Måned: desember 2024

Stig Johannessen, forbundsleder

De siste årene har vist oss hvor viktig ledelse er for å skape gode lærings- og oppvekstmiljøer. Det er du som leder som sikrer samspillet mellom de ulike profesjonelle fellesskapene, lærernes undervisningskvalitet og rammene for barn og unges utvikling og læring. Likevel vet vi at ressursene ikke strekker til, og at kravene fra ulike hold ofte utfordrer din mulighet til å fokusere på kjerneoppdraget. Dette er en situasjon som vi i Skolelederforbundet tar på største alvor.

Derfor står følgende saker øverst på vår politiske agenda for 2025:  

• Styrking av kommuneøkonomien for å sikre at skole- og barnehageledere har tilstrekkelige handlingsrom og ressurser til å utføre sitt oppdrag på en forsvarlig måte.  

• Bedre støttesystemer og tilgang til nødvendig kompetanse rundt elever, lærere og ledere, slik at vi kan skape en utviklingsarena som er faglig forsvarlig. 

• Økt lokalt handlingsrom – tillit er når det lokalt skapes handlingsrom for å tilpasse og skape gode løsninger som møter lokale behov. 

• Et lederløft som inkluderer bedre tilbud om etter- og videreutdanning, samt forbedring av lønns- og arbeidsvilkår for ledere i skole og barnehage.  

Jeg vet at ansvaret som ligger på dine skuldre er stort, og jeg anerkjenner den innsatsen du legger ned hver eneste dag for å gjøre en forskjell. Derfor vil Skolelederforbundet fortsette å arbeide utrettelig for å styrke rammevilkårene rundt deg som leder. 

La oss bruke julen til å hente ny energi, og la 2025 bli året hvor vi sammen setter tydelig fokus på hva som skal til for at skole- og barnehageledelse skal ha rammevilkår som er i tråd med de forventningene samfunnet har til oss.  

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år! 

Dersom du gikk glipp av webinaret, har du muligheten til å se det her:

Litt mer om webinaret:

Pensjon kan virke fjernt, men valgene du tar i dag har stor betydning for din økonomiske frihet i fremtiden.

Du påvirker selv hva du har å rutte med den dagen du ikke lenger er i jobb. Derfor er det viktig å starte pensjonssparing tidlig. Husk at selv små beløp kan vokse seg store over tid. Det viktigste er at du kommer i gang med sparingen.

Stig Johannessen, forbundsleder

Kommunenes økonomi spiller en avgjørende rolle i å kunne møte de omfattende utfordringene i oppvekst- og utdanningssektoren. Barnehager, skoler og voksenopplæringsinstitusjoner har ansvar for å gi barn, unge og voksne nødvendig kunnskap og ferdigheter til å delta i samfunnet som demokratiske borgere. Samtidig står samfunnet overfor betydelige utfordringer som klimaendringer, sikkerhetspolitiske utfordringer, økt polarisering og behovet for å skille fakta fra desinformasjon.

Jeg har fire områder jeg mener er viktige for at politikerne skal gi oss det handlingsrommet vi trenger:

1. Samfunnsoppdrag:

Samfunnsoppdraget har en tendens til å utvides, noe som gjør det vanskeligere for lærere og ledere å fokusere på sitt kjerneoppdrag.

Nye samfunnsutfordringer resulterer ofte i flere oppgaver for barnehager og skoler, noe som reduserer handlingsrommet for god faglig og pedagogisk ledelse. Å sikre at elever fullfører utdanningen er et av de mest effektive forebyggende tiltakene mot dårlig helse, kriminalitet og sosial ekskludering.

2. Økonomisk handlingsrom og ressurser:

For at barnehager og skoler skal kunne utvikle og fremme læring og utdanning som gir nødvendig kunnskap og ferdigheter, må kommunene ha tilstrekkelige rammebetingelser og økonomisk handlingsrom.

Dette er avgjørende for å kunne etterleve lovverket og sikre at det er mulig å rekruttere og beholde kvalifisert personale. Uten tilstrekkelige midler kan ikke kommunene oppfylle sitt samfunnsoppdrag effektivt.

3. Økende arbeidsbelastning og behov for bedre arbeidsforhold:

En stor andel barnehage- og skoleledere sier de synes de har en jobb som er svært givende, men opplever også en høy arbeidsbelastning som kan gå på helsa løs.

Forholdene må forbedres for å sikre balanse mellom oppgaver, tilgjengelig tid og kompensasjon. Dette er nødvendig for å gjøre lederstillingene attraktive og kunne rekruttere de beste lederne til de viktigste jobbene i samfunnet.

4. Detaljstyring vs tillitsreform:

Innen oppvekstsektoren opplever vi en stadig økende detaljstyring som begrenser autonomien til barnehage- og skoleledere.

Detaljstyringen reduserer muligheten til å ta ansvar og utøve lederskap. For at vi skal kunne å løse samfunnsoppdraget på en god måte, er det viktig at politikere og myndigheter viser lederskap ved å beskytte barnehagen og skolens oppdrag, avstår fra økt detaljstyring og sikrer rammer som gir oss det nødvendige handlingsrommet.

For å møte disse forventningene og utfordringene i oppvekstsektoren, trenger kommunene kompetanse til å lede sektoren, økonomiske ressurser og et system som gir skoler og barnehager nødvendig autonomi og handlingsrom. Dette vil muliggjøre rekruttering og sikre at kompetent personale beholdes, samt forbedre arbeidsforholdene for ledere og øvrig personale.

Kun gjennom disse grepene kan vi fokusere på barnehagens og skolens kjerneoppdrag til beste for barn og unges læring.

I denne utgaven kan du også lese et intervju med barnehagestyrer Anne Gundersen, som ble den første som ble tildelt Skolelederforbundets Viktigste Leder-pris: – Vi jobber med barn, ikke med ting. Vår viktigste jobb er å sørge for at barna har det bra og ivareta deres behov for omsorg, lek og læring. Min jobb er å sørge for at vi lykkes med det, sier hun i intervjuet.

Trygghet, mestring, motivasjon og glede over å lære nye ting står i fokus for læringsarenaen «Smiå» på Gossen i Aukra kommune. Etter halvannet års drift kan ansatte og elever se tilbake på mange gode læringsopplevelser. Hva de gjør og hvordan, kan du lese om i reportasjen Bygger mestring, motivasjon og framtidskompetanse gjennom praktisk læring.

Det er en sammenheng mellom elevenes leseferdigheter og skoleledelsens støtte. Det kan du lese mer om i artikkelen Skoleledere skal hjelpe elever til å lese mer. 

Hva bør skoleledere være oppmerksomme på når de prøver å engasjere medarbeidere til å lede utviklingsarbeid? Det kan du få nyttige svar på i artikkelen Lærere som ledere av utviklingsarbeid. Fagartikkelen er skrevet av Bjørn Bolstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Dorothea Blix og Sigrun Bones Olsen

Skoleledelse er en jobb som innebærer store emosjonelle krav til utøveren. En skoleleder skal både lede ansatte som driver relasjonsarbeid, og inngå i og lede i nettverk av relasjoner, og mennesker man kommer tett på over tid. Jobben krever mye av den enkelte når det kommer til selvledelse og regulering av egne emosjoner, og evne til å håndtere mange roller samtidig – medmenneske, kollega, veileder, diplomat, representant, sjef og dommer. Dette kan være vanskelig arbeid der manglende støtte eller mestring kan gjøre at man stiller spørsmål ved egen arbeidssituasjon. Samtidig er dette arbeidet kanskje det aller viktigste for å få til god ledelse, og med det gode skoler og utdanningstilbud. Hva trenger skolelederen for å klare å håndtere og stå i dette krevende arbeidet?

Veiledning av pedagogisk personale

Som pedagogisk leder i skolen er en av de sentrale oppgavene å veilede pedagogisk personale i møte med elevene og i det faglige arbeidet. En skoleleder er oftest nærmeste leder for mellom 15 og 20 ansatte, og blant disse har vi de som skjøtter jobben godt og noen ganger vil lufte ideer til faglig og pedagogisk arbeid, og så er det ansatte som har behov for mer veiledning: Spekteret går fra den usikre læreren som trenger tett støtte for å finne og stole på de gode løsningene, til den påståelige som har alle svarene, og der vår oppgave er å veilede når vi ser at undervisningen eller vurderingsarbeidet ikke er i tråd med læreplaner eller skolens mål. Det krever tålmodighet: balansen mellom å gi veiledning som fører fram, bygge forståelse hos den ansatte hvorfor endringene må til og samtidig passe på at elevene har et trygt læringsmiljø, er både kompleks og meget tidkrevende.

Og vi leder mennesker: Lærere som står i klasserommet, som må takle å bli utfordret og provosert, som må forholde seg til unge menneskers emosjoner, står vanligvis trygt i det når ting i livet går bra. Når de ikke gjør det, er nærmeste leder ofte en av de viktigste støttepersoner. En ansatt kan oppleve samlivsbrudd, egne barn som strever, sykdom i familien eller kjærlighetssorg, der vi er den som lytter og kan bli tildelt rollen som coach eller venn. Med litt erfaring er det mulig å komme med trøstende ord og forståelse. Som leder må vi likevel sørge for at private situasjoner kan håndteres uten at den påvirker jobben. Når den likevel gjør det og vi ser at læreren ikke klarer å ivareta sin rolle overfor elevene, må vi både si fra og veilede. Det vi sier da kan være tøft å høre, og kan gjøre situasjonen enda mer kompleks å følge opp.

Håndtering av personlige kriser blant ansatte

Noen ganger skjer ting veldig uventet, og en ansatt som plutselig mister sin livspartner eller sitt barn, blir kastet inn i en av de største krisene et menneske kan oppleve. Opp i den menneskelige omsorgen håndterer vi de praktiske tingene og blir den som svarer på et bredt spekter av spørsmål, som strekker seg fra velferdspermisjon til hvordan en skal håndtere sorg og informasjon til kolleger. Vi er den som tar imot spørsmålene, svarer ut det vi kan, påtar oss praktiske oppgaver som må håndteres der og da. Og vi kjenner på våre egne emosjoner: egen opplevd sorg, empati med den ansatte, med familien, alt som strømmer på når krisen rammer, og må settes til side der og da.

En ting er å håndtere en enkeltperson og egen relasjon til denne, noe annet er å lede mellom relasjoner. Hva når det tverrfaglige arbeidet skjærer seg fordi det ene fagets lærere mener det er umulig å få til vurdering med opplegget det andre fagets lærere har lagt opp til? Eller når kontaktlærerne i klassen ikke trives sammen og ikke får til å samarbeide? For å drive fagarbeid og faglig utvikling må skolelederen utvikle god relasjon til ulike team og fagfellesskap, og noen ganger megle og være diplomat mellom motsetninger og motstridende ønsker. Noen ganger er relasjonene også på ulikt nivå og med ulikt styrkeforhold, som ved konflikt mellom en lærer og en elev. Da skal leder både ivareta egen arbeidsgiverrelasjon til en ansatt, og en elevs relasjon til egen skole – kanskje til og med relasjon til skolen som konsept. Overfor foresatte kan skolelederen bli en representant for skoleverket som helhet, og ikke bare seg selv som leder på denne lokale skolen. Hvilken hatt, maske og rolle kreves da?

Selvregulering og emosjonell kontroll

Å gå inn i den rette rollen i en gitt situasjon krever at vi regulerer våre egne emosjoner i svært stor grad. Og det vi må gjøre uansett dagsform. Noen av oss har emosjonene mer på utsiden enn andre, men alle kjenner vi en første reaksjon. Når denne reaksjonen er omsorg, empati eller sorg, hjelper den å forstå, og vi må bruke det som bakteppe til å fortsatt la den vi leder være sentrum av oppfølgingen. Når emosjonen vår er sinne, frustrasjon eller vi kjenner at vi blir satt helt ut av en anklage, er det en krevende balansegang å ikke gå rett i forsvar.

Å lytte ut når vi koker innvendig eller kjenner at kroppen begynner å skjelve, krever en stor grad av selvkontroll. Når vi går i den vanskelige samtalen, kan vi forberede oss med et manus, med en samtale med en kollega i ledergruppa og ved å kjenne temaet for samtalen. De tøffe situasjonene er de som kommer uventet, der en sint ansatt eller forelder ringer eller samtalen tar en uventet vending. De fleste av oss har nok opplevd dette, og flere av oss har også feilet på selvkontroll. Å trene på egne reaksjoner er kanskje det viktigste: kjenne tegnene og eget reaksjonsmønster er avgjørende for å styre seg selv når vi egentlig kjenner at vi blir helt satt ut. Å gå helt inn i rollen, og på det viset gå til en viss grad ut av oss selv, er med på å holde den andres sinne på avstand. Hvor er arenaen og kompetansen til å trene på dette?

I spalten vår i forrige nummer av Skolelederen tematiserte vi at skolelederutdanning i større grad må gi kompetanse og trening til de praktiske oppgavene vi står overfor. Dette gjelder også relasjonsarbeid og de emosjonelle kravene en skoleleder møter. Dette området er kanskje det mest altomfattende og krevende ved en skolelederjobb, og bør ha stor plass i skolelederutdanninger. Også her trenger vi ikke bare teoretiske perspektiver, men også å forberedes og øve i praksis på dette.

Vi trenger støttende strukturer

Et annet aspekt er den støtten skolelederen får i hverdagen når det gjelder krevende relasjonsarbeid. Lederteamet på skolen er en viktig arena – og krever evne til å bygge trygge team som kan ivareta og trene hverandre. Støtteapparatet av merkantile funksjoner som kan avlaste og bistå i krevende saker er også viktig – for eksempel en kompetent og støttende HR-avdeling hos skoleeier. Skoleeier er en viktig aktør som kan bidra med både støtte og kompetanse, og være del av et utvidet lederteam for skolene og skolelederne. Og til sist – å ha rammer og ressurser nok til at skolelederjobben ikke blir en utmattende øvelse som skoleledere forlater for å berge seg selv. God lederkompetanse, støttende strukturer og tilstrekkelige lederressurser er en investering i skoleledere som skaper godt fungerende skoler.

På Kuben videregående skole har elevene deltatt i demokratiprosjektet Involve To Evolve, som undersøker hvordan lærere og elever ved tre skandinaviske storbyskoler forstår og jobber med demokrati, medborgerskap og elevinvolvering. Assisterende rektor Axel Aubert deler innsikt om skolens mangfoldige miljø og deres arbeid med prosjektet.

Av advokat Christian Lohne Aanes, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet

I ny opplæringslov er bestemmelser som naturlig hører sammen i samme kapittel. Det er vesentlig at loven er oversiktlig og klar når den regulerer rettigheter og plikter for en så heterogen gruppe som elever, lærere og foresatte.

Hva er nytt?

Den nye opplæringsloven viderefører i det vesentlige tidligere regler. Loven regulerer de samme områdene som tidligere – grunnskole og videregående skole.  Selv om loven i det vesentlige viderefører den gamle, er det gjort presiseringer og tydeliggjøringer i stor grad. I proposisjonen til opplæringsloven er det presisert når det er tale om presiseringer av gjeldende rett, og når bestemmelsen representerer en endring.

Det er flest endringer innen videregående skole. Retten til videregående opplæring er utvidet, ved at retten til opplæring gjelder helt frem til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dagens begrensing på tre år gjelder dermed ikke lenger. Elevene som ikke består, får derfor en rett til opplæring frem til de faktisk består.

Elevens rett til omvalg er styrket. Tidligere kunne elevene bare foreta ett omvalg, noe som var upraktisk for ungdom som gjerne ikke visste hva de ville bli og angret seg. I ny opplæringslov vil elevene få en ubegrenset rett til omvalg frem til de er 19 år.
I tillegg til retten til omvalg, vil elevene ha rett på yrkesfaglig rekvalifisering for de som har studiekompetanse eller yrkeskompetanse fra før. Dette innebærer at eleven som er elektriker kan bli snekker i tillegg, og at en som har studiekompetanse kan ta yrkesfag i tillegg.

Oppfølgingen av elevene styrkes

I den nye loven er det nedfelt en plikt for fylkeskommunen til å sørge for en trygg og god overgang fra ungdomsskole til videregående skole. I forrige opplæringslov gjaldt plikten kun overgangen fra barnehage til grunnskole. Skoleeier har også fått en lovfestet plikt om å følge opp elever med fravær.

Elevens rettigheter er blitt tydeliggjort

I ny opplæringslov skal hva som er best for eleven være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser og handlinger som angår eleven. Tidligere var elevperspektivet forankret i regelverk utenfor opplæringsloven. Formålet med å få hensynet til elevens beste inn i opplæringsloven, er å øke bevisstheten og etterlevelsen av prinsippet om elevens beste.

Prinsippet om elevens beste etter opplæringsloven går lenger enn Grunnloven og barnekonvensjonen, da opplæringsloven viser til «elevens beste», ikke «barnets beste». Prinsippet om elevens beste vil derfor gjelde også etter at eleven er fylt 18 år, i motsetning til prinsippet om barnets beste etter Grunnloven og barnekonvensjonen.

Hensynet til elevens beste skal være et grunnleggende hensyn, men ikke nødvendigvis et avgjørende hensyn. Andre hensyn kan være så tungtveiende at hensynet til eleven må vike, men det skal mye til da hensynet til eleven skal gis stor vekt.

Videre er eleven gitt en eksplisitt rett til medvirkning i alt som gjelder dem etter loven. Meningene til barnet skal tillegges vekt etter alder og modenhet.

Nytt kap. 12 om elevenes skolemiljø (Tidligere Kap. 9A)

Krenkelsesbegrepet er blitt tydeliggjort i ny opplæringslov. Tidligere ble elevenes subjektive oppfatning tillagt stor vekt. Det er presisert i proposisjonen til ny opplæringslov at krenkelsesbegrepet er objektivt, og at elevens subjektive oppfatning skal inngå i en helhetsvurdering av om det foreligger en krenkelse.

Fjernundervisning

Det har kommet til nye regler om fjernundervisning som åpner opp for mer bruk av fjernundervisning sammenlignet med tidligere. Formålet med bestemmelsen er å gi elevene fagtilbud som elevene ellers ikke ville fått. Det er ikke den type fjernundervisning som det var under koronapandemien det åpnes for. Elevene skal som hovedregel være samlet i et klasserom på skolen, mens læreren skal gi undervisning fra et annet sted på skjerm.

Generelt forbud mot forkynning
I tidligere opplæringslov var det i grunnskolen et forbud mot forkynning i KRLE-faget. Ifølge ny opplæringslov gjeldet det et generelt forbud mot forkynning, og forbudet gjelder for både grunnskolen og videregående skole.

PP-tjenestens arbeid
I ny opplæringslov tydeliggjøres det at PP-tjenesten skal støtte skolene i det forebyggende arbeidet og i arbeidet med tidlig innsats.

Det stilles lempeligere krav til sakkyndige vurderinger i ny opplæringslov i forhold til den gamle. Etter tidligere opplæringslov var det krav om en sakkyndig vurdering før kommunen eller fylkeskommunen fattet vedtak om spesialundervisning. I ny opplæringslov er spesialundervisning delt inn i tre rettigheter; individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler.

Det er krav om at kommunen eller fylkeskommunen innhenter en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om at eleven har krav på individuelt tilrettelagt opplæring. Det er ikke et krav om sakkyndig vurdering før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om personlig assistanse. Det er heller ikke et krav om at det innhentes en sakkyndig vurdering før det fattes vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler.

På Skolelederforbundets landsmøte i 2025 skal det velges et nytt sentralstyre. I forkant skal valgkomiteen levere sin innstilling på kandidater til styret – og den grundige prosessen har allerede startet

Vi har valgt en arbeidsprosess som skal gi medlemmene mulighet til å påvirke det framtidige valget, og vi håper at det vil bidra til god kvalitet på vår innstilling til valget i 2025, sier leder av valgkomiteen Ronny Engan.

Valgkomiteen ble valgt på Skolelederforbundets forrige landsmøte og ledes av Ronny Engan. De øvrige medlemmene er Bjørnar Fjellhaug, Henriette Randsborg, Hilde Marianne Bratli og Kjell Olav Mentzoni.

Vi har tatt utgangspunkt i erfaringer og rutiner fra tidligere års valgkomiteer, og vi har konferert med forbundsleder, generalsekretær, ledermøtet og sentralstyret for å skape forankring for arbeidet vårt, forteller Ronny Engan.

Fristen er første februar

Høsten 2024 går startskuddet for kartlegging og nominasjoner av kandidater til nytt sentralstyre.

Sittende medlemmer i sentralstyret er sentralstyret kontaktes direkte. Øvrige nominasjoner av kandidater kanaliseres gjennom fylkesstyrene, forteller Engan.

Fylkesstyrene har frist til 1. februar med å nominere sine kandidater.

Skal gjenspeile medlemsmassen

Valgkomiteen er opptatt av at det nye sentralstyret skal bestå av engasjerte medlemmer som kan gjøre en god innsats for Skolelederforbundet.

Det er viktig at det nye sentralstyret skal gjenspeile medlemsmassen og vi ønsker derfor kandidater med ulik bakgrunn fra opplæringssektoren. Vi ber derfor fylkeslagene om å nominere bredt: barnehageledere, ulike ledere fra både grunnskole og videregående skole samt representanter fra skoleeiersiden og høyskole-/universitet. I tillegg ønsker vi å balansere representasjonen mellom kjønn, geografi og alder.

En grundig prosess

Ronny Engan oppfordrer fylkeslagene til å gi gode begrunnelser for innstillingene.

Det er mange forhold som må hensyntas når vi gjør våre vurderinger frem mot innstillingen, og derfor må alle nominasjoner begrunnes godt.

Når valgkomiteen har mottatt nominasjonene fra fylkeslagene, skal de gjennomføre intervjuer med de nominerte kandidatene. Dette vil bli gjort i perioden fra februar til april. Deretter vil valgkomiteen levere sin innstilling innen 1. mai 2025.