Hvem bør få YS-likestillingspris?

Frem til 2005 omhandlet prisen kun likestilling mellom kjønnene, men fra og med 2006 ble den utvidet til å gjelde kjønn, alder, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og andre diskrimineringsgrunnlag.

Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Med likestilling menes alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.

Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.

Du kan foreslå kandidater til prisen på denne lenken. Fristen for å melde inn kandidater er 21. august. Prisen blir utdelt på YS-konferansen den 22. oktober.

Forslagene bør være godt begrunnet, slik at juryen får et best mulig faktagrunnlag når den skal gjøre sine vurderinger.

Tidligere prismottakere er blant annet: 

1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball
1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien
1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen 1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa 1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK
2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet

2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

2005: Skattedirektør Bjarne Hope

2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter
Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og
dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2017: Bård Stensli, politioverbetjent og LHBT-ildsjel
2018: Prosjekt «Likestilt arbeidsliv» ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen,
Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)
2020: Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) for deres arbeid for kvinnehelse
2021: Big Enough Global v/Kimiya Sajjadi
2022: Lise Klaveness, fotballpresident
2023: Abida Raja, Nadia Ansar og Abid Raja

 

Rett til videregående opplæring helt til du har fullført

Opplæringsloven regulerer skolehverdagen til 820 000 barn og unge. Fra 1. august gjelder en rekke endringer i loven, blant annet nye regler som skal bidra til at flere kommer inn i arbeidslivet:

  • Rett til å ta videregående opplæring til du fullfører. Hvis man stryker i ett eller flere fag på videregående, eller avbryter underveis, har man rett til opplæring helt til du har fullført. Ungdom har i dag som utgangspunkt bare rett til tre års opplæring.
  • Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger man vil frem til søknadsfristen det året du fyller 19 år. I dag har man bare rett til ett omvalg.
  • Rett til å ta et nytt fagbrev, selv om man har ett fra før, eller man har fullført med studiekompetanse. I dag har man kun rett til å ta ett fagbrev, og man har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis man har tatt studieforberedende.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Foto: Kunnskapsdepartementet)

–  Vi åpner en viktig dør som har vært lukket. Nå kan du ta et nytt fagbrev, og de som har tatt studieforberedende kan velge yrkesfag etterpå. Det vil gi flere kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Fylkeskommunen skal tilby mer opplæring
Med den nye loven følger også en ny forskrift. De største endringene i forskriften handler om hvordan de utvidede rettighetene til videregående opplæring skal fungere i praksis.

– Hvis du stryker i ett eller flere fag, eller avbryter underveis, vil du med de nye reglene ha rett til opplæring helt til du har fullført og bestått videregående. Det veldig viktig for den enkelte, og det er lønnsomt for samfunnet, sier Nordtun.

De som stryker til fag- eller svenneprøven som lærlinger i bedrift, og som ikke har fått forlenget lærekontrakten sin eller fått ny kontrakt, får også rett til mer opplæring.  Fylkeskommunen skal så langt det er mulig sørge for at de får mer opplæring i samme lærefag som de har vært lærling i.

Les mer om arbeidet med ny opplæringslov

Opplæring i moduler for voksne
Mange av de utvidede rettighetene skal også gjelde for voksne. I tillegg kan voksne som mangler skolegang fra høsten ta opplæringen i fleksible moduler.

– Regjeringen vil at enda flere voksne skal komme i jobb og bli en del av arbeidslivet. Når opplæringen kan tas i mindre deler gir det en mer fleksibel og tilrettelagt opplæring for voksne, tilpasset deres bakgrunn og livssituasjon. Det er viktig at man kan ta fagbrev selv om man har utgifter til hus, bil og barn i barnehage, sier Nordtun.

Det blir opplæring i moduler for voksne som mangler hele eller deler av grunnskolen, og i 13 lærefag på videregående nivå. Personen starter på det nivået hun eller han er på i de ulike fagene og kan ta både grunnskolen og utvalgte lærefag i sitt eget tempo. Målet er å utvide til flere lærefag etter hvert.

– Nå blir det enklere å bygge videre på den kompetansen du har, fullføre noe du har startet på, eller få ny kompetanse på et område du ikke har fra før. Det er ekstra viktig fordi dagens arbeidsliv stiller større krav til ansattes kompetanse, sier Nordtun.

(Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet)