Den viser at de aller fleste barn har det ganske bra, både hjemme og på skolen. Samtidig er det enkelte piler som peker nedover. Forskerne fant blant annet at flere elever kjeder seg på skolen og opplever mindre elevfellesskap.
Vi traff forsker Anders Bakken på torget i Arendal. Han delte noen tanker om hva som kan ligge bak tallene i årets undersøkelse.
Les mer om undersøkelsens funn om unge og skole
Asbjørn Finstad, Avdelingsdirektør strategisk IKT og digitalisering, KS
Mona Søbyskogen, 2. nestleder Skolelederforbundet
Line Gaare Paulsen, Direktør utdanning IKT-Norge
Harald Torbjørnsen, Daglig leder KiNS foreningen kommunal informasjonssikkerhet
Tekniske filterløsninger kan innebære sensur, og det er en balansegang mellom beskyttelse og respekt for barn og unges rett til informasjon og ytringsfrihet.
Overdreven filtrering kan føre til at viktig undervisningsinnhold blir fjernet, noe som kan bli et demokratisk problem. Det er viktig å sikre at filter ikke begrenser innhold og ytringer i for stor grad.
Bruk av filter og sperrer kan muligens føre til innsamling og behandling av personopplysninger, noe som kan være i strid med barns rett til frihet og privatliv. Eventuell innsamling og behandling av barns personopplysninger må være i samsvar med GDPR.
Mange skoler logger i dag all trafikk, uavhengig av om de har innført filter eller ikke. Dette er problematisk. Brist i informasjonssikkerhet kan medføre at store mengder av data og historikk kommer på avveie, slik vi har sett i nylige dataskandaler som Østre Toten kommune og Crowdstrikes skandale som førte til alvorlig datasvikt verden over.
Bruk av filtre og sperrer forutsetter at slike forvaltes og holdes ved like systematisk og kontinuerlig, for ikke å utgjøre en trussel mot informasjonssikkerheten. Hvite- og svartelister er ressurskrevende å holde oppdatert.
Innholdsfiltre må ikke bli de voksnes hvileputer. Det finnes mange veier utenom sperrer, og digitale løsninger for å omgå innholdsfiltre lanseres hyppig på nett.
Digitale ferdigheter er i norsk læreplanverk definert som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det innebærer at skolene har plikt til å ruste elevene for den virkelighet som faktisk eksisterer og sette dem i stand til å anvende kunnskap og ferdigheter i nye og ukjente sammenhenger. Ved å gi alle elever nødvendig kunnskap i møtet med den digitale verden, veier vi opp for ulike dataferdigheter blant foreldre i de tusen hjem, og ruster alle barn for samfunnslivet de møter.
Å ruste barn og unge til digitale liv krever søkelys på kompetanse og utvikling hos både elever, ansatte og ledere i skolen – i tillegg til skoleeier. Tekniske tiltak må derfor balanseres med organisatoriske tiltak som kompetanseutvikling og holdningsskapende arbeid. Kompetanseutvikling må skje på skolen i alle fag og på alle nivåer.
Tekniske tiltak må ikke bli en hvilepute for digital dannelse, elevene må lære seg å håndtere den digitale virkeligheten, inkludert uønsket innhold.
I 2023 lanserte regjeringen og KS en felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Denne strategien er fortsatt relevant og gir en retning for videreutvikling av nasjonal og lokal politikk, samt utviklingsarbeid for ansvarlig digitalisering i oppvekstsektoren.
Vi må slutte å sette digitale læremidler og bøker opp mot hverandre. iPaden og PC’n i skolen er et verktøy for produksjon, ikke konsum. Vi må ta i bruk de mulighetene de digitale verktøyene gir oss til innholdsproduksjon og deling.
Det er essensielt å anerkjenne individuelle forskjeller blant barn og unge når det gjelder digital verktøybruk. Derfor understreker vi prinsippet om at beslutninger som påvirker den enkeltes liv bør tas av læreren – og de som er nærmest barnet.
KS har prioritert trygg innramming av det digitale læringsmiljøet og har vurdert ulike tiltak for innholdsbegrensning i skolen. Vi samarbeider også med kommuner for å forbedre personvernkonsekvensvurderingen av ulike skoleprodukter gjennom prosjektet SkoleSec, deriblant Googles produkter.
Ulovlig innhold skal bort, men regulering og forbud alene er ikke veien å gå.
Vi i KS, KiNS, Skolelederforbundet og IKT-Norge forplikter oss til å bidra til en nyansert dialog om barn og unges hensiktsmessige bruk av digitale ressurser i oppvekstsektoren. Vi anerkjenner viktigheten av flerfaglige råd for utviklingsarbeid og politikkutforming, spesielt i lys av den økende skjermbruken blant barn og unge.
Vi ønsker politikere og alle velkommen til en fortsatt kunnskapsbasert dialog.
Skolelederforbundet har de siste årene initiert forskning på alle de ulike leddene i norsk skoleledelse, og nå er turen kommet til lederteamet. Harald Baldersheim, Linda Hye og Morten Øgård har sett nærmere på dette teamet. I denne episoden presenterer de sine funn.
Trusler og vold i skolen kan ramme både ansatte og elever og det er utfordrende, men viktig, å håndtere. KS og Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Fagforbundet har derfor laget en veileder som kan gi skolene drahjelp i dette arbeidet.
– Et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø er sammen med et trygt og godt arbeidsmiljø nøkkelen for en god skole. Veilederen være et nyttig hjelpemiddel for skolene i arbeidet med å skape gode lærings og arbeidsmiljø for elever og ansatte, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.
Veilederen gir verktøy for å kartlegge, gjennomføre og dokumentere risikoer vold og trusler på skolen. En viktig målsetting er å gjøre det enklere å gjennomføre forebyggende arbeid i hverdagen.
Målgruppen er alle som jobber i skolen. Veilederen kan brukes av skolens ledelse, arbeidsmiljøutvalg og andre arbeidsmiljøgrupper.
I korthet gir veilederen et konkret verktøy og en fremgangsmåte for hvordan man kan jobbe mot vold og trusler. Hovedpunktene er:
1. Kartlegge risiko for vold og trusler
2.Dokumentere hva dere kommer frem til
3.Vurdere hvor det er størst risiko og hva konsekvensene er
4.Lage en prioritert liste over risikoer som må håndteres
5.Identifisere og iverksette tiltak
Her finner du veilederen Forebygging av vold og trusler i skolen – En hjelp til kartlegging og risikovurdering
KS og arbeidstakerorganisasjonene fortsetter samarbeidet om trusler og vold i skolen, og vil komme med flere leveranser for å støtte skolenes arbeid med å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler.
KS har laget en spørreundersøkelsen for å kartlegge hvordan veilederen fungerer i praksis. Målet er at de skal bruke tilbakemeldingene for å forbedre innholdet. Ingen svar kan spores, og du er helt anonym. Her finner du spørreundersøkelsen.
Veilederen ble lansert på Arendalsuka 2024. Her kan du se KS sin presentasjon av rapporten og påfølgende paneldiskusjon
– Én av fire mellomledere i skolen sier at de jobber i et stressfylt ledelsesmiljø. Det er en del av jobben deres å løse problemer som oppstår, men skolene klarer ikke å bygge opp den støtten de trenger for å håndtere det.
Det sier forsker Linda Hye ved Universitetet i Agder. Sammen med kollegaene Morten Øgård og Morten Baldersheim står hun bak forskningsrapporten. Mellomledere i skolen – Myndiggjorte lagspillere eller team på tomgang som ble lansert på Arendalsuka.
Forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet poengterer at politikere både lokalt og nasjonalt må investere i skoleledelse for å styrke kvaliteten i skolene.
– Mellomledere opplever god støtte fra rektor og ledergruppen, men skolene mangler den nødvendige støtten fra kommunen for å utvikle skolen. Dette forverres av de omfattende kuttene i skolebudsjettene som mange skoler står overfor. Dette er alvorlig, sier han.
Johannessen sier at kommunene og regjeringen må forstå alvoret og styrke innsatsen for å bygge opp laget rundt eleven og skolen.
– For å sikre barna en spennende og meningsfull skolehverdag, må politikere både lokalt og nasjonalt investere i skoleledelse for å styrke kvaliteten i skolene. Forskning viser at skoleledere trenger støtte og anerkjennelse fra kommune og stat. Dessverre blir ikke skolelederne godt nok ivaretatt og gis i for liten grad mulighet til å være gode ledere, sier Stig Johannessen.
Forskerne mener at det er et klart rom for forbedring i måten den norske skolen blir ledet. De kaller mellomlederne for en uutnyttet ressurs.
Forskerne mener at det tette samarbeidet i skoleledelsen – mellom rektor, assisterende rektor, avdelingsledere og inspektører – er nokså unikt på norske arbeidsplasser.
– Forskning har vist at rektorer er viktige for hvordan skolene gjør det. Forskning viser også at mellomledere har en viktig rolle som bindeledd mellom rektor og lærerne, sier Morten Øgård.
Problemet er at kommunene – som har ansvar for barne- og ungdomsskolene – ikke gir rektorer nok myndighet, sier forskerne. Dette smitter også over på mellomlederne i skolen.
– Da sitter vi igjen med to lederledd som sier at de ikke har tilstrekkelig makt og myndighet i stillingen. Det gjelder både økonomi-, personal- og organisasjonsspørsmål, sier Hye.
Rapporten viser at det er ekstremt viktig å skape tid til å drive utviklingsarbeid, men da må man også utvikle rolleforståelsen til mellomlederne.
I fjor laget forskerne en rapport som så på arbeidssituasjonen til norske rektorer. Den viste at svært mange rektorer har en arbeidssituasjon der de blir utsatt for mye press samtidig som de får lite støtte.
Årets rapport viser at også mellomlederne i skolen opplever stort press i form av oppfølging av lover, forskrifter og elevsaker.
– Det er et stort dokumentasjonskrav i disse stillingene. Om du skal følge alle rutinene blir du handlingslammet som leder. Da sitter du og administrerer formelle saker heller enn å drive pedagogisk utviklingsarbeid, som vi vet betyr mest for resultatene til skolen, sier Hye.
Rapporten viser at det er ekstremt viktig å skape tid til å drive utviklingsarbeid, men da må man også utvikle rolleforståelsen til mellomlederne.
– Forskning viser at ledergruppen i skolen har høy trivsel, men også et stort arbeidspress. Selv om de opplever god støtte internt i ledergruppen, mangler mange den nødvendige støtten fra kommune og stat for å utvikle skolen. Skolelederforbundet appellerer til politikere om at de må ta et ansvar for å gi barna den skolen de fortjener, avslutter Stig Johannessen.
Rapporten finner du på denne lenken.
Gjennom Arbeidslivsbarometeret har YS undersøkt hvordan det står til i arbeidslivet helt siden 2009, og tirsdag ble årets Arbeidslivsbarometer lagt frem på Arendalsuka. I år har Arbeidsforskningsinstituttet, som gjennomfører undesøkelsen på oppdrag for YS, forsket spesielt på hvordan dyrtiden har virket inn på arbeidslivet.
16 prosent av de som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 svarer at de sliter økonomisk. Over tre tusen arbeidstakere har deltatt i undersøkelsen, og omregnet til hele arbeidsmarkedet betyr det at 460 800 sysselsatte personer opplever økonomiske utfordringer.
YS Arbeidslivsbarometer for 2024
Alder har mye å si for hvordan man opplever den økonomiske situasjonen og hvilke tiltak man iverksetter for å spare penger.
Særlig de yngre aldersgruppene opplever problemer. Nesten 25 prosent av de under 30 år svarer at de opplever den økonomiske situasjonen som «dårlig» eller «svært dårlig». Bare 6,4 prosent av de over 60 år svarer det samme.
I de yngre aldersgruppene svarer over 70 prosent at de har gjort tilpasninger i egen økonomi. Blant arbeidstakere over 60 år svarer majoriteten at de ikke har behøvd dette.
Også tilknytningen til arbeidslivet har stor betydning. Nesten 40 prosent av de som er midlertidig ansatt opplever egen økonomi som «dårlig» eller «svært dårlig», viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.
– Dyrtiden er ikke over. YS krever derfor at regjeringen ikke glemmer lavinntektsgruppene og de unge, selv om prisveksten nå er på vei ned, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Grupper med lave inntekter er ofte midlertidig ansatte, deltidsansatte, studenter som jobber ved siden av studiene og arbeidstakere med helserelaterte ytelser, men som jobber noe. Det er de samme gruppene som slet mest før dyrtiden. Vi må fortsette å styrke situasjonen for disse arbeidstakerne. Vi i YS skal gjøre vårt og kjempe for å øke lønna for de som tjener minst, lover han.
– Reallønnsnedgangen de siste årene har gitt folk et tap det vil ta tid å komme seg gjennom. Det er heller ikke forventet rentekutt med det første. Mange må snu på hver krone for å få økonomien til å gå rundt, sier Skjæggerud.
For å møte de økte levekostnadene har mange arbeidstakere måttet tilpasse seg, både hjemme og på jobb. Dette er grepene vi har tatt:
De som er intervjuet i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 er også spurt om hvilke grep de eventuelt har tatt i egen jobb for å håndtere dyrtiden.
Mange unge svarer at de har jobbet mer enn før. Å be om lønnsøkning eller bytte jobb kommer også høyt opp på lista blant de unge, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.
Overtid er vanligst (50 prosent), etterfulgt av ekstravakter (41 prosent). Å ta en eller flere tilleggsjobber er også vanlig (29 prosent).
