Måned: januar 2025

Tekst og foto: Tor Arne Aasen, redaktør Aukranytt 

– Eg gler meg skikkeleg til desse skuledagane. Her kjennest det veldig relevant det vi lærer, seier Alfred Emil Nautnes Dahle med glød i blikket på veg ut på fiskefeltet.  

Saman med Theodor Rønningshaug fører han den hurtiggåande lettbåten denne nydelege haustmorgonen. Dei fire andre tøffar utover i sjarken «Glup». Etter veker med kuling, regn og tungsjø opna eit vervindauge heilt i motsett ende av skalaen seg. Dermed kunne ei gruppe elevar endeleg sette ut teiner og line i går. No er alle spente på fangsten. 

Vi er invitert med på det som for mange i Noreg er ein utypisk skuledag. For desse elevane er det tvert om. Dei er del av «Smiå» som vart til våren 2023.  

Frå idè til handling i 2023 

– Målet vårt var å utvikle ein læringsarena med fokus på praktisk læring og tilnærming til læreplanen. Gjennom aktivitetar som snekring, fiske, jakt og matlaging har vi teke utgangspunkt i kompetansen til oss vaksne og interessene til elevane, seier lærarane Jens Petter Kjøll og Gunnar Bentz Høgseth. 

Dei to har kjent kvarandre gjennom åra og til dels jobba saman tidlegare. Felles elev- og læringssyn, særleg i høve elevar som har eit ekstra behov for meir praktisk tilnærming, låg i botn som grunnmur når dei presenterte eit konsept for rektor ved Gossen barne- og ungdomsskole våren 2023. 

Gunnar har alltid vore levande oppteken av naturen og vegen til læraryrket via utdanning innan friluftsliv og kroppsøving var naturleg. Jens Petter er utdanna barnevernspedagog. Han arbeidde seinast som leiar i Frivilligsentralen. 

Gjennom åra hadde dei begge både lukkast og ikkje lukkast så godt som dei ønska med tiltak innanfor skuleporten. No var kanskje tida inne til å bygge opp ein heilt ny arena? 

– Både noverande og tidlegare læreplanar har gode intensjonar og i teorien moglegheiter for å tilnærme seg læring på ein praktisk måte. Men vi må vel erkjenne at uansett kor gode intensjonar og ønske mange skuletilsette har, så blir det klassiske «skulerommet» for lite og for «skulsk» psykologisk for elevane, reflekterer Gunnar og Jens Petter.  

Rammer som skulebygningar, klasserom og klokka som ringer blir erfaringsvis både praktiske og mentale hinder for å få til nok i praksis. Med naturen som skulerom fell mange av desse sperrene.  

– Dermed får vi eit heilt anna utgangspunkt for å «booste» livsmeistring, djupnelæring, tverrfaglegheit og samhandling, kompetansar som er svært tydelege bestillingar i læreplanen. 

Alle kan søke

Alle elevane på ungdomssteget kan søke om plass ved å grunngje kvifor dei ønskjer seg til Smiå. Men nålauget er trongt. Så dei som kjem inn er heldige. Tanken er å få til større  rotasjon slik at fleire kan vere med. 

Med to lærarar har vi ein kapasitet på kring 14 elevar. Desse rullerer mellom øktene på tysdag, onsdag og fredag slik at det er med kring seks elevar på kvar økt. Grunna bruk av til dels avanserte verktøy, ferdsel på sjøen og gruppedynamikk er talet sett både utfrå tryggleik og moglegheitene for oppfølging frå dei vaksne. 

Før elevane byrjar må dei signere kontrakt. Utover dei vanlege skulereglane forpliktar dei seg til nokre ekstra forventningar knytt til haldningar og samhandling i gruppa. 

– Go for it! 

– Eg tente med ein gong på idèen og tankane dei skisserte. Behova som har vakse fram for meir praktisk har ropt etter noko anna enn det vi kunne tilby på skuleområdet sjølv om vi har ein ny og flott skule. Kombinert med kjennskapen til kva Gunnar og Jens Petter har vist av elevsyn, erfaringsbakgrunn og personlegheit, vart det raskt «go for it» frå mi side, smiler rektor Heidi Falkhytten ved Gossen barne- og ungdomsskole. 

Konseptet gjekk ut på å ta i bruk ledige lokale i nedlagte Riksfjord skule. Her skulle det vere base og utgangspunkt for ulike utflukter på sjø og land. For å kome raskt i gang same hausten vart det omdisponert ressursar frå skulen si ordinære budsjettramme.  

Jobbar med alle intelligensane 

Kor kom namnet Smiå frå? 

– Inspirasjonen kom delvis frå jobberfaring annan stad. I overført tyding handlar Smiå-namnet om at vi skal bidra til å smi eller forme heile mennesket. Vi jobbar med alle intelligensane, sanseapparatet og aktiviserer heile kroppen. Smiå og naturen som ramme gir kort og godt eit betre utgangspunkt for å la meir enn det akademiske få skine. 

Veks med ansvaret 

I dette ligg også at meistringa og opplevinga av relevans gir elevane motivasjon når dei er på Smiå. Motivasjonen dei bygger gir også synergieffekt resten av veka i ordinære timar på skulen og aukar skulenærveret.  

Vel framme ytst mot havet for å trekke linene tek vi ein tur om bord i sjarken til dei fire andre elevane. Etter kvart som lina kjem opp blir ein variert fangst eksponert. Her er det skate, kveite, sei og ein liten hai.  

– Denne karen har nok redusert fangsten for oss. Når store stimar av den er i nærleiken av lina skremmer den anna fisk bort, forklarer Gunnar medan han held opp ein hågjel som har svømt sin siste tur. 

Mellom fiskane som raskt må takast hand om av gutane lurer vi på om dagane på Smiå er som dei håpa på når dei søkte: 

– Ja, heilt klart. Å få gjere ting med nevane kombinert med ei god forklaring gir oss ei heilt anna forståing enn å berre lese om det. Og eg kjenner at vi veks når dei vaksne stoler på oss og gir oss meir og meir ansvar, reflekterer dei. 

Gripe for å begripe 

Lærarane ønskjer å pirre nysgjerrigheita til ungdomane. Sjølv om mange bur tett på havet, kan det å sløye ein fisk eller ferdast i båt vere på lang mental avstand.  

– Kanskje har vi mista noko vi bør finne att når det nære og handfaste i kvardagen har tapt terreng for sosiale media og andre fokus.  

Dei entusiastiske lærarane viser mellom anna til kronikken «Vi må gripe for å begripe»
skriven av pedagogisk psykologisk rådgjevar Elin Eika Bringa. Den tek pulsen på det Smiå forsøker å jobbe med. 

Elevane tek del i heile prosessane. Når temaet er fiske startar dei gjerne med å lage teine og egnar line som dei set ut saman med teinene. I etterkant følgjer sløying og frysing før dei på eit seinare tidspunkt koplar inn kompetansemål i mat og helse og lagar festmåltid. 

Sosial kompetanse 

Gruppene er sett saman av åttande-, niande- og tiandeklassingar. Det er tydeleg at eigarskap, stoltheit og ansvarskjensle veks godt fram gjennom samværet i gruppa. 

– Måten dei eldste deler erfaring, hjelper og viser ansvarskjensle er berre nydeleg smiler Jens Petter. Eg trur det handlar om oppleving av eigarskap, at alle vil gjere sitt for at Smiå skal vere ein bra plass.

Arenaen gir også rom for den gode samtalen og øving i sosial kompetanse gjennom dei ulike aktivitetane. No er det kun gutar i Smiå. Det er dermed eit mål å få med jenter også.  

– Vi trur det vil gi dei inspirasjon og bygge kompetanse på same måte som hos gutane. Det er også bra for det sosiale miljøet som i eitkvart arbeidsfellesskap, seier Jens Petter Kjøll og Gunnar Bentz Høgseth før dei må bidra med litt assistanse for å få ei teine med tre store humrar trygt over ripa. 

Drivkraft og tilrettelegging 

Vel tilbake på land reflekterer vi saman med rektor Heidi Falkhytten i eit skuleleiarperspektiv om kva som er verd å ta med seg for andre som vurderer liknande opplegg. 

– Vi er audmjuke for at vi er privilegerte i Aukra kommune. Sjølvsagt kostar det noko ekstra og ein må ha lokale, utstyr og båt tilgjengeleg. Men samstundes meiner eg viktigaste ressursen er drivkrafta til Gunnar og Jens Petter og at vi andre har lagt til rette og gått heilhjarta for tiltaket. 

No vil kommuneleiinga prioritere tiltaket i budsjettframlegget. For neste år ligg det mellom ann føre framlegg om innkjøp av kommunal bil til Smiå.  

– Med Smiå ligg Aukra kommune godt i forkant på å realisere den ferske «Stortingsmelding 34, Ein meir praktisk skule – betre læring, motivasjon og trivsel». Vi tek gjerne imot kunnskapsministeren og andre som vil sjå dette i praksis, seier Heidi Falkhytten entusiastisk. 

Våre hovedpunkter:

• Bedre grunnlag for tiltak: Registrene kan bidra til å forstå hvordan ulike tiltak fungerer, redusere sosiale ulikheter og sikre en målrettet bruk av ressurser. Dette gjelder spesielt for områder som spesialpedagogisk hjelp, tilrettelegging, og oppfølging av elever med høyt fravær.
• Fraværsregistrering: Et nasjonalt fraværsregister er avgjørende for å forstå mønstre som kan føre til frafall, og for å gi skolene verktøy til å sette inn tidlige og målrettede tiltak.
• Personvernsdilemmaer: Vi erkjenner at etableringen av slike registre kan utfordre barns rett til personvern, som er forankret i Grunnloven § 102 og FNs barnekonvensjon artikkel 16. Derfor er det helt avgjørende at registrene implementeres med strenge tiltak for datasikkerhet, anonymisering og tydelige grenser for hvordan dataene kan brukes. Dataene må kun brukes til forskning, statistikk og analyse, og aldri på en måte som kan identifisere eller skade enkeltindivider.
• Ingen merarbeid i skolen: Løsningene må være enkle å bruke og integreres i eksisterende systemer for å sikre at lærere og skoleledere slipper ekstra rapporteringskrav. Vi vet at arbeidsbelastningen i sektoren allerede er høy, og teknologien må støtte arbeidet, ikke gjøre det mer krevende.
• Barnets beste: Vi mener dette forslaget kan bidra til at ressursene treffer de barna som trenger det mest, og at tiltakene faktisk gir resultater. Dette er avgjørende for å sikre en inkluderende og rettferdig skolehverdag.

Skolelederforbundet støtter etableringen av nasjonale registre, men understreker viktigheten av å balansere behovet for bedre kunnskap med hensynet til personvern og skolens arbeidshverdag. Implementeringen må skje på en måte som gagner både barn og ansatte, og som sikrer at registrene blir et effektivt verktøy for en kunnskapsbasert utvikling av sektoren.

Tekst: Anders Ildstad
Foto: Trude Witzell 

Vi er i klasse 1ST2 på Atlanten videregående skole. Det åpne storhavet ligger og ruver rett utenfor klassevinduene og har gitt det passende navnet til skolen på Nord-Vestlandet. Men i dag er den mektige naturen i bakgrunnen. Det er nemlig tid for speeddate. Klassen er delt opp i grupper på fire, elevene sitter i ring med blikkontakt og fullt fokus på hverandre. Førsteårselevene Noha Hanzaoui, Frida Alfredsen, Solveig Sandvik og Tea Åsen plukker opp et kort med et spørsmål. 

Hvordan ville vennene dine beskrive deg? Spørsmålet går rundt bordet.  

– Pratsom … snill … omtenksom … morsom …  

Jentene plukker opp nye kort: Hvilket ord bruker du mest? Hva er det beste med stedet du har vokst opp på? Svarene leder til oppfølgingsspørsmål. Hva er det beste med å være forelsket? Jentene flirer. Praten går gradvis lettere, og elevene tør å dele mer. Kontaktlærer Ann-Kristin Mjøen setter seg ved bordet og lytter.  

Hvem har hatt en spesiell positiv påvirkning på deg i livet, og hvordan?  

– Bestemor. Hun er alltid der og passer på at alle har det bra, svarer Frida. De andre lytter oppmerksomt. Fridas omsorgsfulle bestemor har tydeligvis betydd mye.  

– Storesøsknene mine. De er greie mot andre og tør å være seg selv, svarer Noha. Det er tydelig at Noha har noen gode rollemodeller hjemme. 

– Lærerne mine har hatt en positiv påvirkning på meg. Uten dem hadde jeg ikke vært her, skyter lærer Ann-Kristin inn. 

Summingen av prat og latter blir stadig høyere inne på klasserommet til 1ST2. Elevene blir litt bedre kjent og litt tryggere på hverandre.  

Og nye relasjoner blir skapt. 

Relasjoner skaper trygghet 

Slike speeddater, som gjennomføres hovedsakelig på VG1 og VG2, kan virke som små og ubetydelige grep. Men samtaler i mindre grupper har vist seg svært verdifulle for å skape et godt og trygt miljø på Atlanten. Det mangeårige og systematiske arbeidet som rektor Trond Hjelle og Rune Nordhaug, avdelingsleder i Elevtjenesten, har stått i spissen for, har gitt tydelige resultater. Elevundersøkelsen for skoleåret 2023/24 viste at bare 1,4 % av elevene på VG1 opplevde mobbing – mot 5,3 % i Møre og Romsdal fylke og 6 % på landsbasis. Også på de to neste klassetrinnene er mobbetallet tydelig lavere enn på fylkes- og landsnivå. Og bare én elev – 0,4 % av elevmassen – sluttet på skolen i skoleåret 2023/24. Det samme tallet for fylket var 3,1 %. Nesten alle elevene fullfører og består den videregående opplæringen. 

– Vi tror disse tallene handler mye om det læringsmiljøet og de trygge rammene vi har på skolen. Og da blir mindre mobbing en naturlig konsekvens av dette, forteller Trond inne på kontoret.  

For på Atlanten er ikke det å bekjempe mobbing hovedfokuset. Det er en bieffekt av arbeidet med å skape et trygt læringsmiljø. 

– Vi gjør ikke dette arbeidet for å motvirke mobbing. Vi gjør det for å bygge et godt læringsmiljø slik at alle trives. Og så ser vi at det hjelper mot mobbing, forteller Rune.  

Lederne forklarer at arbeidet på skolen handler om å skape noe positivt, ikke fjerne noe negativt. 

– Vårt oppdrag er å få alle elever til å ha det bra og komme seg gjennom skolegangen. Vi skal skape trygge rammer og gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elevene. Og vi skal gi dem en god overgang fra ungdomsskolen slik at de finner seg til rette her. Dette er helt avgjørende for at de skal trives og ha det trygt, og ikke droppe ut av skolen.   

Det er tydelig at elevene på Atlanten trives. En av de viktigste byggesteinene i det vellykkede miljøarbeidet har vært skoleprogrammet VIP Makkerskap. Det startet som et lykketreff da Rune fikk en e-post for ni år siden.  

Vi har også et stort fokus på dette når vi rekrutterer nye lærere. Det er ikke nok lenger bare å ha de faglige kvalifikasjonene. Skal de lykkes i en klasse, må de etablere gode og profesjonelle relasjoner. (Trond Hjelle, rektor)

Trygghet gir læring 

– Vi merket endringer i elevgruppa. Noen elever tok med seg konflikter fra ungdomsskolen. Så da jeg en dag fikk en e-post med invitasjon til VIP Makkerskap, var det som vi vant 100 millioner i Lotto, forteller avdelingslederen i Elevtjenesten engasjert. 

Skolen startet med VIP Makkerskap i 2015, og programmet ga raskt resultater. Ni år senere er VIP Makkerskap etablert som et fast program på alle trinnene. Grunnprinsippet er enkelt: Elevene rullerer i makkergrupper i tre uker av gangen. Elevene blir tildelt faste sitteplasser og skriver under på en samarbeidsavtale. Gjennom faglige oppgaver og relasjonsoppgaver, deriblant speeddater, lærer de å samarbeide og kommunisere. Etter tre uker bytter elevene makkergrupper, lager nye samarbeidsavtaler og skaper nye relasjoner med nye elever. 

Atlanten har også innført verktøyet FuelBox, som er en boks med 170 spørsmålskort som elevene får utdelt under speeddatene. Personlige og verdibaserte spørsmål hjelper elevene til å trene på å prate sammen. 

– Elevene er ikke så flinke til å prate sammen lenger. Alt foregår på mobilen. Og det kan føre til mange misforståelser. Så vi måtte finne et verktøy for å bli bedre til å prate sammen. Det var slik vi innførte Fuelbox, forklarer Rune.   

VIP Makkerskap varer i utgangspunktet kun til høstferien. Men programmet har gitt så gode resultater at skolen har strukket det ut til å vare hele skoleåret.  

– Vi har sett at vi har bygd et utrolig godt læringsmiljø det første året. Men så er vi naive hvis vi tror at det har satt seg når elevene starter på VG2. Så da har vi videreført det vi kaller Fagmakker. Og da blir det mer fokus på å være en god kollega. Og så har vi Motivasjonsmakker på VG3, som handler om å motivere hverandre til å oppnå størst mulig læringsutbytte og faglige prestasjoner. 

– Hva skjer når det stadig dannes nye grupper? 

– Elevene blir godt kjent med alle. Enten har man sittet med noen, eller så har man vært i en makkergruppe med noen. Elever skaper relasjoner som igjen skaper trygghet og gode læringsvilkår. De bygger et fundament for at de vil hverandre godt, sier Rune, som får tilbakemeldinger fra elevene om at de synes det er trygt å samarbeide i makkergruppene. 

Skolen bruker mye tid og ressurser på skoleprogrammet. Men Rune mener det er verdt all innsatsen. 

– Hvis vi ikke klarer å skape de trygge rammene for elevene, klarer de ikke å lære så godt. Da vil de heller bruke mye tid og ressurser på å skape sin egen trygghetsfølelse. Og da klarer de ikke å ta til seg den faglige lærdommen de burde ha tatt til seg. 

Lærerne har en avgjørende rolle for at VIP Makkerskap skal lykkes. Det er læreren som setter sammen makkerne og makkergruppene. Nøkkelen er derfor systematikk og lojalitet. 

– Hvis en lærer tror han skal være snill og lar elevene få sitte hvor de vil, bryter man den tilliten og tryggheten som er etablert. Et suksesskriterium er derfor lojale lærere som følger systemet, sier Rune, og får støtte av Trond. 

– I lærerkollegiet har vi stort fokus på lojalitet. Vi har også et stort fokus på dette når vi rekrutterer nye lærere. Det er ikke nok lenger bare å ha de faglige kvalifikasjonene. Skal de lykkes i en klasse, må de etablere gode og profesjonelle relasjoner til en gruppe, sier Trond. 

Skoleledelsen er raskt ute med å hjelpe når elevene har behov for det, slik at de som faller utenfor, blir hjulpet litt ekstra og klarer å gjennomføre skolegangen. (Ole Henrik Løvold, elevrådsleder)

Lager samarbeidsavtale med russen 

Atlanten arrangerer også ulike sosiale tiltak og eventer som et ledd i å skape det gode skolemiljøet. Fire dager i uka blir alle elevene tilbudt gratis skolefrokost. Mange av elevene er hybelboere som har flyttet fra andre deler av fylket. Da gjør det godt å komme sammen på morgenen og spise et næringsrikt måltid mat. På kveldstid arrangerer skolen jevnlig Atlanten Social Club, et tilbud for elever som ikke er med på organiserte aktiviteter, og som byr på matservering og aktiviteter som brettspill, karaoke, quiz og rektors legendariske julebingo. Skolen samarbeider også med Frivillighetssentralen og den lokale kirka om ulike tiltak. Av og til blir også kjente foredragsholdere invitert for å holde foredrag om aktuelle temaer for ungdommer, for eksempel relasjoner, rus og ungdomshjernen. Skolen samarbeider også godt med foreldrene, som er organisert i et eget foreldrenettverk på VG1.  

For skoleledelsen er det også viktig å ha et tett samarbeid med russen.  

– I russetida kan det skje ting som fører til utestenging og utenforskap. Derfor lager vi en samarbeidsavtale med russen. Vi gir dem noen goder, og så får de noen forpliktelser, forteller Trond. 

Under russetida stiller skolen med et fellestelt til russen som de får hjelp til å rigge opp. Russen blir spandert russefrokost og -lunsj, og de får låne parkeringsplassen på skolen til overnatting. Og de som ikke ønsker å være russ, får tilbud om å kjøpe en genser som representerer skolen, til en rimelig pris. Russen får også arrangere presidentshow på skolen i forkant av russetida, og de får alle pengene fra flaskepanten som de kan bruke på aktiviteter under selve russetida. 

Til gjengjeld må russen signere en samarbeidsavtale med skolen som stiller noen krav. Russen forplikter seg blant annet til å arrangere fellesaktiviteter hvor alle skal bli inkludert. Bryter de avtalen, mister de godene. Trond opplever riktignok at russen støtter helhjertet opp om avtalen. 

– Vi ser en god effekt av avtalen vi har med russen. De respekterer avtalen og følger den lojalt, noe som gir mye mindre konflikter. 

Vi gjør ikke dette arbeidet for å motvirke mobbing. Vi gjør det for å bygge et godt læringsmiljø slik at alle trives. Og så ser vi at det hjelpermot mobbing.(Avdelingsleder i Elevtjenesten)

Er tett på det som skjer  

Det mangeårige miljøarbeidet på Atlanten har bydd på noen utfordringer. Skolelederne har løst dem ved å være tett på det som skjer.  

– Du kan ikke fikse dette med en visjon eller en tale på et foreldremøte. Nøkkelen er å følge opp i hverdagen. Man må bygge stein for stein, bruke tid og stå i det. Og så må man ha et støttesystem som fungerer. Det er tydelig definert hva kontaktlærerne skal gjøre, og hva Rune i Elevtjenesten skal gjøre, forklarer Trond.  

Rektoren mener et grunnprinsipp for å lykkes er å sette elevene først.   

– Vår jobb som skoleledere handler først og fremst om elevene. Vi hører på elevene, stoler på dem og tar dem på alvor, både i større og mindre saker, enkeltelev mot lærer. Vi stiller derfor store forventninger til oss som ledere og til lærerne. 

Rune forteller at grunnverdiene på Atlanten er inkludering, trygghet, samarbeid og det å være tydelig. Skolelederne har dermed et ansvar for å gå foran med å vise disse verdiene. 

– Når jeg mener at eleven er den viktigste personen, må jeg forfekte det i alt jeg gjør. Jeg må føle like godt for alle. Det gjelder relasjoner, verdier og personalbehandling. Vi som skoleledere må vise det vi står for. 

Tryggere enn på ungdomsskolen  

Det var skolens verdigrunnlag. Men hvordan opplever egentlig elevene hverdagen på Atlanten? Vi er tilbake i klasse 1ST2. Noha, Frida, Solveig og Tea kommer rett fra ungdomsskolen og har vært bare noen uker i samme klasse. Men de merker allerede det gode miljøet på Atlanten. 

– Jeg er overrasket over hvor kjapt vi blir kjent med hverandre. Jeg kjente ikke noen fra før, men føler vi har kommet veldig godt overens, sier Frida.  

– På ungdomsskolen var det mye splittelse i klassen, og ikke alle ble like mye sett eller inkludert. Jeg syns miljøet er bedre og mer åpent her, forteller Noha. 

– Hva synes dere om denne måten å jobbe sammen på?  

– Man kommer mye tettere på hverandre. Det blir lettere å støtte hverandre når vi allerede vet litt om hverandre. Og jeg føler meg tryggere på å delta i timen, sier Frida. 

– Jeg er tryggere nå enn før. Nå kan jeg si hva jeg vil, sier Tea. 

– Hvordan kan disse tiltakene være bra for elever som faller utenom? 

– Man kan bli bedre kjent med dem og det de liker å gjøre, mener Solveig. 

– Og så finner man felles interesser, legger Frida til. 

Kontaktlærer Ann-Kristin Mjøen forteller at makkergruppene tjener en tydelig hensikt. 

– I starten av skoleåret snakket vi om at klassen skal bli deres trygge havn i tre år framover. De blir viktige mennesker for hverandre. Derfor jobber vi systematisk med slike oppgaver for at elevene skal bli veldig godt kjent med hverandre. De lærer seg å prate sammen, og de blir kjent med både sine egne og andres verdier.  

– Fører det til et godt læringsmiljø? 

– Det er ikke kjekt å lære når man ikke kjenner seg trygg og ikke har det bra med dem man er sammen med. Men når elevene kjenner hverandre, blir de tryggere og tør å bidra i klassen. 

– Hvilken rolle har du som lærer i dette arbeidet? 

– Dette gir meg en mulighet til å bli kjent med hvem de er. Og så liker jeg selv å svare på spørsmålene de stiller. Da blir de bedre kjent med meg og blir tryggere på hvem jeg er. Og vi skaper relasjoner, sier Ann-Kristin. 

Kontaktlæreren ser tydelig den gode effekten av VIP Makkerskap og de andre miljøfremmende tiltakene.  

– Vi har et veldig godt miljø på hele skolen. Derfor er jeg kjempelojal til systemet her. De ordnede forholdene skaper en trygghet. For noen elever kan ha det vanskelig hjemme. Derfor vil jeg at de skal ha et trygt rom på skolen. 

Er som en stor familie 

Lenger borte i gangen ligger elevrådskontoret. Der treffer vi elevrådsleder Ole Henrik Løvold og leder i russestyret, Ingeborg Dønheim. Ingeborg, som er to år eldre enn elevene i 1ST2, fikk selv oppleve verdien av VIP Makkerskap da hun startet i første klasse. Ingeborg flyttet til Kristiansund på hybel fra distriktskommunen Halsa og kjente ingen.  

– VIP Makkerskap var et veldig fint tiltak som gjorde at jeg skled inn med en gang. Man blir så godt kjent med de fire man har på en makkergruppe. Og så rullerer man og blir kjent med alle.  

Ole Henrik mener VIP makkerskap bidrar til å forhindre utenforskap. 

– Vi er som en stor familie her på skolen. Her får vi et bånd til alle ansatte, fra lærerne til vaskedama. Man blir ivaretatt av alle. 

Elevrådslederen mener samarbeid i makkerskap legger gode betingelser for elevene.  

– Det blir tydelig hva man som skole ønsker å stå for og jobbe med. Og så er skoleledelsen raskt ute med å hjelpe når elevene har behov for det, slik at de som faller utenfor, blir hjulpet litt ekstra og klarer å gjennomføre skolegangen. 

Ole Henrik kjenner ikke til at det foregår mobbing på skolen. Og han mener det er svært viktig å forhindre at det oppstår. 

– De som blir mobbet, sliter kanskje fra før av. Og hvis det skjer på skolen, kan det være at de dropper ut eller havner på utsiden av sirkelen. Det er skummelt. Det kan ende med at de går ned en vei som ikke er bra. I verste fall kan det ende med at de tar sitt eget liv.   

Ingeborg forteller at russetida kan være den mest ekskluderende perioden på en videregående skole. Men lederen i russestyret tror at avtalen som russen har med skolen, gjør at alle føler seg inkludert.  

– Ingen gruer seg til russetida. Skolen stiller nemlig strenge krav til at det ikke skal være noen ekskludering. Alle skal få være med i en gruppe hvis de ønsker det. Og hvis noen bryter reglene skolen har satt, eller noen føler seg ekskludert, trekker skolen tilbake avtalen. Det kan skje under russetida også.  

– Hvordan opplever dere at skoleledelsen jobber med å skape et godt miljø? 

– Alt er hele tida i bevegelse for at ting skal bli enda bedre. Hvis lederne ser noen aktiviteter som engasjerer ekstra, fortsetter de med disse aktivitetene, forteller Ole Henrik. 

– Og det er et veldig fint lærermiljø. Lærerne kommer alltid og sier hei. De er veldig flinke til å følge opp ting, sier Ingeborg. 

–  Hvordan kan andre skoler lære av Atlanten? 

– Vi elever liker å ha trygge rammer. Så gjør en avtale med russen som setter krav til elevene, mener Ingeborg og får støtte av Ole Henrik. 

– Du skal være trygg på skolen, uansett hvor du er fra og hva du tror på. Så skap trygge rammer for elevene og ha respekt for andre, avslutter han. 

Eleven er viktigst 

Vi er tilbake på rektors kontor. Assisterende rektor Gøran Olsen har flyttet tilbake fra Trondheim og er fersk i stillingen. I Trondheim jobbet han på skoler med rekordhøye mobbetall. Gøran ble imponert da han kom til Atlanten og så hvordan det ble jobbet her. 

– Det ble gjort mye arbeid mot mobbing på de skolene jeg kom fra. Men ingenting fungerer før elevene lærer seg å være sammen på en god måte. Det som fungerer, er gode fellesskap som inkluderer, som gjør elevene trygge. Da må man lage et sosialt system som er trygt. Man kan ikke lage lovverk for det. Det går på holdninger og hvordan man jobber. Det som gjøres her på Atlanten, bør lyttes til, sier den assisterende rektoren.  

Han mener skolelederne på Atlanten har vært tro mot verdiene sine. 

– Her er eleven viktigst. Derfor starter alle tanker og vurderinger som er knyttet til skoledriften, med eleven. Dette tankesettet har Trond og Rune vært veldig lojale mot hele veien, fortsetter Gøran, som tror mange skoleledere kan lære av modellen på Atlanten.  

– Mange rektorer tenker de driver med verdibasert ledelse. Men det blir først virkelig når man tror på prosjektet og holder stand, også når man møter motstand. Da må man stå i verdiene sine og ha troen på at det er dit man skal.  

De gode tilbakemeldingene fra elever, foreldre og lærere gjør at arbeidet på skolen vil fortsette i samme kurs. Men skolelederne hviler ikke på laurbærene. 

– Vi har som mål å ha null prosent mobbing, sier Rune.  

Atlanten vil derfor jobbe med å skape en enda bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående skole. Skolen ønsker blant annet et tettere samarbeid med ungdomsskolene i distriktet. 

– Det kommer alltid nye elever, så vi må holde trøkket på systemarbeidet. Og så har vi fått noen nye øyne i ledelsen. De kan hjelpe oss å se om vi kan gjøre noen justeringer, sier Trond. 

For selv om det å bekjempe mobbing ikke er hovedfokuset på Atlanten, gir de lave mobbetallene en svært viktig og ønskelig effekt.  

– Konsekvensen av mobbing er brutal for dem som blir utsatt for det og for familiene som står oppi det. De som opplever mobbing, kan bli påvirket resten av livet. Så vi jobber knallhardt med noen få som har dratt med seg traumer fra ungdomsskolen. Vi kan hjelpe dem slik at de kommer seg videre, og kan begynne på videre utdanning, avslutter Rune Nordhaug, avdelingsleder i Elevtjenesten ved Atlanten videregående skole.