Måned: oktober 2024

Forskere fra Nasjonalt lesesenter, Skrivesenteret NTNU og engasjerte SFO-ansatte utvikler prosjektet sammen. Førstelektor Gunn Helen Ofstad er prosjektleder, og trekker særlig frem samarbeid med de som jobber i SFO som viktig for prosjektet:

– Det finnes så mange flinke og engasjerte ansatte i SFO, så å ha med seg de som jobber med barn og vet hva som engasjerer er svært givende. Samtidig er det de som kjenner på SFO-ansattes behov når det kommer hva som trengs av materiell og inspirasjon for å kunne skape leseglede og engasjement blant barna.

Den nye ressurssida inneholder allerede informasjonsmateriell, inspirerende filmer og aktivitetsforslag, og den vil bli kontinuerlig oppdatert med mer innhold. Til felles for alt, skal være at leken skal være i sentrum, og inspirasjon til leseglede og gode fellesskap.

– Vi håper ressursene vil skape stor glede i SFOer rundt i hele landet, avslutter Ofstad.

Mer informasjon finnes på Nasjonalt lesesenter sine nettsider. Nasjonalt lesesenter har også sendt ut informasjonsmateriell til alle landets SFOer. Satsingen er en del av Kunnskapsdepartementets leselyststrategi.

Tidspunkt: Tirsdag 5. november, kl. 12:00-13:00

Meld deg på »

I denne workshopen vil du lære:

• Bli kjent med LinkedIn steg-for-steg: En praktisk gjennomgang av plattformen, med fokus på hvordan du kan utnytte dens fulle potensial.
• Forstå viktigheten av riktig posisjonering: Hvordan du kan plassere deg selv eller din bedrift strategisk for å skille deg ut i mengden.
• Personlig vs. Bedriftsprofil: Lær hvordan og når du bør bruke din personlige profil versus en bedriftsprofil for å maksimere innflytelse.
• Konkret strategi for relevant aktivitet: Oppdag hvordan du kan holde en jevn flyt av relevant aktivitet uten å fremstå som påtrengende eller «salesy».

Delta i denne workshopen for å lære hvordan du kan maksimere din synlighet på LinkedIn og utnytte plattformens potensial til å drive suksess for deg og din virksomhet.

«Sonia Bains er en av Norges råeste på Linkedin. Hun gir råd om små og store justeringer i dine innlegg som gjør et hav av forskjell på nedslagsfeltet. Sonia er min «go-to» ekspert når jeg trenger hjelp på Linkedin.»
– Partner, Startuplab.

«Sonia Bains er en stjerne på Linkedin! Hun har lært meg og kundene mine masse nyttig på en enkel og profesjonell måte. Anbefales på det varmeste!»
– Isabella Müller-Hansen, Daglig leder Basset Holding

Modellen benytter historiefortelling og kreativ skriving til å løse praktiske problemer ved å kombinere kreative og vitenskapelige tilnærminger. CWL involverer seks hovedkomponenter:

• En original idé
• Et problem
• En aktivitet for problemløsning
• En historie
• En fortelling som visualiserer løsningen
• En avslutning som viser elevenes resultater

CWL-metodikken fremmer samarbeid, og krever støtte fra skoleledelsen og et fleksibelt læringsmiljø. Gjennomføring av CWL kan også gjøre skolen til en «lærende organisasjon,» der elevene kan jobbe med reelle problemer og få umiddelbar tilbakemelding på ferdigheter som kreativitet og problemløsning.

CREAM-policy-dokumentet, utviklet av ESHA, gir retningslinjer for å skape et støttende miljø for CWL i skoler. Dokumentet anbefaler tiltak som fremmer kreative metoder, lærerteamarbeid, sammenheng mellom skole og virkelighet, og bruk av kreative metoder for trivsel og traumehåndtering. Materialene fra prosjektet er tilgjengelige på flere språk.

Les mer i oktoberutgaven av ESHAs nyhetsbrev »

Jorunn Gilje Blomvik, sentralstyremedlem

Denne kompleksiteten synes jeg vi i Skolelederforbundet, og sentralstyret har hatt søkelys på. Det er utarbeidet rapporter om rektor- og mellomlederrollen i skolen. Disse er gjennomført i samarbeid med Morten Øgård og Linda Hye fra universitetet i Agder. Anbefaler dere å ta en titt på disse rapportene. Det er spennende lesing.

Det å være med som styremedlem i sentralstyret gir meg en annen innsikt som blir mer komplementær for min lederrolle. Jeg kan se saken fra flere sider, både som arbeidstaker og som arbeidsgiver. Jeg kan også komme med erfaringer fra barnehagefeltet. Det kan være viktig for Skolelederforbundet siden vi også har medlemmer fra barnehage i forbundet, og for å se den livslange læringen fra barnehage til skole, og se at alt henger sammen for å kunne skape gode barnehager og skole.

Det å være medlem i en organisasjon gjør at du ikke står alene i saker som kan være utfordrende. Det at en har tilgang på støtte er et viktig kriterium når man står i utfordringer. Denne støtten kan være med å gi oss større innsikt på hvordan utfordringen kan håndteres til det beste for alle.

I min rolle som leder skal jeg også veilede ansatte, foreldre og barn, Derfor har jeg bestemt meg for å starte en terapeututdannelse for å styrke min veiledningsmetode og kompetanse. Denne «utdannelsen» vil gå over 1,5 år og starter høsten 2024, og jeg skal sertifiseres i mars 2026.  Denne veiledningsmetoden heter Marte Meo.

Se og forstå barnas signaler

Marte Meo-metoden (fra latin mars martis, «av egen kraft») er en veiledningsmetode utviklet av Maria Aarts på 1970-tallet.

Marte Meo hjelper voksne å se og forstå barnets signaler og behov bedre, noe som styrker relasjonen mellom voksne og barn. Når personalet i barnehagen blir dyktigere til å tolke og svare på barnas initiativ, øker barnets følelse av trygghet og tilhørighet.

Metoden legger vekt på å støtte barn i deres naturlige utviklingsprosesser. Ved å sette søkelys på barnets styrker og positive initiativ, fremmes både kognitiv, sosial og emosjonell utvikling. Dette gir barnet bedre forutsetninger for å mestre utfordringer og utvikle nye ferdigheter. Gjennom Marte Meo-veiledning får vi verktøy og innsikt som gjør oss bedre rustet til å støtte og veilede barna. Dette fører til en mer bevisst og reflektert praksis, hvor vi blir mer oppmerksomme på betydningen av eget samspill med barna.

Marte Meo-metoden legger stor vekt på kommunikasjon. Ved å sette søkelys på det positive – og anerkjenne barnas initiativ, lærer både barn og voksne å kommunisere mer effektivt og empatisk. Dette skaper et mer harmonisk og inkluderende miljø i barnehagen.

Metoden er nyttig i arbeidet med å inkludere alle barn, uavhengig av deres bakgrunn eller eventuelle utfordringer. Ved å se hvert enkelt barn og anerkjenne deres unike bidrag, bidrar Marte Meo til en mer inkluderende barnehage hvor alle barn føler seg sett og verdsatt.

Marte Meo kan også brukes i samarbeid med foreldre, noe som styrker båndet mellom barnehage og hjem. Gjennom veiledning kan foreldre få innsikt i hvordan de kan støtte barnets utvikling hjemme, noe som skaper kontinuitet og samspill på tvers av arenaer.

Bruker video og visuell dokumentasjon

Marte Meo bruker videoopptak som verktøy for veiledning. Dette gir mulighet for konkret og visuell dokumentasjon av samspill og situasjoner, noe som er et effektivt utgangspunkt for refleksjon og læring blant personalet. Å se seg selv og andre i samspill med barna gir dypere innsikt og forståelse for egen praksis. Ved å fremme positiv kommunikasjon og anerkjennelse, bidrar Marte Meo til å redusere konflikter både mellom barna og mellom barn og voksne.

En forståelsesfull og støttende tilnærming gjør at barna føler seg trygge og sett, noe som reduserer behovet for å uttrykke seg gjennom negativ atferd. Marte Meo er altså en metode som gir omfattende fordeler både for barna og de ansatte i barnehagen.

Ved å sette søkelys på det positive og styrke samspillet, skapes et miljø hvor alle barn kan trives og utvikle seg på best mulig måte. Implementeringen av Marte Meo i vår barnehage er et skritt mot å sikre at hvert barn får den støtten og anerkjennelsen de trenger for å vokse og lære.

Dette blir viktig arbeid i tiden fremover med mange utfordringer som vi må lære oss å forstå, og hvordan vi bør håndtere enten man er leder, terapeut eller medlem av sentralstyret.

Regjeringen har satt ambisiøse mål for 2025: å styrke læring, motivasjon og trivsel gjennom mer praktisk undervisning og økt tilgang på læringsressurser. Dette inkluderer investeringer i utstyr, læringsarenaer og en rentekompensasjonsordning, samt tiltak for økt lesemotivasjon og tryggere skolemiljøer. Målene er gode, men ressursene som er satt av, er dessverre marginale. Tiltakene risikerer å ikke ha ønsket effekt, da midlene fordeles tynt i en stadig mer presset kommuneøkonomi.

En spørreundersøkelse fra august 2024 blant rektorer avdekket stor bekymring for skolene i møte med planene for 2024/25. Over 60 % av rektorene fryktet reduksjoner i ansatte, vikarbruk og spesialundervisning. Dette fører til et svekket støtteapparat for elever, spesielt blant spesialpedagoger, noe som øker risikoen for utenforskap og psykisk uhelse.

For å lykkes trenger ledere både handlingsrom og tillit. De må kunne bygge sterke team rundt barna, sikre effektiv ressursbruk og samarbeide med andre tjenester for å gi nødvendig støtte. Til tross for høye forventninger til ledere, er vi ikke inkludert i hele kompetanseprogrammet, og får verken oppgavereduksjon eller tilgang til stipendordninger.

Vi står klare til å ta ansvar, men uten like vilkår, tilstrekkelige ressurser og handlingsrom, er det usikkert om vi kan lykkes med vårt viktige oppdrag.

Fra et kommunestyremøtet med vedtak om innsparing i 2024:

• «Oppvekst holde noen av skolelederstillingene vakante
• «Oppvekst økt undervisningsdel for ass. rektorer og avd.ledere

I denne kommunen er det er svært stor gjennomtrekk av skoleledere, det er utfordrende å rekruttere, spesielt til rektorstillinger. 8 skolelederstillinger står ubesatte per dags dato, noe som utgjør 5,2 årsverk. Dette setter både ledelse og kvaliteten på skolen under press.

Vi trenger ledere i stilling og med rammer som muliggjør ledelse for å bygge sterke team rundt barna, styrke samhandlingen med eksterne aktører og sikre at barn og unge får den helhetlige oppfølgingen de trenger. God ledelse er nøkkelen til å skape trygge og utviklende oppvekstmiljøer som investerer i fremtiden – for både barna og samfunnet!

Nå er tiden inne for et tydelig politisk signal om å satse på våre barn og unge!

De siste årene har det vært en markant økning av kvinner i Forsvaret. Likevel opplever ikke alle et inkluderende og trygt miljø, viser Forsvarets egen undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Kvinner er markant mer utsatt enn menn.

– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk. Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer. Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Militært Kvinnelig Nettverk har over flere tiår jobbet for å fremme likestillingen i Forsvaret og øke bevisstheten om de unike utfordringene og prestasjonene kvinnelige tjenestemedlemmer møter. Nettverket er en viktig stemme for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret, sier Skjæggerud.

– YS’ likestillingspris betyr mye for alle oss i nettverket. Det er en ære å motta prisen på vegne av alle de kvinnene som har bidratt i løpet av de 35 årene nettverket har eksistert. Arbeidet vårt blir anerkjent og lagt merke til av andre. Det gjør forhåpentligvis at likestilling og mangfold kommer enda høyere på agendaen, både i Forsvarets ledelse, men også i underavdelingene, sier Amanda Berg Schjelderup, leder for Militært Kvinnelig Nettverk.

– Skolelederforbundet vil gratulerer Militært Kvinnelig Nettverk med YS sin likestillingspris 2024. De er en god vinner av prisen. Den jobben de gjør er ekstremt viktig for å trygge, fremme og rekruttere kvinner til forsvaret, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Hva skal kuttes når det ikke er mer å strekke på? Og hvordan påvirker dette barn og unge, særlig når viktige tjenester som psykisk helse og utenforskap er på spill?

Vi har med oss 1. nestleder i Skolenes Landsforbund, Jon Oddvar Holthe, og forbundsleder Stig Johannessen for å diskutere de store økonomiske utfordringene skolen nå står overfor.

Hvordan forholder kulturskolen seg til gaming og andre digitale kulturuttrykk? Kan kunstig intelligens bidra til å gjøre undervisningen og læringen bedre for elevene? Og hvor blir det av terpingen man må gjennom før man mestrer en kunstform?

Vi møtte styreleder for Norsk kulturskoleråd, Helga Pedersen, og kulturskolerektor Sjur Høgberg for å spørre om digitale verktøy kan gjøre kulturskolen bedre.

Stig Johannessen, forbundsleder

Selv om lederne nevnes i den overordnede ordningen, er de fortsatt ikke inkludert i tilskuddsordningen. Imidlertid nevner forslaget at ordningen for ledere skal sees i sammenheng med arbeidet med å fornye lederutdanningene, i tråd med Meld. St. 34.

En forskrift skal utvikles og være klar våren 2025, så vi må jobbe offensivt for å sikre at lederne inkluderes i denne prosessen. Vi har derfor allerede avtalt oppfølging av både St. meldingen og statsbudsjettet den 28. oktober med KD og politisk ledelse.

I høringen om “En mer praktisk skole” fremhevet jeg tre hovedpunkter som er avgjørende for å realisere målene som settes: god ledelse, tilstrekkelige ressurser, og langsiktig politikk for skolene.
God ledelse er essensielt for kvalitet og utvikling i oppvekstsektoren – fra barnehager til voksenopplæring. Skoleledere skaper trygge og inkluderende læringsmiljøer som fremmer trivsel og læring. For å lykkes må ledere ha tid og handlingsrom til å fokusere på pedagogisk utvikling og profesjonelle læringsfellesskap. Dette krever tillit og færre administrative byrder. En tillitsreform som gir oss frihet til å fokusere på kjerneoppgavene er nødvendig.

Tilstrekkelige ressurser er avgjørende for å realisere en mer praktisk skole og møte de mange oppgavene skolen er pålagt. Vi trenger riktig finansiering for å levere kvalitetsutdanning. Meldingen understreker viktigheten av praktiske og estetiske fag, arbeidslivsopplæring og variert læring. Men for å oppnå dette, trengs det betydelige ressurser i form av utstyr, lokaler og kompetente lærere. Altfor ofte introduseres nye tiltak uten tilstrekkelige midler, noe som gjør det vanskelig for lokale skolemyndigheter og ledere. Langsiktige investeringer og stabil kommuneøkonomi er nødvendig for å sikre en relevant og motiverende skolehverdag.

Langsiktig politikk er kritisk for å snu den negative utviklingen i læringsresultater, motivasjon og trivsel. Politikken må være konsistent og ikke preget av skiftende prioriteringer. Tiltakene må ha kontinuitet, ressurstilgang og kunne følges opp over tid.

Skolelederforbundet diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til kvalitetsutvikling med de andre partene i skolesektoren. Sammen oppfordrer vi regjeringen til å konkretisere et nytt, helhetlig system for kvalitetsutvikling. Dette systemet må gi pålitelig styringsinformasjon som inkluderer både kvantitative og kvalitative data, og som støtter skolens brede oppdrag om danning og utdanning.
Vi trenger en klar satsing på ledelse, ressurser og langsiktige strategier for å gi barn og ungen en barnehage – og skolehverdag preget av mestring og mening!

Tom Karp er forfatter av boken Lederisme. Han hevder at vi har utviklet en lederindustri av sjargong, ledermodeller og sjablongløsninger som ligger langt unna de ansattes virkelighetsoppfatning.