Måned: november 2024

Madelen Kloster, leder EO
Stig Johannessen, forbundsleder Skolelederforbundet
Mette Johnsen Walker, forbundsleder Skolenes Landsforbund

(Innlegget har tidligere vært publisert på Utdanningsnytt.no)

Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Elevorganisasjonen etterlyser en helhetlig skolepolitikk. Beslutninger og satsninger må sees i sammenheng og basere seg på langsiktighet.

Siden 2014 har vi fått hele ni stortingsmeldinger fra Kunnskapsdepartementet om grunnopplæringen. Kvalitet og mangfold i skolen. Fordypning og forståelse i Kunnskapsløftet. Tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Fullføringsreformen, kompetansereformen og en mer praktisk skole. Listen er lang.

I tillegg har det vært mange utredninger, veiledninger og lokale pålegg til skolene, parallelt med tverrsektorielt politisk arbeid om alt fra sosial utjevning, ekstremisme til digitalisering.

Det ene overlapper det andre, og tiltak settes i gang før man har evaluert effekten av allerede iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. Et godt eksempel er at veiledere om skjermbruk og bruk av mobil ble utarbeidet før det offentlig oppnevnte skjermbrukutvalget rakk å levere sin utredning.

Hvem ivaretar sammenhengen mellom de ulike politiske prosessene? Hvem sørger for den røde tråden og langsiktige tenkningen?

Konsekvensen av alle oppdragene ut til skolene gjør at både skoleeiere, skoleleder og ansatte ikke får jobbet konsentrert og langsiktig, eksempelvis med nytt læreplanverk og innføringen av ny opplæringslov. Dette påvirker kvaliteten på utøvelsen av samfunnsoppdraget om både å utdanne og danne, noe som rammer elevene.

Vi trenger forutsigbarhet

For å kunne gjøre en god jobb, må utdanningssektoren få tid og anledning til å jobbe med kvalitet – uten stadige nye retningsforandringer. Et absolutt minstekrav er forutsigbarhet for skolesektoren, og ikke minst faglighet i utspill og forslag som omhandler innholdet i skolen.

Men det er lenge siden det har vært forutsigbarhet og ro i sektoren.

Nasjonale politiske satsninger og beslutninger vedtas uten at det følger tilstrekkelig midler med. Kommunene har ingen forutsetning til å gjennomføre samfunnsoppdraget og lovpålagte tjenester, og resultatet er lokale vedtak i strid med nasjonale politiske satsninger. Det kommunale handlingsrommet som kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nylig henviste til er ikke reell for de fleste av landets kommuner.

For hva skjer egentlig i praksis?

• Tillitsreform, men ingen tillit til å bruke kunnskap og kompetanse.
• Nasjonal satsning på etter- og videreutdanningssatsning, men lokalt kuttes det i kompetanseheving.
• Satsning på skolemiljø, men lokalt innføres det vikarstopp og kutt i laget rundt eleven.
• Mer praktisk skole, men innkjøpsstopp lokalt og manglende midler til utstyr og verksteder. Øremerkede midler supplerer ikke, men erstatter lokale midler.

I tillegg fører nå en hardt presset kommuneøkonomi til enda mer uforutsigbarhet. Hvilke rammer skal samfunnsoppdraget utøves innenfor? Hvordan sikrer vi at elever ikke faller utenfor når man rokker ved grunnmuren de står på? Vi har et underskudd på ungdom, og ingen å miste.

I den siste stortingsmeldingen fra Kunnskapsdepartementet, om en mer praktisk skole, leser vi at regjerningen ønsker å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn. Nok et utvalg.

Fellesskolen sikrer at alle barn, uavhengig av økonomisk bakgrunn og geografisk beliggenhet, får lik mulighet til gratis utdanning. Dette bidrar til å redusere sosiale forskjeller og gir alle elever en rettferdig sjanse til å lykkes. Skolen skal være et sted der alle er velkomne og inkludert.

Partene må være en del av utvalget

Fremtidens fellesskole er altfor viktig til at det kun er eksterne aktører som skal mene noe om veien videre. Både Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund og Elevorganisasjonen har derfor klare forventninger til at partene må være en del av utvalget. Grasrotstemmen er for viktig til at utvalget bare svipper innom dem i en referansegruppe.

Og ikke glem elevene. Fremtidens utfordringer løses ved å sørge for at ungdommene våre kommer robuste ut av skole og utdanning, og da må elevstemmen bli hørt før beslutningene i realiteten har blitt tatt.

I tillegg til sammensetningen av utvalget, har vi klare forventninger til utvalgets arbeid. Vi håper utvalget ser behovet for å stoppe opp, løfte blikket, se helheten og tenke langsiktig.

Hvis vi hadde fått ro og tid til å jobbe med implementeringen av kunnskapsløftet og fullføringsreformen, hadde det da vært behov for alle utredninger, meldinger og strategier som har kommet i etterkant?

Vi bare spør!

Vi møtte Annette Drangsholt fra Autismeforeningen og psykolog Peder Kjøs i Arendal for å prøve å komme til bunns i dette.  I samtalen kom vi blant annet innom samarbeidet med foreldrene, moderne skolearkitektur og elever som opplever seg overvurdert og undervurdert på samme tid.

Stig Johannessen, forbundsleder

Skolen og barnehagen opplever stadig kutt og innsparinger, og selv om omstilling er nødvendig, må vi også stå som en motkraft mot endringer som svekker vår evne og mulighet til å løse samfunnsoppdraget. Regjeringen etterlyser en bred diskusjon om hvorvidt skolen forbereder elever godt nok på deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunn, samtidig som den bidrar til å opprettholde sosiale fellesskap og tillit.

Meldingen presenterer tydelige forventninger om lokale kvalitetsutviklingsprosesser. Et nytt system skal støtte elevenes læring og trivsel i tråd med opplæringsloven og skolens verdigrunnlag. Det skal også sikre at skolen fungerer som et profesjonsfaglig fellesskap der lærere og ledere samarbeider om kontinuerlig kvalitetsutvikling.

Samtidig møter skolen utfordringer som hemmer læring, og både lærere og ledere etterlyser større handlingsrom. Intensjonene i meldingen er gode, og retningen som pekes ut er riktig for norske elever. Likevel mangler nødvendige rammer og ressurser for å realisere ambisjonene. Dette er avgjørende for å sikre at elever, lærere og ledere får verktøyene de trenger for å lykkes.

Meldingen understreker at elevenes læring, mestring og trivsel avhenger av kvalifiserte lærere med solid faglig kompetanse, gode skoleledere og et velfungerende støtteapparat. Vi vet gjennom forskning at ledelse, etter læreren, er den avgjørende faktor for å skape et godt, trygt og inkluderende skolemiljø. Skole – og barnehageledere er nøkkelaktører som bygger lærende fellesskap som fremmer dannelse og utdannelse. For å lykkes må de balansere krav fra ulike interessenter, oversette overordnede mål til konkrete handlinger og skape en kultur for samarbeidende profesjonalitet.

Formålsbasert ledelse og desentralisering av beslutninger gir skole- og barnehageledere større autonomi og engasjement. Gjensidig tillit mellom nivåene i organisasjonen gir nødvendig handlingsrom for selvstendige og innovative beslutninger.

God ledelse skaper en felles forståelse av skolen og barnehagens mål, fremmer en inkluderende kultur og sørger for at alle medarbeidere bidrar aktivt til barn og unges læring og utvikling. Vi i Skolelederforbundet arbeider aktivt for å fremme betydningen av god ledelse og godt lederskap!

Tekst: Ole Alvik
Foto: Ole Alvik / Annette Larsen / Kuben

– Dette kaller jeg min triggerliste, svarer Kjell Ove Hauge og rekker frem et ark med ti punkter.  

Jeg har akkurat spurt om hva som er det viktigste han har lært som leder etter elleve år som rektor ved Kuben videregående skole på Økern i Oslo. På listen står det slike ting som «Ta deg tid til å få folk til å føle seg verdifulle – gi anerkjennelse», «Ikke glem å se den enkelte» og «Vis hensyn til andres opplevelser – forsøk å se saken fra en annen vinkel».  

– Det skal minne meg på at jeg kan være litt overivrig og overtydelig. Det å ta seg tid til å se den enkelte, lese folk og lytte til hva de sier, det er slike ting som jeg kan glemme i min driv. Som leder må du aldri ta folk for gitt. Se dem i øynene. Gi et klapp på skulderen og sjekk om de har det bra.  

Hvis du virkelig klarer å følge triggerlisten din i hverdagen, da er du en god leder.  

– Ja, det er slik jeg ønsker å være som leder, men jeg glipper jo. Så derfor henger den ved siden av meg her på kontoret. Jeg må se på den av og til for å hente meg inn igjen. Det gjør at jeg glipper mindre enn hvis jeg ikke hadde hatt den, tror jeg. 

En urban skole for hele byen 

Kuben vgs åpnet for elleve år siden og ligger ved Økern, som er et av de travleste trafikknutepunktene i Oslo-øst. Skolen er foreløpig omgitt av verksteder, industri- og kontorbygg, men det er et område i utvikling. Med tiden skal det vokse frem et nytt bydelssenter med parker, shopping, boliger og et urbant kulturtilbud. Og dét er et miljø som Kuben vil passe inn i. Rett innenfor hovedinngangen til skolen ligger en stor «cafékantine» og markerer starten på en 144 meter lange hovedgate med seks meters takhøyde og vinduer fra gulv til tak. I «glassgaten», som den kalles på skolen, er det store vrimleområder og glassvegger inn til de ulike bransjeverkstedene. «Skolegården» er plassert på taket av tredje etasje. Bygget har mere preg av å være en moderne arbeidsplass enn en skole, men huser 1 600 elever og 300 ansatte. I tillegg har Kuben 500 elever på Bredtvet som ligger 3 kilometer unna. Det gjør den til Oslos største videregående skole. Elevene kommer fra hele byen, men flest fra Groruddalen. Og på tross av at det er en skole med hovedsakelig yrkesfaglige studieretninger, ligger de ti prosent over gjennomsnittet for gjennomføring i Osloskolen.  

– Hele 90 prosent av elevene fullfører. Det er en økning fra 65 prosent fra da skolen åpnet i 2013, forteller Hauge. 

Det startet med et frafallsprosjekt 

Kjell Ove Hauge har vært rektor ved Kuben siden oppstarten, men han var involvert i skolen også før den tid. Da skolen startet opp i 2013, var det nemlig i all hovedsak med elever og ansatte fra gamle Sogn videregående skole. Det var en skole som Hauge hadde hatt et nært samarbeid med noen år, da han var leder for et prosjekt som skulle få ned frafallet og øke gjennomføringen i Osloskolen. Sogn vgs ble ofte fremstilt som en problemskole i media og fraværstallene var høye. 

– Det var én skole som gjorde at prosjektet mitt hadde røde tall og det var Sogn vgs, som da var den største skolen i Oslo. Gjennomføringsgraden var lav og jeg jobbet tett med ledergruppen for å endre på dette. Og da skolen skulle flytte, fikk jeg tilbud om å bli rektor, forteller han.  

Han hadde egentlig sett for seg at neste karrieresteg ville være som rektor på en mindre skole for å få mer erfaring, men da han fikk tilbudet om å bli retor på Kuben, valgte han å takke ja til utfordringen.   

– Det var et veldig godt lederteam som skulle bli med over fra Sogn til Kuben og jeg tenkte at med den ledergruppen ville det fungere selv om jeg måtte bruke en del tid på å sette meg inn i jobben.  

Ledergruppen ved Kuben består i dag av seksten personer. De har brukt mye tid på å kna gruppen enda bedre sammen og finne ut hvordan en så stor ledergruppe kan fungere godt.  

– Løsningen ble at vi har delt oss i tre team. Det er et pedagogisk team, et skoleutviklingsteam og et teknisk team. Teamene behandler saker og presenterer dem i stormøtene hvor vi lander sakene. Vi synes at det har vært en vellykket løsning.  

Hvordan sikrer dere tilstrekkelig grad av åpenhet i en så stor ledergruppe? 

– Vi har lagt vekt på å bli godt kjent med hverandre gjennom seminarer, reiser og felles opplevelser. Vi støtter og hjelper hverandre, og medlemmene melder ofte inn vanskelige case som vi løser i fellesskap. 

Distribuert ledelse med stor grad av frihet 

Hauge er en rektor som jobber ut fra prinsippet om distribuert ledelse. 

– Skolen er for stor til at jeg kan være «hands on» i alle saker. Jeg gir mellomlederne stor frihet, tillit og handlingsrom til å finne sin form sammen med sine medarbeidere. Min hovedoppgave er å holde retningen og fremdriften over tid, og være tydelig på verdigrunnlaget, oppgavene og elevsynet.  

– Noen ganger trenger de min hjelp når de står i vanskelige situasjoner, og selvfølgelig samarbeider vi når det er behov for det. Men det hender at jeg trår til i mindre grad enn de ønsker. Jeg lar dem stå i det selv og kjenne på usikkerheten, ubehaget og utryggheten ved det å være leder. Det å måtte stå i slike situasjoner, det er kostnadene ved friheten de har. 

Rektorjobben har blitt en livsstil 

Hva synes du er mest krevende ved å være rektor på denne skolen? 

– Skal du lykkes som rektor, særlig på en så stor skole som dette, da må du investere tid og krefter. Det blir en livsstil. Jeg jobber 50 – 60 timer i uken og det går på bekostning av veldig mye annet. Samtidig er det veldig gøy fordi du ser at du får til ting når du gjør en innsats. Da er det vanskelig å tenke at; nei, nå må jeg hjem og spise middag. Men det koster meg lite å være tilgjengelig og jeg er flink til å hente ut energi fra det vi lykkes med. 

Men noen ganger savner han likevel de ni årene han jobbet som kontaktlærer på en ungdomsskole.  

– Det å følge en gruppe ungdommer gjennom tre år, få være med på å påvirke dem og dytte dem i riktig retning og hente dem inn igjen hvis det går feil vei. Jeg elsket det! 

Vil skape refleksjon og læringsprosesser 

Kuben er en skole med et stort mangfold på flere måter. Det er mange ulike utdanningsprogrammer og elevene har bakgrunn fra alle verdensdeler, språk og religioner, og fra alle kanter av Oslo.  

– Mangfoldet er en styrke ved skolen. Det gjør at elevene alltid finner noen andre som har samme interesser som dem. Og kulturelt sett er det større forskjell på ungdommer fra Vestre Aker i Oslo vest og Stovner i øst, enn hvilket land foreldrene kommer fra, påpeker rektoren.  

Når kjente du sist på en skikkelig god følelse ved det å være rektor for Kuben? 

– Vi hadde akkurat en elev som mot alle odds fullførte fagbrevet med gode karakterer på tross av et liv med store utfordringer. Å se stoltheten til en ung mann som kan komme seg videre i livet med et solid fagbrev i hånden, det gir meg lykke.  

Gir det mening å snakke om en felles kultur ved skolen? 

– Den felles kulturen jeg mener at vi har klart å bygge her på skolen, er et felles elevsyn. At vi må lete etter det beste i hvert individ, gi alle elever nye sjanser og glede oss over alle mestringssteg de tar. Kuben-modellen handler vel så mye om å bygge karakter som å få gode karakterer.  

– Hvis en elev utagerer, da må vi ta oss tid til å reflektere over hvorfor han gjorde det. Hva var grunnen til at han ble så sint at han sparket inn døren eller var frekk mot en av mine ansatte? Hvorfor var ikke eleven regulert nok til å ta et godt valg. Jeg er opptatt av å skape refleksjoner og læringsprosesser.  

– Vi kan selvfølgelig bli oppgitt og frustrert noen ganger, men da må vi ta et steg tilbake og reflektere over hva som skjer i livet til denne elven som gjør at ting er vanskelig. Og så må vi koble på støtteapparatet når det er behov for det. Vi har en fantastisk miljøgruppe, rådgivningsgruppe og helsearbeidere og vi er flinke til å jobbe sammen, finne løsninger og følge opp over tid. Det er det jeg kaller Kuben-magien. Det er elever du aldri hadde trodd at du skulle få gjennom, men så bruker vi ressurser og tid og så kommer de seg videre. Det er det som gir meg energi.  

Han mener at den samme romsligheten må gjelde når man leder medarbeidere. 

– Jeg ønsker å tro det beste om folk og jeg tror at alle vil gjøre en god jobb. Kanskje det er naivt, men den naiviteten tar jeg med meg. Jeg tror det er en god verdi å ha tross alt. Kanskje det gjør at jeg går på en smell en gang iblant, men det er bedre å gå på en smell enn å mistro folk, sier Kjell Ove Hauge.

I avtalen viser partiene til at det er «store bemanningsutfordringer i barnehagesektoren» og at det er et felles mål å styrke bemanningen og få ned sykefraværet”

– Skolelederforbundet er glad for at partiene anerkjenner at det er en krise i barnehagene, men vi hadde forventet handling. Vi står overfor en finansieringskrise og foreldrene krever og barna fortjener at det blir satset på nok ansatte og på barnehageledelsen, sier Stig Johannessen.

I Norge går nesten alle barn i barnehage. Dette er ikke kommet av seg selv, men med politikere som har prioritert de minste barna våre gjennom å bygge en god barnehage. Vi vet at gode barnehager er bra for barna våre! Skolelederforbundet er redd for at foreldre ikke skal velge barnehage om kvaliteten ikke styrkes.

– Skolelederforbundet håper at flere ansatte og styrking av ledelse vil bli prioritert i forhandlingene med SV om statsbudsjettet, understreker han.

Jorunn Gilje Blomvik, medlem av Skolelederforbundets sentralstyre, understreker behovet for flere ansatte i barnehagene.

– Foreldre ønsker flere ansatte, de ansatte trenger flere kolleger, og barna trenger en god barnehage med nok voksne som ser dem, skjevfordelingen mellom private og kommunale barnehager som eksisterer i dag,  vil forsterkes med dette forliket, sier Blomvik

Skolelederforbundet er redd for at forliket som kom i Stortinget ikke vil styrke kvaliteten i barnehagene. Skolelederforbundet mener at vi nå trenger modige politikere som prioriterer barna våre. Barna er det viktigste vi har, og vi forventer at Stortinget prioriterer barnehagene.

Dosent Carl Fredrik Dons fra NTNU hevder at mange ikke ser synergieffektene mellom praktisk-estetiske og andre fag. Det gjelder også i stortingsmeldingen «En mer praktisk skole».

Han advarer mot å bygge ned de praktisk-estetiske fagene og sier at vi istedet må våge å satse, ved å heve kompetansen i skolen og hente inn ressurser fra næringsliv og kulturskole.

– Skolelederforbundet støtter utvalgets anbefalinger om en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til digital praksis i barnehager og skoler, sier Stig Johannessen, leder av Skolelederforbundet.

Skolelederforbundet har mange ganger presisert at utfordringene som vi ser i barnehage og skole, er et speil på samfunnsutviklingen. Dette krever en helhetlig tilnærming og et tett samarbeid mellom skole, barnehage og hjem. Skolene og barnehagene kan ikke løse disse utfordringene alene.

Barn og unges skjermbruk har vært et viktig og sentralt tema de siste årene. Rapporten viser at barna og de unge har det fint, men det er en rekke trender som går i feil retning:

Barn og unge leser dårligere og har dårligere i demokratiforståelse. Motivasjonen og trivselen faller, mobbingen øker, og elevene har dårligere matte- og naturfagsforståelse.

– Det er behov for et digitalt kompetanseløft for både ansatte og foreldre om vi skal bidra til å balansere bruk og skape digital dømmekraft hos barn og unge. Foreldrene har en viktig rolle, sammen med skolen og barnehagens ansatte, for å lykkes med å balansere de ulike digitale og analoge ressursene, både i skolen og på fritiden, sier Johannessen.

Utvalgets rapport understreker behovet for balanse mellom digitale og analoge læremidler, noe Skolelederforbundet støtter.

– Det er viktig å ha en god balanse mellom skjerm og bok, mellom høytlesning og lek, mellom å gå på biblioteket og å bruke nettet. Teknologi gir viktige muligheter i undervisningen. Det er avgjørende at lærere og skoleledere har tillit og metodefrihet til å velge de verktøyene som best støtter elevenes læring.

(Kronikken har tidligere stått på trykk i Dagens Næringsliv)

Jens B. Jahren
Leder i YS Stat

I etterkant av årets tariffoppgjør har det vært fremmet mange påstander om virkning av oppgjøret og hvordan dette vil slå ut for den enkelte hovedsammenslutning, sist gjennom innlegg fra Akademikerne stat, UNIO og NTL i DN. Vi har vært opptatt av å vise respekt for det synet de andre partene har fremmet og står for, men det er også viktig å nyansere noen av de påstandene som nå kommer fram.

I sitt innlegg hevder Kari T Nordli at Staten har tvunget de over på avtalen til LO og YS. Realitetene er nærmest motsatt. Det vi sa «Ja» til, etter lange forhandlinger og en krevende mekling, var en avtale som var tilnærmet lik den avtalen Akademikerne og UNIO hadde. De endringene som hadde kommet inn dreide seg om element som alle partene i praksis har brukt; sikring av minstelønnsnivåer og godskrivningsregler som alle har nytte av. Begge disse elementene gir noe til alle. I tillegg kritiseres avtalen for at det er lagt inn generelle tillegg. Det er en merkelig at Akademikerne er så kritisk til at en mindre andel er satt av til et generelt tillegg til alle, all den tid de selv har praktisert dette i sine lokale forhandlinger siden 2016. Hoveddelen av midlene har vært benyttet til generelle tillegg for alle.

Både UNIO og Akademikerne er i sine innlegg opptatt av at dette har vært et politisk bestillingsverk fra LO. Vi har i hvert fall ikke hatt noen politisk agenda i dette. Vi har ikke opplevd årets oppgjør som unormalt når det gjelder politiske føringer. Det er «alltid» slik at statens personaldirektør får sine rammer fra den sittende regjering som utgangspunkt for forhandlingene. Det skjedde i 2016 og det skjedde i 2024. Årets forhandlinger, med staten som arbeidsgiver, har vært som forventet. Det viktigste for oss er å ta et ansvar som sentral og ansvarlig part, og sikre et fremtidig utgangspunkt for gode forhandlinger lokalt.

Siden 2016 har vi erfart en negativ utvikling når det gjelder partssamarbeid i staten. Tilbakemelding fra våre forbund, tillitsvalgte og arbeidsgivere i staten er at ulike tariffavtaler ikke bidrar til god utvikling og skaper mer splid enn samarbeid. I tillegg er det helt klart at ulike tariffavtaler har bidratt til ulik lønnsutvikling for likt arbeid. Vi mener dette undergraver den norske arbeidslivsmodellen og må stoppes.

Vi ønsker et utfall som samler partene i staten. Det vil ikke være et angrep på forhandlingsretten, men underbygge at vi sammen kan forbedre partssamarbeid i framtiden og sikre statens behov for kompetanse på alle nivå.. Det motsatte betyr at det blir vanskeligere å utvikle staten som attraktiv arbeidsgiver for alle grupper.