Vi-et handler om at nyankomne elever fra andre land kan tilføre noe som utvider vi-et. Det prøver vi å ha som visjon, sier Sille. 

    Målet har derfor vært å lage romslige undervisningsopplegg. 

   – Vi ønsker å legge opp undervisningen slik at det blir spennende og motiverende for alle, og oppgaver som er så åpne at alle kan komme med sine utfordringer, ressurser eller forventninger. Da må vi fram med kikkerten og se hva alle elever har å by på som kan løfte dem, og gi dem gode mestringsopplevelser i klasserommet.  

   Slike ambisiøse mål har bydd på mange utfordringer. For det første handler det om å bli kjent med hver enkelt elev. 

Utfordringen: Skape et felles vi 

– Når vi får nye elever med minoritetsspråklig bakgrunn, må vi kartlegge hvem de er og hvilke ressurser de bringer inn. Det er med på å forme den læringsplattformen jeg som lærer skal legge opp til i klasserommet. Og siden gjennomstrømningen er mye større ved en flerkulturell skole, endres dette fra år til år, forteller Sille.  

  – Vi kan ikke si at hvis du er fra Ukraina, da er du sånn og sånn. Det er en kjempeskummel felle å gå i. Barn er barn, uansett om de kommer fra Ukraina, Syria eller fra USA. Vi er alle individer, legger Margaret til. 

   Nøkkelen for å bli kjent med hver enkelt elev er derfor tålmodighet. Det tar tid å integrere de minoritetsspråklige i skolemiljøet.  

– I tillegg til de ordinære klassene opererer vi med en egen innføringsgruppe for de minoritetsspråklige elevene. Det er utfordrende å skape en trygg og tilpasset start for disse elevene, samtidig som de gradvis skal over i de ordinære klassene og skape relasjoner med elevene der. Det kan lett bli oss og dem. Vi har også møtt slike holdninger blant lærerne. 

   Derfor kjører skolen kurs med alle nyansatte lærere de to første årene.  

  – Utfordringen er å få de nyansatte, enten de er nyutdannede eller kommer fra andre skoler, inn i Ila-tenkingen. Gjennom innføringskurset får lærerne innblikk i hva som er viktig ved skolen, sier Margaret. 

   – Vi skal nemlig skape en felles C: Du som A bringer inn noe, jeg som B bringer inn noe, og så skaper vi en felles C, en forståelse og enighet om hvordan vi ønsker å ha det. Vi ønsker å få de nyansatte raskere inn i et felles vi, sier Sille, som forteller at det tar lenger tid for de erfarne lærerne å komme inn i skolens tankegang. På Ila opererer de nemlig ikke med klasser, men bare med trinn. 

   – Det kan ta litt tid å gå fra å tenke min klasse til vårt trinn. Klassen er jo en trygg og kontrollerbar enhet som man er vant til.  

   En annen utfordring har vært å beholde kontinuiteten i og lojaliteten til arbeidet. 

   – Vi i skoleledelsen kan aldri slippe dette. Vi må holde i det og løfte det opp hele tida. Da vi måtte jobbe i kohorter under pandemien, glapp det. For vi møttes ikke fysisk. Da ble det igjen meg og mitt, og ikke vi og vårt, erindrer Margaret.  

    Hun og Sille har sett hvor viktig det er å møte de andre lærerne og utveksle erfaringer. 

   – Da samkjører vi oss: Kom vi i mål slik vi ønsket, eller fikk vi ivaretatt en elev slik vi planla? Under pandemien mistet vi denne samkjøringen fordi vi mistet de uformelle møtepunktene. For de flerspråklige elevene ble dette veldig tydelig. Det er ikke alle elever i innføringstilbudet som bor i skolekretsen vår, og siden de ikke går på nærskolen sin, har de ikke blitt kjent med noen i sitt eget nærmiljø. Og så har de kanskje ikke rukket å etablere noe sosialt liv utenfor skolen enda. Så skolen blir superviktig for deres sosiale tilhørighet og identitet, forteller Sille. 

   Språklige utfordringer kan også gjøre det vanskelig å bygge relasjoner.  

  – Hvis man ikke skjønner leken, da blir det lett sånn: ‘Han fra innføringsgruppa er helt håpløs’. Da må vi være i forkant og gi elevene som ikke snakker norsk, en sekk med noe de kan bidra med i det sosiale. Da har de bedre muligheter til å bygge vennskap. 

   Noen barn sliter med omfattende traumer som gjør at de ekskluderer seg fra fellesskapet. Da er utfordringen å skape så trygge rammer at de ønsker å la seg inkludere, og ønsker å lære. Andre barn kommer fra kulturer hvor foreldrene ikke er vant til å involvere seg på samme måte som foreldre gjør ved norske skoler.   

   – Der vi kan forvente involvering og samarbeid, kan foreldrene tenke helt annerledes. De kan også ha et annet forhold til mobbing og til hvordan det kan løses. Så vi trenger å avklare våre forventninger her på skolen når vi treffer foreldrene for første gang, forklarer Margaret. 

   Ved en flerkulturell skole dukker det stadig opp nye utfordringer. Men Ila har forsøkt å løse dem gjennom en rekke ulike tiltak. Det sentrale målet er å skape en så bred sosial krets som mulig. 

Løsningen: Alle blir kjent med alle 

– Elevene blir tildelt læringsgrupper som skiftes ut gjennom et skoleår. I tillegg rullerer lærerne på trinnet og i elevgruppene. Det sikrer at hver elev finner en lærer han eller hun får god kjemi med. Det skaper også en større bekjentskaps- og ressurskrets. 

   – Alle de voksne som jobber på fjerde trinn, har ansvar for alle elevene på fjerde trinn. Det sikrer at alle blir ivaretatt, både faglig og sosialt. Vi kartlegger derfor systematisk for å se at alle de voksne har gode relasjoner til elevene, forklarer Sille. 

   Dersom en elev har behov for ekstra oppfølging, har skolen innført såkalt banking time. 

   – Hvis det er flere voksne på trinnet som strever med relasjonen til en elev, eller en elev ikke har det så bra, setter en lærer eller miljøpersonell av dedikert tid sammen med barnet for å gjøre noe det liker å gjøre. Da må man sette av tid til å skape et rom der barnet klarer å slappe av og være seg selv. Det gjør at barnet blir sett og kan rydde vekk negativ atferd, forteller Margaret.  

   – Noen har klart å knekke lesekoden på denne måten. Elevene begynner å lese fordi de føler seg trygge. De skjønner at de voksne vil dem vel. Det forteller hvor viktig vår rolle er, at vi jobber systematisk for å klare å se eleven og finne teknikker som gir de resultatene som er så viktige for eleven, legger Sille til. 

   Særlig siden 2007, da skolen ble med i skoleutviklingsprosjektet Respekt, og siden 2009, da skolen fikk delta i Utdanningsdirektoratets satsing Bedre læringsmiljø, har det blitt jobbet systematisk. Eksperter er hentet inn for å kurse skolens ansatte i hvordan man jobber med relasjonsbygging, klasseledelse, forebygging av mobbing og utagerende miljøer. Skolens ansatte har dessuten fått opplæring i hvordan man håndterer traumereaksjoner hos barna. Skolen har også deltatt i pilotprosjektet Sovei, hvor sosialfaglige team med barnevernspedagoger og sosionomer arbeider for å bedre hverdagen for enkeltelever, for eksempel ved å reise hjem til elever som sliter med skolevegring. Og snart blir Ila skole også en såkalt Dembra-skole. I samarbeid med Falstad-senteret skal skolen få et utenfrablikk, hvor målet er å skape et enda bedre skolemiljø og bygge demokratisk kompetanse i elevgruppa.  

   Skolen organiserer dessuten lekegrupper som gjør det enklere å gli inn i leken. Fadderordninger gir nye elever en tryggere inngang til skolen. I tillegg blir det arrangert foreldreskoler og i perioder mødrekvelder. Målet er å gi de flerspråklige mødrene et eierskap til det å være mor til barn i en norsk skole. Skolens miljøpersonale tilbyr dessuten barnevakt når foreldrene kommer på foreldremøter. Alt blir gjort for å skape de beste rammene for alle på skolen.  

  – Vi får ikke til å gjøre noe faglig før vi vet at eleven har det godt i klasserommet. Vi må ha de trygge rammene på plass først, sier Sille.  

   Igjen er nøkkelen tålmodighet. 

   – Fra et ledelsesperspektiv er det viktig å være klar over at ting tar tid. Man må være tålmodig og tro på det man gjør. Som ledere må vi ta noen valg og stå i dem. Ikke hoppe fra stein til stein, sier Margaret, som roser det pionerarbeidet Sille har utført over mange år på skolen. 

   – Personalet har vært positive og utviklingsorienterte, og Sille har vært én av spydspissene våre. Men så er det ikke alle som kommer like langt samtidig. En ting er å høre og lære om noe. Men så må du være det og mene det. Du må skjønne hvorfor. Men så lenge vi på kontoret beveger oss i samme retning, trenger ikke alle å være i den fremste vogna. Vi er på vei mot det samme og skaper en felles forståelse.  

Resultatet: Trygge elever vil lære 

Det årelange arbeidet med å skape en trygg og inkluderende skole har gitt en rekke priser og anerkjennelser, deriblant Benjamin-prisen i 2005 og Dronning Sonjas skolepris i 2016. Skoleprisen kom som et resultat av Respekt– og Bedre skolemiljø-prosjektene som ble startet opp noen år tidligere. Den viktigste anerkjennelsen kommer likevel fra elevene og foreldrene. 

   – Vi får tilbakemeldinger fra foreldre som setter stor pris på å ha barna sine her. Noen har flyttet til skolekretsen fordi de vil at barna skal gå på en skole som speiler verden, forteller Margaret. 

   – Og gamle elever kommer på besøk og husker med glede den tida de var her. Det illustrerer at de har hatt en god tid her. Og når elever som går ut fra skolen, blir spurt om hva de husker best, er det Ila midt i verden, legger Sille til. 

    Tilbake til årets kulturprosjekt. I løpet av en fartsfylt og annerledes uke jobber hele skolen på tvers av alle trinn og team. Elevene og personalet får selv velge ut aktiviteter de har lyst til å være med på, innen alt fra kunst, dans og mat til vitenskap, arkitektur og musikk. Aktivitetene skal være sosialt fremmende, gi faglig læring og ha et kulturelt perspektiv. Uka kulminerer i en åpen dag for familie og venner, med forestillinger, utstillinger og kafeer.  

    Ila midt i verden er så populært at til og med gamle elever og ansatte rydder tid i kalenderen for å komme på besøk. 

   ‒ Mangfold, inkludering, fellesskap og elevmedvirkning er sentrale verdier for Ila midt i verden. Vi utvikler vi-et til å omfatte hele skolen. Barna blir kjent med flere voksne, og de voksne blir kjent med flere av barna. Det gjør det tryggere for alle å være på skolen. Og så føler de en mestringsglede ved at de får holde på med det de synes er gøy, forteller Margaret. 

    – Det er så spennende å se samspillet mellom alle elevene fra 1. og 7. trinn. De inkluderer hverandre og passer på at alle er med, legger Sille til. 

   På omvisningen vår treffer vi Shengjie Lu på skolekjøkkenet. Til vanlig arbeider Shengjie som tospråklig lærer i kinesisk. Men i dag har hun tatt på seg forkleet og lærer elevene i matgruppa å lage vårruller. Shengjie mener at mat er en viktig ingrediens for å bli kjent med andre kulturer.  

   – Når elevene lærer å lage vårruller her, kan de begynne å lage det hjemme. Og så kan de introdusere vårruller til venner. Og da lærer de om hverandres kulturer. Skolen er veldig internasjonal, så det er viktig å bli kjent med andre kulturer. Ila midt i verden gir dem sjansen til det, sier Shengjie. 

   Margaret mener det er viktig å framheve forskjellene hos mennesker som noe positivt. 

   – En masterstudent som jeg var informant for, sammenlignet skoler som framhever og eksplisitt verdsetter forskjellene, og skoler som dekker over dem. Funnet var tydelig. Skoler som løfter fram forskjeller som noe positivt, lykkes bedre med integrering enn de som later at vi er alle like. Noen går med hijab, andre ikke. Noen feirer id, andre feirer jul. Sånn er det bare. 

Forskeren: Viktig å integrere elevene raskt

På Kalvskinnet, ikke langt fra Ila skole, treffer vi førsteamanuensis Irmelin Kjelaas i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning på NTNU. Kjelaas forsker på flerspråklighet og andrespråkopplæring i skolen, og hun kjenner til det gode arbeidet som er gjort ved Ila.  

   Da vi møter henne på NTNU, har hun akkurat skrevet en kronikk i Adresseavisen. I et opprop går Kjelaas og en rekke Trondheimslærere hardt ut mot det ferske byrådet. Politikerne har nemlig foreslått å innføre et språkkrav for elever som skal gå fra en innføringsgruppe til ordinær opplæring.  

   – Dette er ekstremt kontroversielt. Man retter oppmerksomheten mot enkeltelevens ferdigheter. Men det stilles jo ikke krav ellers til å gå i norsk grunnskole. Skolen er for alle. Da kan man ikke ta en gruppe og si: ‘Dere er ikke gode nok til å komme over i vårt fellesskap’. Det henger ikke sammen med det store inkluderingsmandatet som skolen har. Det er dessuten hemmende for norsklæringen deres. For å lære et språk best mulig må man være sammen med dem som snakker det språket. Så det er heller skolene som må bli rustet til å ta imot elevene på en god måte og ivareta dette oppdraget, sier Kjelaas. 

   Forskeren mener at det arbeidet som Ila og andre skoler gjør, er svært viktig for å inkluderede minoritetsspråklige. 

   – Det gjør at du blir en del av det store vi-fellesskapet. I en innføringsklasse kan du komme sammen med elever i helt andre aldre. Men er du ti år, er det så viktig at du er sammen med andre som er ti år. Da er det mer sannsynlig at du blir inkludert enn hvis du sitter i brakka på den andre siden av skolegården. 

    I sin forskning har Kjelaas møtt mange minoritetsspråklige barn og ungdommer som har savnet å få bli en del av fellesskapet.  

   – Når de er i en innføringsklasse, venter de på få norskspråklige venner og på å lære seg norsk. For norsk handler ikke bare om språket. Det handler om å lære koder for hvordan vi er sammen. Snakke slik andre jevnaldrende gjør. Og da må du få lov til å være en del av dette fellesskapet.  

   Forskeren mener det derfor er viktig å få de minoritetsspråklige elevene raskt ut i ordinær opplæring. 

   – Dette er barn og ungdom som allerede føler seg litt på siden. Vi må ikke forsterke den følelsen, vi må motvirke den. Gode skoler gjør det. De etablerer et felles vi, som omfatter alle, både de som kom i går og de som har bodd her hele livet. Vi-et er alle de elevene som skolen har til enhver tid.  

   Kjelaas tror at mange skoler har et stort forbedringspotensial når det gjelder å inkludere elever med andre språk og bakgrunner.  

   – Mange lærere er slitne fordi de må bære mye selv. Det er skoleledelsen som må etablere det felles vi-et og gjøre opplæringen og inkluderingen av nyankomne elever til et felles ansvar på skolen. Skoleledere må skaffe seg nok kompetanse og kjenne lovverket og retningslinjene for opplæringa for denne elevgruppa, og de må ha en plan og systematikk i arbeidet. Vi opplever ofte kaotisk praksis og manglende rutiner knyttet til mottak, kartlegging, læreplan og organisering. Her er det et forbedringspotensial, avslutter forskeren ved NTNU.  

Finalen: Verden inviterer Norge 

Noen dager senere. Åpen dag for Ila midt i verden. En maurtue av liv og aktiviteter ute på skolegården og inne i skolebygget. Spente foreldre, søsken, venner og naboer fra bydelen samt gamle elever og ansatte får tre inn i Ila skoles verden.  

   Bak en salgsdisk med Shengjies vårruller og andre retter fra alle verdens hjørner står en svett, men superfornøyd, avdelingsleder. Også årets kulturprosjekt har vært en stor suksess. For Margaret er det viktig å brette opp ermene selv. 

   – Det ville vært rart å sette seg bak PC-en i dag. Dette er en dugnadsdag hvor både voksne og barn bidrar. Og her bygger vi mange relasjoner med barna, foreldrene og de andre ansatte. Det skaper et så godt miljø som igjen gir denne vi-følelsen. 

   Avdelingslederen ved Ila skole har klare råd til skoler som har mange flerspråklige elever.  

  – Alle på skolen må ha en felles tanke om at dette skal vi gjøre som et lag. Alle må eie det. Og så har forskerne pekt på hvor viktig det jevne og vedvarende arbeidet er. Det er gøy å ha en internasjonal uke på høsten, men hvis man glemmer arbeidet resten av året, har det ingen virkning. Så vær tålmodig, lag en langsiktig plan, bruk de ressursene som finnes og gå i samme retning, avslutter Margaret Arntzen Leirvik. 

Rekrutteringsprosjektet har som mål at flere søker lærerutdanning og starter i yrket, samt at det blir et større mangfold blant lærere i barnehage og skole. I prosjektet jobber vi sammen med relevante aktører om nasjonale og regionale tiltak for å rekruttere og beholde lærere i tråd med behov i barnehager og skoler. Vi bidrar til at fremtidige barnehagelærere og lærere har relevant kunnskap om hva det vil si å jobbe i barnehage og skole.