Endringer i opplæringstilbud i de videregående skolene engasjerer. Skolene jobber for å bevare egne tilbud, gjerne nisjetilbud som koster litt mer og har færre søkere enn andre tilbud. Politikerne jobber for gjennomslag for sin politikk. Elevene/ ungdommene kjemper for framtiden sin. Ungdommen ønsker gode valgmuligheter og å beholde bredde i skoletilbud, samt slippe lang daglig reisevei eller måtte bo på hybel for å få den videregående opplæringen de ønsker og trenger. Det er klart som glass at ikke alle stemmer kan vinne i disse kampene.
I løpet av høsten har vi sett ungdommene engasjere seg i disse sakene. De har tatt i bruk sin kompetanse i hvordan de kan påvirke politiske beslutninger. De har skrevet leserinnlegg til media, møtt opp på politiske møter, snakket med politikerne, sågar har noen gått i demonstrasjonstog. Ungdommene har drøftet saker i sine Ungdomsråd, Fylkesting eller Fylkesråd, alt etter hva fylkeskommunene har valgt å kalle disse rådgivende organene. Saker som angår elever og ungdom i fylkeskommunen skal ungdommene få uttale seg om, og det har de gjort i disse sakene. I noen av fylkeskommunene har vedtak blitt gjort uten at råd fra ungdommen ble tatt til følge. I andre fylkeskommuner tas avgjørelser nå i desember. Der er det heldigvis ikke for sent å la elevenes stemme bli tillagt vekt.
Mitt ønske for desember og de kommende årene er at skoleledere og skoleeiere/politikere tillegger elevstemmene mer vekt i viktige avgjørelser som tas. Elevstemmene er aller viktigst å lytte til når det gjelder deres eget læringsutbytte og skoletilbud for fremtiden, og ikke bare når det kommer til utvalget i kantina og innkjøp av utstyr til fritidsaktiviteter. Vi voksne må være vårt ansvar bevisst ved å lære de oppvoksende generasjoner at det lønner seg å delta i de demokratiske prosessene.
Teks: Camilla Qvistgaard Dyssel
Foto: Jacob Nielsen
Ved Hummeltofteskolen, som ligger i forstaden Virum, halvannen mil nordøst for København, tar de matematikkundervisningen på alvor. Tre ganger om året samles alle de 20 matematikklærerne ved skolen i et felles klasserom. En av dem underviser elevene i matematikk, mens resten av lærerne ser på.
Det kan kanskje høres ut som en voldsomt overdrevet ressursbruk for en enkelt undervisningstime, men samlingen har et større formål enn elevenes læring. Formålet er å skape et faglig fellesskap mellom lærerne, slik at de kan få snakket sammen om faget og at lærerne skal utvikle og forbedre egen didaktikk.
Metoden som i Norge kalles for Lesson study, og lektionsstudier i Danmark, er relativt tidkrevende. Før samlingen har fire lærere samarbeidet i åtte timer for å forberede undervisningen, og i etterkant bruker alle matematikklærerne tid på å evaluere den.
– Det krever mye ressurser. Vi må prioritere det både med hensyn til tidsbruk og økonomi, og vi hadde ikke gjort det hvis vi ikke visste at det var verdt det, sier rektor Dorte Wilms.
Vi kan skalere opp og ned avhengig av hva vi har av tilgjengelige ressurser, men vi skal under alle omstendigheter fortsette med å jobbe med Lesson studies, sier rektor Dorte Wilms og nestleder Peter Bjerregaard. (Foto: Jacob Nielsen)
I første omgang gir metoden et sterkt faglig fellesskap og en mulighet for å utvikle seg, mener lærer og matematikkveileder Klavs Voigt Pedersen.
– Det høres kanskje rart ut at mattelærere ikke snakker så mye sammen om matematikk til vanlig, men det gjør man faktisk ikke. Men når vi planlegger og evaluerer timene sammen, da sitter vi og nerder om matte og det styrker oss faglig, sier han.
Forbedrede resultater
Og når lærerne utvikler seg faglig, kommer det elevene til gode, mener Dorte Wilms.
– Når lærerne jobber med Lesson studies, da jobber de med kjerneoppgaven sin. Det handler om å skape en kultur hvor man snakker om fag og utvikler sin didaktikk. Det er et motsvar til mye av det som ellers skjer når vi er samlet. Det handler om fordypelse, ro, å fokusere på faget og på elevenes utbytte og forståelse.
Hun understreker at man alltid skal være forsiktig med å utpeke en enkelt årsak som forklaring på forbedrede elevresultater, men hun er overbevist om at lesson studies har hatt en gunstig innvirkning.
– Når vi sammenligner elevenes avgangsprøver nå, med for ti år siden, har de blitt bedre. Det er selvfølgelig variasjoner mellom årganger og klasser, og det kan være mange ting som bidrar, men nå når jeg har hatt mulighet til å følge dette arbeidet i ti år, så er jeg slett ikke i tvil om at det har effekt på elevene.
Nødt til å gjøre noe sammen
På Hummeltofteskolen prioriteres matte-nerdene. Tre ganger i året møtes alle de 20 matematikklærerne i samme klasserom. En underviser og de andre ser på, og etterpå bruker alle lærerne tid på å evaluere undervisningen sammen. (Foto: Jacob Nielsen)
Skolens særlige innsats for å utvikle matematikkundervisningen startet for ti år siden, da matematikkveileder Jens Hareskov Christensen konstaterte at elevene klarte seg dårligere i de nasjonale testene enn det han mente var mulig.
Noe måtte gjøres, og det var ikke tilstrekkelig å snakke om det på møtene. Det vare en situasjon som krevde en felles innsats av matematikklærerne.
– Det er vanskelig å utvikle seg når man står alene i klassen og det skjer veldig mye, sier han.
I første omgang begynte skolens matematikklærere å bruke teamtiden på å observere hverandres undervisning for å få inspirasjon, og i 2015 ble skolen modellskole i matematikk i et forskningsprosjekt om lesson studies.
Studien ble gjennomført av Jacob Bahn, som den gang var fagkonsulent i kommunen og arbeidet med en PhD om emnet. Det gjorde at skolen i en periode fikk tilført ressurser for å arbeide med lesson studies. Jens Hareskov Christensen og Klavs Voigt Pedersen fikk begge en fasilitatorutdannelse, slik at de selv kunne styre prosessen, og det ble blant annet gjennomført konferanser med besøk fra Japan.
– Vi visste godt at pengene ikke ville være der for evig, så vi snakket helt fra starten av om hvordan vi kunne fortsette på egen hånd, sier Klavs Voigt Pedersen.
I dag står de to fasilitatorene selv for gjennomføringen. Omtrent halvparten av skolens matematikklærere er med på å planlegge en lesson study i løpet av et år. Det blir gjennomført tre lesson studies, som samtlige lærere deltar på.
Klavs Vogt Pedersen er en av de to matematikklærerne ved skolen som er utdannet fasilitator for Lesson study. Det gjør at skolen selv kan drive utviklingsarbeidet etter denne metoden, noe som har vært viktig for at de lykkes. Den andre fasilitatoren er Jens Hareskov Christensen. (Foto: Jacob Nielsen)
Viktig at alle er med
Det er obligatorisk for matematikklærerne på Hummeltofteskolen å delta på de tre lesson studies som gjennomføres i løpet av året. For utviklingsarbeidet har størst effekt når alle er med, mener Dorte Wilms.
– Vi har i mange år vært klar over at det å sende en enkelt lærer alene på et kurs, det har ikke så veldig stor verdi. Det er når vi gjør det sammen, at det for alvor skjer en utvikling. Til gjengjeld er det frivillig om lærerne selv vil gjennomføre en undervisningstime foran kollegene eller bare observere.
– Det kan være skremmende å skulle undervise med tilskuere, hvis man har vært vant til å undervise alene i 30 år, så det er det ingen som skal tvinges til. Man får også utbytte av å observere, forklarer Jens Hareskov Christensen.
Selv om noen lærer velger å ikke gjennomføre undervisningene, er de aller fleste med på å planlegge og evaluere dem, forteller assisterende rektor Peter Bjerregaard.
– Som lærer er det attraktivt å være en del av et faglig fellesskap og jeg merker tydelig at de er motivert for dette. For meg var det en milepæl da en lærer fortalte at han hadde søkt seg til denne skolen på grunn av dette. Det er jo kamp om lærerne, så det er bra at det styrker våre rekrutteringsmuligheter.
En ny kultur
Hummeltofteskolen har ikke spesielle ambisjoner i matematikk i forhold til andre fag, og det er kun avsatt et begrenset antall timer utover den alminnelige team-tiden til dette arbeidet. Når det er nettopp i matematikk at lesson studies blir brukt, så er det fordi lærerne hadde et ønske og en idé om det, forklarer Dorte Wilms.
– Hummeltofteskolen har ikke satt seg som mål å bli en matematikkens høyborg. Lesson studies er innført i matematikk fordi det var her det ga mening. Det er vokst frem nedenfra og så har vi i ledelsen grepet ideen. Det som kommer nedenfra, og som ledelsen også kan se er en gode idé og støtter, er ofte det som blomstrer aller best. Det er mange veier til god undervisning. Som leder er det viktig å fornemme hvem som har kompetanse til å bli veiledere, som har oversikt over faget og gjennomslagskraft i kollegagruppen, slik at flere får lyst til å være med.
Det står stadig ”Lesson studies” i Hummeltofteskolens skjemaer, og det vil det fortsette å gjøre, er både lærere og ledelsen enige om.
– Vi kan skalere opp og ned ressursbruken, avhengig av hva vi har mulighet for, men vi skal under alle omstendigheter fortsette å arbeide med dette, sier assisterende rektor Peter Bjerregaard.
Dorte Wilms supplerer.
– Grunnen til at vi har lykkes med dette, er at vi har fortsatt å gjøre det over lengre tid. Når man skal implementere noe nytt, da tar det tid. Det er slik det blir en del av kulturen. Man må ikke tro at: Dette gjør vi i ett år og så kan vi det. Det er et vedvarende utviklingsarbeid.
Skoleledere er sentral rolle i utviklingen og innovasjonen av utdanning. De er avgjørende for å støtte lærere og ansatte. Å få til gode og spennende skoler krever sterk og visjonære rektorer og ledelse. Å investere i ledelse er en effektiv måte å forbedre utdanningsmålene på.
ESHA understreker den avgjørende rollen skoleledere har for å sikre kvalitet og trygghet for våre barn, samt i støtten til lærere og ansatte. Brevet ble vedtatt i ESHAS møte i oktober og blir sendt til politikere i de europeiske land.
I brevet fremhever Skolelederforbundet og ESHA sju områder som nå krever politisk handling:
Satse på profesjonell utvikling: Det er nødvendig med profesjonelle utdanningsprogrammer, der en sikrer finansiering slik at skoleledere kan delta i etter og videreutdanning. Dette er nødvendig for å styrke lederegenskaper, pedagogiske kunnskaper og organisatoriske ferdigheter.
Klare rolledefinisjoner og støttestrukturer: Etablering av tydelige rollebeskrivelser og robuste støttestrukturer for å redusere administrative byrder og gi nødvendige ressurser for effektiv ledelse.
Rekrutterings- og retensjonsstrategier: Utvikling av omfattende strategier for å tiltrekke og beholde kvalifiserte ledere, inkludert trygge, gode lønninger, karrieremuligheter og anerkjennelse av lederrollen.
Fokus på balanse mellom arbeid og fritid: Initiativer for å regulere arbeidstiden, fremme trivsel og forhindre utbrenthet gjennom tilgang til lederstøtte og ressurser.
Samarbeidsmodeller for styring: Fremme samarbeidsmodeller som involverer interessenter i beslutningsprosesser, styrke samarbeidet mellom skoler, lokalsamfunn og utdanningsinstitusjoner, og sikrer ansvarlighet og åpenhet i ledelsespraksis. Kommunene må bli en medspiller som har et godt og profesjonelt apparat som støtter opp under skolen.
Håndtering av demografiske utfordringer: Implementering av målrettede strategier for å tiltrekke ledere til regioner med mangel på kvalifiserte kandidater, samt støtte mangfolds- og inkluderingsinitiativer for å sikre lik tilgang til ledermuligheter.
Omfavnelse av innovasjon og digitalisering: Tilby opplæring og ressurser for å effektivt utnytte teknologi til administrative oppgaver, kommunikasjon og profesjonell utvikling, samtidig som man sikrer en balansert tilnærming som prioriterer menneskelig kontakt og pedagogisk kvalitet.
Skolelederforbundet understreker viktigheten av dialog og samarbeid med politiske beslutningstakere på regionalt og nasjonalt nivå for å styrke utdanningsledelse i Norge. Forbundet oppfordrer politikerne til å vurdere og implementere disse anbefalingene for å fremme potensialet til hver enkelt elev og forme en lysere fremtid for kommende generasjoner.
– God ledelse og godt lederskap i både skole og barnehage er avgjørende for å ruste fremtidens skole til å møte de utfordringene som ligger foran oss, sier Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet.
Skolelederforbundet understreker at man må tenke langsiktig og helhetlig i dette arbeidet og at ledelsesperspektivet må være sentralt. God ledelse er nøkkelen til å skape en felles forståelse av skolens mål, fremme en inkluderende kultur og sørge for at alle medarbeidere aktivt bidrar til barn og unges læring og utvikling.
I en tid der både skole og barnehage opplever kutt og innsparinger, er det viktig å påpeke at omstilling er nødvendig, men vi må tydelig være i mot endringer som svekker vår evne til å utføre samfunnsoppdraget. Skolelederforbundet støtter også at utvalget er bredt sammensatt, slik at ulike sider ved skolens samfunnsmandat kan belyses.
– Vi deler regjeringens intensjon om å skape en skole som styrker elevenes læring og trivsel, men Skolelederforbundet advarer mot manglende rammer og ressurser. Uten tilstrekkelige ressurser kan verken elever, lærere eller skoleledere få de nødvendige verktøyene for å lykkes. Sier en tydelig forbundsleder.
I Skolelederforbundets høringsinnspill til Meld. St. 34 «En mer praktisk skole» ble det understreket viktigheten av at skolens samfunnsoppdrag ikke må gå tapt i en tid med store endringer og utfordringer. Meldingen setter forventninger til lokale kvalitetsutviklingsprosesser som skal støtte elevenes læring og trivsel i tråd med opplæringsloven og skolens verdigrunnlag.
Skolelederforbundet er invitert til å delta i utvalgets referansegruppe.
Endringer i opplæringstilbud i de videregående skolene engasjerer. Skolene jobber for å bevare egne tilbud, gjerne nisjetilbud som koster litt mer og har færre søkere enn andre tilbud. Politikerne jobber for gjennomslag for sin politikk. Elevene/ ungdommene kjemper for framtiden sin. Ungdommen ønsker gode valgmuligheter og å beholde bredde i skoletilbud, samt slippe lang daglig reisevei eller måtte bo på hybel for å få den videregående opplæringen de ønsker og trenger. Det er klart som glass at ikke alle stemmer kan vinne i disse kampene.
