Denne kompleksiteten synes jeg vi i Skolelederforbundet, og sentralstyret har hatt søkelys på. Det er utarbeidet rapporter om rektor- og mellomlederrollen i skolen. Disse er gjennomført i samarbeid med Morten Øgård og Linda Hye fra universitetet i Agder. Anbefaler dere å ta en titt på disse rapportene. Det er spennende lesing.
Det å være med som styremedlem i sentralstyret gir meg en annen innsikt som blir mer komplementær for min lederrolle. Jeg kan se saken fra flere sider, både som arbeidstaker og som arbeidsgiver. Jeg kan også komme med erfaringer fra barnehagefeltet. Det kan være viktig for Skolelederforbundet siden vi også har medlemmer fra barnehage i forbundet, og for å se den livslange læringen fra barnehage til skole, og se at alt henger sammen for å kunne skape gode barnehager og skole.
Det å være medlem i en organisasjon gjør at du ikke står alene i saker som kan være utfordrende. Det at en har tilgang på støtte er et viktig kriterium når man står i utfordringer. Denne støtten kan være med å gi oss større innsikt på hvordan utfordringen kan håndteres til det beste for alle.
I min rolle som leder skal jeg også veilede ansatte, foreldre og barn, Derfor har jeg bestemt meg for å starte en terapeututdannelse for å styrke min veiledningsmetode og kompetanse. Denne «utdannelsen» vil gå over 1,5 år og starter høsten 2024, og jeg skal sertifiseres i mars 2026. Denne veiledningsmetoden heter Marte Meo.
Se og forstå barnas signaler
Marte Meo-metoden (fra latin mars martis, «av egen kraft») er en veiledningsmetode utviklet av Maria Aarts på 1970-tallet.
Marte Meo hjelper voksne å se og forstå barnets signaler og behov bedre, noe som styrker relasjonen mellom voksne og barn. Når personalet i barnehagen blir dyktigere til å tolke og svare på barnas initiativ, øker barnets følelse av trygghet og tilhørighet.
Metoden legger vekt på å støtte barn i deres naturlige utviklingsprosesser. Ved å sette søkelys på barnets styrker og positive initiativ, fremmes både kognitiv, sosial og emosjonell utvikling. Dette gir barnet bedre forutsetninger for å mestre utfordringer og utvikle nye ferdigheter. Gjennom Marte Meo-veiledning får vi verktøy og innsikt som gjør oss bedre rustet til å støtte og veilede barna. Dette fører til en mer bevisst og reflektert praksis, hvor vi blir mer oppmerksomme på betydningen av eget samspill med barna.
Marte Meo-metoden legger stor vekt på kommunikasjon. Ved å sette søkelys på det positive – og anerkjenne barnas initiativ, lærer både barn og voksne å kommunisere mer effektivt og empatisk. Dette skaper et mer harmonisk og inkluderende miljø i barnehagen.
Metoden er nyttig i arbeidet med å inkludere alle barn, uavhengig av deres bakgrunn eller eventuelle utfordringer. Ved å se hvert enkelt barn og anerkjenne deres unike bidrag, bidrar Marte Meo til en mer inkluderende barnehage hvor alle barn føler seg sett og verdsatt.
Marte Meo kan også brukes i samarbeid med foreldre, noe som styrker båndet mellom barnehage og hjem. Gjennom veiledning kan foreldre få innsikt i hvordan de kan støtte barnets utvikling hjemme, noe som skaper kontinuitet og samspill på tvers av arenaer.
Bruker video og visuell dokumentasjon
Marte Meo bruker videoopptak som verktøy for veiledning. Dette gir mulighet for konkret og visuell dokumentasjon av samspill og situasjoner, noe som er et effektivt utgangspunkt for refleksjon og læring blant personalet. Å se seg selv og andre i samspill med barna gir dypere innsikt og forståelse for egen praksis. Ved å fremme positiv kommunikasjon og anerkjennelse, bidrar Marte Meo til å redusere konflikter både mellom barna og mellom barn og voksne.
En forståelsesfull og støttende tilnærming gjør at barna føler seg trygge og sett, noe som reduserer behovet for å uttrykke seg gjennom negativ atferd. Marte Meo er altså en metode som gir omfattende fordeler både for barna og de ansatte i barnehagen.
Ved å sette søkelys på det positive og styrke samspillet, skapes et miljø hvor alle barn kan trives og utvikle seg på best mulig måte. Implementeringen av Marte Meo i vår barnehage er et skritt mot å sikre at hvert barn får den støtten og anerkjennelsen de trenger for å vokse og lære.
Dette blir viktig arbeid i tiden fremover med mange utfordringer som vi må lære oss å forstå, og hvordan vi bør håndtere enten man er leder, terapeut eller medlem av sentralstyret.
Regjeringen har satt ambisiøse mål for 2025: å styrke læring, motivasjon og trivsel gjennom mer praktisk undervisning og økt tilgang på læringsressurser. Dette inkluderer investeringer i utstyr, læringsarenaer og en rentekompensasjonsordning, samt tiltak for økt lesemotivasjon og tryggere skolemiljøer. Målene er gode, men ressursene som er satt av, er dessverre marginale. Tiltakene risikerer å ikke ha ønsket effekt, da midlene fordeles tynt i en stadig mer presset kommuneøkonomi.
En spørreundersøkelse fra august 2024 blant rektorer avdekket stor bekymring for skolene i møte med planene for 2024/25. Over 60 % av rektorene fryktet reduksjoner i ansatte, vikarbruk og spesialundervisning. Dette fører til et svekket støtteapparat for elever, spesielt blant spesialpedagoger, noe som øker risikoen for utenforskap og psykisk uhelse.
For å lykkes trenger ledere både handlingsrom og tillit. De må kunne bygge sterke team rundt barna, sikre effektiv ressursbruk og samarbeide med andre tjenester for å gi nødvendig støtte. Til tross for høye forventninger til ledere, er vi ikke inkludert i hele kompetanseprogrammet, og får verken oppgavereduksjon eller tilgang til stipendordninger.
Vi står klare til å ta ansvar, men uten like vilkår, tilstrekkelige ressurser og handlingsrom, er det usikkert om vi kan lykkes med vårt viktige oppdrag.
Fra et kommunestyremøtet med vedtak om innsparing i 2024:
«Oppvekst holde noen av skolelederstillingene vakante
«Oppvekst økt undervisningsdel for ass. rektorer og avd.ledere
I denne kommunen er det er svært stor gjennomtrekk av skoleledere, det er utfordrende å rekruttere, spesielt til rektorstillinger. 8 skolelederstillinger står ubesatte per dags dato, noe som utgjør 5,2 årsverk. Dette setter både ledelse og kvaliteten på skolen under press.
Vi trenger ledere i stilling og med rammer som muliggjør ledelse for å bygge sterke team rundt barna, styrke samhandlingen med eksterne aktører og sikre at barn og unge får den helhetlige oppfølgingen de trenger. God ledelse er nøkkelen til å skape trygge og utviklende oppvekstmiljøer som investerer i fremtiden – for både barna og samfunnet!
Nå er tiden inne for et tydelig politisk signal om å satse på våre barn og unge!
F.v.: Amanda Bergh Schjelderup (30), løytnant og leder i Militært Kvinnelig Nettverk (MKN) og Matilde Fogstad Saubrekka (31), kaptein og styremedlem i MKN. Foto: Øyvind Førland Olsen/BFO
De siste årene har det vært en markant økning av kvinner i Forsvaret. Likevel opplever ikke alle et inkluderende og trygt miljø, viser Forsvarets egen undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Kvinner er markant mer utsatt enn menn.
– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk. Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer. Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Militært Kvinnelig Nettverk har over flere tiår jobbet for å fremme likestillingen i Forsvaret og øke bevisstheten om de unike utfordringene og prestasjonene kvinnelige tjenestemedlemmer møter. Nettverket er en viktig stemme for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret, sier Skjæggerud.
– YS’ likestillingspris betyr mye for alle oss i nettverket. Det er en ære å motta prisen på vegne av alle de kvinnene som har bidratt i løpet av de 35 årene nettverket har eksistert. Arbeidet vårt blir anerkjent og lagt merke til av andre. Det gjør forhåpentligvis at likestilling og mangfold kommer enda høyere på agendaen, både i Forsvarets ledelse, men også i underavdelingene, sier Amanda Berg Schjelderup, leder for Militært Kvinnelig Nettverk.
– Skolelederforbundet vil gratulerer Militært Kvinnelig Nettverk med YS sin likestillingspris 2024. De er en god vinner av prisen. Den jobben de gjør er ekstremt viktig for å trygge, fremme og rekruttere kvinner til forsvaret, sier forbundsleder Stig Johannessen.
Hva skal kuttes når det ikke er mer å strekke på? Og hvordan påvirker dette barn og unge, særlig når viktige tjenester som psykisk helse og utenforskap er på spill?
Vi har med oss 1. nestleder i Skolenes Landsforbund, Jon Oddvar Holthe, og forbundsleder Stig Johannessen for å diskutere de store økonomiske utfordringene skolen nå står overfor.
Hvordan forholder kulturskolen seg til gaming og andre digitale kulturuttrykk? Kan kunstig intelligens bidra til å gjøre undervisningen og læringen bedre for elevene? Og hvor blir det av terpingen man må gjennom før man mestrer en kunstform?
Vi møtte styreleder for Norsk kulturskoleråd, Helga Pedersen, og kulturskolerektor Sjur Høgberg for å spørre om digitale verktøy kan gjøre kulturskolen bedre.
Selv om lederne nevnes i den overordnede ordningen, er de fortsatt ikke inkludert i tilskuddsordningen. Imidlertid nevner forslaget at ordningen for ledere skal sees i sammenheng med arbeidet med å fornye lederutdanningene, i tråd med Meld. St. 34.
En forskrift skal utvikles og være klar våren 2025, så vi må jobbe offensivt for å sikre at lederne inkluderes i denne prosessen. Vi har derfor allerede avtalt oppfølging av både St. meldingen og statsbudsjettet den 28. oktober med KD og politisk ledelse.
I høringen om “En mer praktisk skole” fremhevet jeg tre hovedpunkter som er avgjørende for å realisere målene som settes: god ledelse, tilstrekkelige ressurser, og langsiktig politikk for skolene.
God ledelse er essensielt for kvalitet og utvikling i oppvekstsektoren – fra barnehager til voksenopplæring. Skoleledere skaper trygge og inkluderende læringsmiljøer som fremmer trivsel og læring. For å lykkes må ledere ha tid og handlingsrom til å fokusere på pedagogisk utvikling og profesjonelle læringsfellesskap. Dette krever tillit og færre administrative byrder. En tillitsreform som gir oss frihet til å fokusere på kjerneoppgavene er nødvendig.
Tilstrekkelige ressurser er avgjørende for å realisere en mer praktisk skole og møte de mange oppgavene skolen er pålagt. Vi trenger riktig finansiering for å levere kvalitetsutdanning. Meldingen understreker viktigheten av praktiske og estetiske fag, arbeidslivsopplæring og variert læring. Men for å oppnå dette, trengs det betydelige ressurser i form av utstyr, lokaler og kompetente lærere. Altfor ofte introduseres nye tiltak uten tilstrekkelige midler, noe som gjør det vanskelig for lokale skolemyndigheter og ledere. Langsiktige investeringer og stabil kommuneøkonomi er nødvendig for å sikre en relevant og motiverende skolehverdag.
Langsiktig politikk er kritisk for å snu den negative utviklingen i læringsresultater, motivasjon og trivsel. Politikken må være konsistent og ikke preget av skiftende prioriteringer. Tiltakene må ha kontinuitet, ressurstilgang og kunne følges opp over tid.
Skolelederforbundet diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til kvalitetsutvikling med de andre partene i skolesektoren. Sammen oppfordrer vi regjeringen til å konkretisere et nytt, helhetlig system for kvalitetsutvikling. Dette systemet må gi pålitelig styringsinformasjon som inkluderer både kvantitative og kvalitative data, og som støtter skolens brede oppdrag om danning og utdanning.
Vi trenger en klar satsing på ledelse, ressurser og langsiktige strategier for å gi barn og ungen en barnehage – og skolehverdag preget av mestring og mening!
Tom Karp er forfatter av boken Lederisme. Han hevder at vi har utviklet en lederindustri av sjargong, ledermodeller og sjablongløsninger som ligger langt unna de ansattes virkelighetsoppfatning.
– Vi ser at flere barn trenger tettere oppfølging og det må følges opp med penger til å kunne få inn nok pedagoger og andre yrkesgrupper i skole og barnehage. Intensjonen er bra, men det er forlite penger. Kommuner over hele landet kutter i barnehage, skole og SFO. Våre rektorer opplever stadig pålegg om kutt, dette kan ikke fortsette, trenden må snus, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.
Skolelederforbundet gjennomførte rett før sommeren en undersøkelse blant rektorer i skolen. Svarene er sterkt bekymringsfulle. De viser at det kuttes i skolene over hele landet. 8 av 10 rektorer svarer at de er bekymret for økonomien før et nytt skoleår. 62 % har fått redusert budsjett for skoleåret 2024/25. 9 av 10 sier at de blir tvunget til å bryte loven som følge av økonomien.
Ledere får ikke finansiert kompetanseutvikling.
Barnehage- og skoleledelse er en av de viktigste, men også vanskeligste lederfunksjonene i samfunnet. Vi vet at god ledelse det er avgjørende for barns trivsel, læring og motivasjon.
Skolelederforbundet hadde håpet at regjeringen etter å ha skrevet mye om viktigheten av ledelse i barnehage og skole, ville kommet med satsing på ledelse. Vi er i en rektorkrise, der mange ikke søker på rektorstillinger. Den viktigste lederjobben i Norge blir stående ubesatt. I statsbudsjettet legges det frem en ny modell for kompetanseutvikling og karriereutvikling i barnehage og skole, men, ledere ikke er inkludert i ordningen som gir mulighet for stipend.
Skolelederforbundet krever at ledere i barnehage og skole på lik linje som andre i skolen får finansiert et system for kompetanseutvikling og vi håper at Stortinget vil inkludere ledere i finansieringen.
– Det er ikke satt av penger til finansiering av kompetanseutvikling for ledere i barnehage og skole. Ledere i barnehage og skole må få mulighet for kompetanseutvikling på samme vilkår som lærere og andre i barnehage og skole, dette er et viktig tiltak for å stoppe lederflukten, avslutter Stig Johannesen med.
Utviklingen av KI raser av gårde med en gjennomslagskraft selv et godstog ville misunne. KI har kommet for å bli, også i den norske skolehverdagen. Men landets kommuner og skoler har kommet svært ulikt i innføringen av KI i undervisningen. Mange skoleledere og lærere har ennå ikke tatt i bruk KI, både fordi de selv mangler den digitale kompetansen, og fordi de frykter at elevene skal bruke KI til å jukse.
Engelsklærer Frode Heichelmann ønsker å videreutvikle de måtene han allerede har begynt å bruke KI på i undervisningen. (Foto: Trude Witzell)
Men stadig flere våkner opp. Engelsklærer Frode Heichelmann ved Bardufoss vgs er blant dem som har tatt fatt på nybrottsarbeidet. Læreren har begynt å bruke språkmodeller, eller prateroboter, til å lage historier på engelsk for elever innen bygg- og anleggsteknikk.
Frode har fått robotene til å lage episodefortellinger fylt av fiktive karakterer, skildringer og dialoger. Han har også bedt robotene om å legge inn faguttrykk på engelsk og relevante stillingsannonser i historien. Målet er å dra elevene inn i et fiktivt univers som både gjør det spennende å følge historien, gir dem spesialrettet engelskundervisning og hjelper dem til å forberede seg på yrkeslivet.
Nå vil Frode lære mer. Assisterende rektor Harald Martin Svendsen har derfor tatt med seg engelsklæreren og andre lærere til NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i skole og utdanning) på NTNU i Trondheim. Troms fylkeskommune finansierer reisen, og konferansen gir kollegene tid og rom til å fordype seg i bruken av KI i skolen.
Etter NKUL-konferansen skal Harald Martin Svendsen, assisterende rektor ved Bardufoss videregående skole, ta med lærdommene hjem og stake ut en kurs for bruken av KI sammen med skoleledelsen. (Foto: Trude Witzell)
–Vi er fem personer her fra skolen, men vi skulle ønske vi var flere, sier Harald Martin, som mener at bruken av KI oppleves som utfordrende i undervisningssammenheng.
– Frode er langt framme i skoene. Men så har vi flere lærere og medarbeidere i skoleledelsen som har en del å gå på for å mestre utfordringen som KI gir. Det vi har gjort i mange år, er trygt og godt. Men det som er nytt, kan være skremmende. Jeg håper derfor at vi kan ta med ting herfra som kan hjelpe oss til å utvikle en kompetanse i skoleledelsen. Da kan vi også støtte lærerne bedre i bruken av KI.
Får tilgang til åpen praterobotside
Under seminaret får Frode Heichelmann og de andre deltakerne tilgang til Tenkemotoren, den åpne praterobotsiden som Odin Nøsen har utviklet. På siden er det laget ressurser som lærerne kan bruke til å trene opp sin egen kompetanse innen KI. (Foto: Trude Witzell)
Engelsklæreren fra Bardufoss vgs er særlig interessert i seminaret med Odin Nøsen. Nøsen jobber som rådgiver i Randaberg kommune og har utviklet en praterobotside for skolene i kommunen. Siden har vekket nasjonal oppmerksomhet, spesielt fordi disse praterobotene ikke samler inn noen persondata. Nøsen har blitt en stjerne i KI-miljøet, og det er ikke rart at auditorium R1 på Realfagsbygget på NTNU er fylt til randen av kunnskapshungrige skoleledere og lærere fra hele landet.
Odin Nøsen, veileder i Randaberg kommune, har kommet til Trondheim for å undervise skoleledere og lærere i bruken av språkmodeller i skolen. Han ser at mange skoler har fortsatt en vei å gå når det kommer til å innføre KI i undervisningen. (Foto: Trude Witzell)
Frode og kollegene ser fram til å få lære mer om hvordan de kan bruke språkmodeller i undervisningen og de blir ikke skuffet. Gjennom halvannen time belyser Odin Nøsen en rekke sider ved språkmodeller som lærerne fra nord kan dra nytte av; hvordan de fungerer, hva de er gode til, hva de ikke er så gode til, hvordan de kan fungere som utjevnende verktøy for elevene, og hvordan de kan brukes i fag som engelsk og KRLE.
Har utviklet ny side: Tenkemotoren
Nøsen røper også at han har utviklet en ny praterobotside, Tenkemotoren, som blir tilgjengelig for alle på cc.tenkemotoren.no.
På Tenkemotoren finnes det språkmodeller for lærere og for elever i ulike aldre, deriblant en sokratisk praterobot som svarer på spørsmål med å stille nye spørsmål, og en helt ny praterobot som inviterer til saklig og høflig diskusjon ved å alltid velge motsatt synspunkt.
Praterobotene kan brukes til alt fra å undersøke et tema, produsere eller oversette tekster, utvikle kritisk tenking eller til å bare ha det gøy.
I en workshop får deltakerne testet ut den nye praterobotsiden. De andre lærerne ved Bardufoss vgs samler seg rundt PC-ene til Harald Martin og Frode, fascinert over mulighetene som byr seg.
Utvikleren av den åpne praterobotsiden avslutter med å oppfordre deltakerne til å lære seg å bruke verktøyene selv:
– Kom i gang, prøv dere fram og ta de utfordringene som er. Og se hvordan dere kan bruke disse verktøyene til noe som er læringsfremmende, både for elevene og for læreren, sier Nøsen, og får en lang klappsalve fra inspirerte skoleledere og lærere fra hele landet.
Vinner tid på å bruke KI
Etter seminaret er det behov for å fordøye inntrykkene. Over en lunsj forteller Frode begeistret om de nye KI-verktøyene som han har fått tilgang til.
– Happeningen var veldig inspirerende. Men minst like verdifullt var de ressursene vi fikk. Det at Odin har gjort Tenkemotoren tilgjengelig for alle, som et verktøy vi kan bruke opp mot elevene uten å bryte GDPR-reglene, er veldig verdifullt. Og så har han laget forslag til oppgavetekster som vi kan få elevene til å teste ut. Vi kan bruke dette for å gjøre elevene bevisste på hvordan praterobotene fungerer, hva de er gode til og hva de er dårlige til, sier Frode.
Læreren ser raskt for seg hvordan han kan integrere språkmodellene i sin egen undervisning.
– Vi kan lage et undervisningsopplegg som har en høyere kvalitet enn det vi ellers ville hatt. I engelskfaget har jeg for eksempel fått KI til å generere 20 problemstillinger og lagt dem inn i oppgaven, sier Frode, noe som vekker rektorens nysgjerrighet.
– Kan du da ha ulike problemstillinger med ulik vanskelighetsgrad for å kunne tilpasse opplæringen? spør Harald Martin.
– Det har vi ikke prøvd, men det går kanskje an. Men til muntlig eksamen, hvor vi tar utgangspunkt i en problemstilling, har jeg sagt til prateroboten: ‘Gi meg spørsmål som kan fungere i en samtalesituasjon rundt denne problemstillingen. 3 spørsmål for hvert taksonominivå. Og fra Blooms taksonomi’. Og da setter den opp spørsmålene! Dette er kjempefint å ha foran seg når vi skal ha en samtale under muntlig eksamen eller i en annen vurderingssituasjon. Det tar vanligvis ganske mye tid å lage gode spørsmål. Men med prateroboten tar det bare ett minutt, og jeg får flere spørsmål å velge mellom.
– Hva kan dere bruke den tida dere vinner, til?
– Det gjør at vi kan ha mer kontakt med elevene en-til-en og ha kontinuerlige samtaler med dem. Lærerne befinner seg i en tidsklemme, så med bruken av KI kan vi få løst opp i den tidsklemma.
Nå vil Frode bruke Tenkemotoren til å videreutvikle de historiene han allerede har innført i engelskundervisningen.
– Jeg har vært nysgjerrig på storyline-metodikken, men ikke fått brukt metodikken så mye tidligere. Så dette kan være inngangsporten min. Ved hjelp av praterobotene kan jeg lage et univers som elevene vil få nytte av når de kommer ut i yrkeslivet, forteller læreren engasjert.
Skaper et sted for læring
(Foto: Trude Witzell)
For Harald Martin Svendsen har det vært nyttig å overvære seminaret med Nøsen i et skolelederperspektiv.
– I læreplanen står det mye om undervisning. Jeg liker ikke det ordet. Skolen blir et sted hvor man konkurrerer om å få de beste karakterene. Og så prøver elevene å finne den minste motstands vei for å gjøre læreren fornøyd. Vi må heller skape et sted for læring. Og det snakket Odin Nøsen om i dag: Vi må gjøre elevene bevisste om hva de skal lære hver dag. Og at de skal bruke KI for å lære. Da tror jeg det også blir mindre fokus på juks i framtida.
Svendsen forteller at han tok studiet Digitalisering og ledelse på NTNU for et par år siden. Da var ikke KI engang et tema. Utviklingen går fort. Han innser at skoleledelsen må jobbe hardt framover.
– Jeg tviler på at skoleledelsen vår har en god nok forståelse i dag om bruken av KI. Så det viktigste jeg kan ta med tilbake, er at vi må forstå de utfordringene som lærerne møter, og hjelpe dem til å takle utfordringene.
– Begynn å leke selv
Odin Nøsen, veileder i Randaberg kommune, sier at skoleledere og lærere må bli trygge på hva KI er, og hva det ikke er, for å kunne ta det inn i den ordinære undervisningen. (Foto: Trude Witzell)
Odin Nøsen fikk mange spørsmål fra nysgjerrige deltakere etter seminaret. Rådgiveren i Randaberg kommune ser at mange av landets skoler fortsatt har en lang vei å gå på KI-feltet.
– De store kommunene har ikke kommet helt i gang ennå. Men noen kommuner har startet å utvikle ting selv. Det største problemet er at kommunene ikke har tilgang til gode løsninger som man kan ta enkelt i bruk i skolen. Det er heldigvis i ferd med å endre seg, blant annet med Sikt som kommer med et tilbud over sommeren, og et par andre løsninger.
Nøsen ønsker å gjøre det lettere for skolene å bruke prateroboter i undervisningen. Hans åpne løsning kan derfor være en god inngangsport til KI.
– For det første vil min løsning være enkel å ta i bruk. Og for det andre har jeg lagt vekt på at den skal være veldig imøtekommende og se hyggelig ut, og at du som skole og kommune eier den selv. Så hvis du vil gjøre endringer som passer deg, kan du gjøre de endringene, i motsetning til de løsningene du kjøper av andre.
Nøsen anbefaler dem som er i startgropen, til å teste ut Tenkemotoren.
– Det er tilgjengelig for alle som har lyst til å prøve det ut. Og der vil det være en oppskrift på hvordan du relativt enkelt kan sette det opp selv, hvis det er det du har lyst til. Det koster ikke mye heller.
– Hvordan bør skoleledere forholde seg til KI i undervisningen i årene som kommer?
– KI er en del av hverdagen, derfor bør det også være en del av skolen. Og derfor må lærerne bli trygge på hva det er, og hva det ikke er, slik at de kan ta det inn i den ordinære undervisningen. De kan vise elevene de gode måtene å bruke KI på, men også hvordan de ikke bør bruke det. For det er viktig at elevene ikke kortslutter sin egen læring og bare lar KI gjøre jobben for seg.
– Og hvordan kan skolelederne skaffe seg den kompetansen de trenger?
– Utdanningsdirektoratet har fått en helt ny kompetansepakke for skoleledere som handler om hvordan man driver et digitalt utviklingsarbeid på skolen. Så det er et godt sted å begynne. Samtidig må skoleledere sette seg inn i hva KI er for noe. Så jeg anbefaler dem å gå inn på Tenkemotoren, bli kjent med verktøyene, leke med dem og se hvordan de kan bruke dem i sin egen jobb, for eksempel til å formulere brev og spørre om ting de trenger hjelp med.
Odin Nøsen hviler ikke på laurbærene. Nå ønsker han å videreutvikle praterobotene.
– Vi skal se om vi klarer å finne løsninger som er enda bedre, enda større, enda billigere, alt etter hvordan teknologien utvikler seg og hvordan vi kan integrere det i vår løsning.
Hjem for å stake ut kursen
Harald Martin og Frode haster tilbake gjennom universitetets campus for å rekke et nytt seminar om KI. Der skal førstelektor Magnus Nohr, som selv er dyslektiker, snakke om hvordan man kan bruke KI til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevens behov. Rektoren og læreren er like nysgjerrig på det temaet.
Bare noen timer senere skal Harald Martin sette seg på flyet hjem til Bardufoss. Han tar med seg mange spørsmål og færre svar. Men rektoren tenker allerede på hvilken kurs skolen skal stake ut.
– Jeg må ta med inntrykkene hjem, og så må vi ta en diskusjon i skoleledelsen. For ikke å komme bakpå må vi finne ut hvordan vi skal jobbe videre med dette.
– Men før han lander på Bardufoss, har han nok planen klar, ler Frode.
– Jeg har noen ideer, innrømmer Harald Martin. – Men man må være sikker på at man har med seg alle før man tar neste steg. Hvis vi tar alt på en gang, er det mange som faller av. Så vi må lage en strategi for hvor vi skal begynne. Vi må i alle fall jobbe oss gjennom den nye kompetansepakken fra Udir.
Engelsklærer Frode Heichelmann har begynt å bruke KI i undervisningen ved Bardufoss videregående skole. Her er det elevene David Bakkevoll (t.v.) og Aksel Henriksen, som går på Håndverk, design og produktutvikling VG1, som drar nytte av prateroboter i engelskundervisningen.
Frode vet i alle fall hvor han skal begynne.
– Fra teorier om språklæring vet jeg at det å lese fortellinger er en veldig fin måte å lære språk på. Jeg tror det vil bli en veldig god metodikk å bruke i en byggfagklasse også neste år, og at det også kan være en god måte å lære fagspråk på. Jeg ser også for meg at man kan lage et storyline-opplegg ut av historien. Man kan gå tilbake i tid og fortelle bakgrunnshistorien til en av karakterene og hvordan han havnet i jobben. Da kan KI lage en historie om at han er på et jobbintervju. Og så kan man se for seg at det er behov for flere ansatte innenfor ulike områder. Da kan man få KI til å generere noen stillingsannonser, og man kan be elevene om å velge en av de stillingene og skrive jobbsøknad, fabulerer Frode.
Læreren ønsker også å hjelpe elevene til å bli klar over farene.
– Med KI har behovet blitt enda større for å lære å vurdere ting kritisk. Er det fakta, eller er det noen som prøver å lure meg? Så det at disse språkmodellene har kommet, gjør det bare enda mer aktuelt å lære om dem.
Harald Martin mener det er viktig at skoleledere og lærere forholder seg til at KI har kommet for å bli.
– Samfunnsoppdraget vårt er at vi skal gjøre elevene klare til videre utdanning og til arbeidslivet. Vi må ta den verden de vil møte senere, inn i skolen, avslutter rektoren, før han forsvinner inn til det neste spennende seminaret.
KI har forlatt perrongen. Nå gjelder det å kaste seg på.
Arbeidsplassen er en viktig arena for å forebygge risikofylt alkoholbruk, fange opp problematisk bruk på et tidlig tidspunkt og tilby hjelp til de som trenger det. Å hindre sykefravær og frafall fra arbeidslivet på grunn av problematisk bruk er sosial bærekraft i praksis.
Formålet med seminaret
I seminaret ønsker vi å gi ledere og tillitsvalgte kunnskap, bevissthet og konkrete tips om hvordan de kan bidra til en ivaretakende og inkluderende kultur på sin arbeidsplass, gjennom forebygging og håndtering av problematisk bruk.
Hør hva Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og partene i arbeidslivet tenker er gode tiltak, og la deg inspirere av praktiske eksempler og erfaringsbaserte råd.
Tid: 29. oktober 2024 kl. 8.00-9.30. Frokost fra. Kl. 07.30.
Sted: Nationaltheatret konferansesenter i Oslo. Seminaret streames.
Denne kompleksiteten synes jeg vi i Skolelederforbundet, og sentralstyret har hatt søkelys på. Det er utarbeidet rapporter om rektor- og mellomlederrollen i skolen. Disse er gjennomført i samarbeid med Morten Øgård og Linda Hye fra universitetet i Agder. Anbefaler dere å ta en titt på disse rapportene. Det er spennende lesing.
Stig Johannessen, forbundsleder
