Måned: mai 2024

Av Bård Knutsen og Anne Berit Emstad, Institutt for lærerutdanning, NTNU

Både i Norge og i andre land er vi opptatt av hvordan vi skal legge til rette for profesjonell utvikling og læring i skolen. Nye begrep dukker stadig opp og mange plukkes opp i den tro at dette er løsningen på våre utfordringer. Før snakket man i skolen om lærende organisasjoner, men nå er det profesjonelle læringsfelleskap som skal bidra til at vi får lagt til rette for danning og utdanning av våre elever.  I læreplan for kunnskapsløftet, står det at lærerne i skolen skal være del av et profesjonelt læringsfellesskap. Baktanken med denne bestemmelsen er at dette skal bidra til bedre undervisning for elevene, og bidra til økt læringsutbytte – både faglig og sosialt.

I begrepet profesjonelle læringsfellesskap ligger det en forventning om at lærere som profesjonsutøvere skal møtes for å utforske og reflektere over egen undervisningspraksis, for så å videreutvikle og gjøre forbedringer der det er behov for det.

Det vil si at dersom en gruppe samarbeider på en læringsorientert måte, prøver ut nye måter å undervise på, bruker data for å vurdere om dette gir bedre læring for elevene, så kan vi definere dette som et «profesjonelt læringsfellesskap». Dette er i og for seg ikke en ny tanke i skolen, men vi vet både fra egne erfaringer og forskning at det å samarbeide ikke automatisk bidrar til ønsket resultatet.

Et flerårig europeisk universitetssamarbeid (HeadsUP og TePinTeach) viser at lærersamarbeid om profesjonell læring stiller store krav til hvordan disse læringsprosessene ledes, og det forutsetter også at deltakerne er bevisste egne læringsprosesser. Deltakerne må ledes på måter som hjelper dem til å bli genuint undrende og nysgjerrige om egen praksis, og være villig til å bli utfordret på måten de tenker om undervisning og læring. Det betyr at man må snu speilet mot seg selv, og sin egen praksis, og være bevisst hvordan man bidrar til dyptgående refleksjoner der den enkelte i samhandling med andre søker svar på det fundamentale spørsmålet hvorfor, for å finne nye og bedre svar på spørsmålet hvordan.

Fra og med høsten 2023 har Institutt for lærerutdanning ved NTNU, i en videreføring av de allerede nevnte europeisk universitetsprosjektene, samarbeidet med forskere fra Spania, Hellas, Kypros, Østerrike og Tyskland. Alle deltakerne er eksperter på profesjonelle læringsfellesskap, profesjonalisering og skoleutvikling.

Samarbeidsprosjektet, med tittelen Leading and Facilitating Professional Learning Communities (LeaFaP), får tredjepartsfinansiering fra EU, gjennom Cooperation Partnerships in School Education (KA220). Målet er å utvikle måter å støtte ledere i å lede profesjonelle læringsfelleskap, og er en erkjennelse fra et mangeårig samarbeid som har avdekket betydning av ledelse for å utvikle et profesjonelle læringsfellesskap som bidrar til forbedring av elevens sosiale og faglige læring.

Det er mulig å følge prosjektet på nettsiden: https://www.leafap.eu/  Der ligger det allerede ute resultatene fra en forskningsgjennomgang av litteratur i alle de involverte landene, som inneholder forskning på ledelse i profesjonelle læringsfellesskap. Underveis er også resultatene av fokusgruppeintervjuer med ledere av profesjonelle læringsfellesskap som gir innsikt i hvordan det er å lede læringsprosesser.

Forskningsgjennomgangen og intervjuene er første skritt på veien mot målet med utviklingsprosjektet, som er å identifisere sentrale ferdigheter som trengs for å lede lærende fellesskap effektivt, og videre bidra til å forbedre alle lærere og elevers læring i skolen.

Et sentralt begrep i vårt arbeid er «lærende ledelse». Lærende lederskap handler om en bevisstgjøring om at ledelse er en livslang læringsprosess uten fasitsvar. En lærende leder ser seg selv, sine medarbeidere, teamene sine og, ikke minst, hele systemet de er en del av og jobber innenfor. De ser seg selv i speilet, og vurderer fortløpende hvordan det profesjonelle læringsfellesskapet fungerer til det beste for skolens elever.

Sammen med våre partnere skal vi utvikle didaktiske og metodiske aktiviteter for ledere, som ønsker å bidra til utforsking og refleksjon, når lærere møtes for å utvikle egen og skolens praksis. Aktiviteten vil inngå i et modulbasert, selvdrevet opplæringskurs som vil være tilgjengelig på fire språk i løpet av høsten 2025.

Profesjonelle læringsfellesskap er ingen garanti for en bedre skole, men vi vil likevel våge å påstå at opplæring om hvordan ledere kan fremme refleksjoner som går i dybden når lærere utforsker praksis er et viktig skritt på veien.

Det er nylig sendt ut invitasjoner fra NIFU til grunn- og videregående skoler i Norge om å være med i forskningsprosjektet. For mer informasjon om prosjektet, se prosjektets hjemmeside.

Prosjektet vil gi kunnskap om hvordan Folkehelse og livsmestring utføres i skoler i Norge, og hvilken effekt dette har på elevers skoleprestasjoner, psykisk helse, skolemiljø og frafall.

Skolelederforbundet har spilt inn en podcast med prosjektleder Egil Nygaard, professor ved UiO, der du får en presentasjon av prosjektet. Podkasten kan du lytte til her.

Skoleledere som ønsker at deres skoler skal være med kan blant annet sende epost til heals@nifu.no.

De fortsetter med en appell til politikere og beslutningstakere: Ipaden og pcen har ikke skylden for at skoleresultatene blir dårligere.

Debatten har blitt for tilspisset og Elevorganisasjonen, KS, FUG, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet har skrevet brev til Utdanningskomiteen på Stortinget. I brevet står det blant annet at:

Både lovverk og forskning understøtter at skolen må gi elevene muligheter til å forstå og bruke teknologien, samt utvikle kritiske evner. Derfor kan ikke debatten bare handle om tekniske begrensninger, tekniske løsninger og tekniske ferdigheter. I stedet må vi som skole og foreldre jobbe mer med våre barns holdninger og bidra til å gi dem god digital dømmekraft.

Vi trenger en nasjonal satsning på kompetanse og kvalitet i hele sektoren. Vi trenger også et merbalansert ordskifte om digitaliseringen i skolen. Vi skal ikke være naive, men skal heller ikke iverksette tiltak som gjør skolen passiv eller reaktiv i møte med den digitale utviklingen. Vi må sikre variasjon i opplæringen. Barnehagens og skolens mandat gir et krystallklart oppdrag i å utvikle elevers digitale kompetanse – det må vi ivareta. Vi utdanner for fremtiden!

Her kan du lese hele brevet til Utdanningskomiteen.

I podkasten møter du Utdanningsforbundets 2. nestleder Thom Bjørnar Jambak, påtroppende leder i Elevorganisasjonen Madelen Kloster og Kathrine Selvikvåg som er rektor på Jar skole og leder av Skolelederforbundet i Bærum. Alle har et sterkt ønske om at debatten om læremidler må komme på riktig spor og det kreves en satsning på skole.

Nordtun bekreftet mandag overfor Nettavisen hun ønsker å framskynde skriftlig eksamen på videregående skoler fra og med 2026 av.

– Mitt inntrykk er at det kan være mulig å få til på en måte som gjør at elevene fortsatt lærer det de skal, og kanskje til og med får bedre sammenheng i læringen, sier Nordtun.

Fra før av jobber regjeringen med å flytte russefeiringen til etter eksamen. Overfor Stavanger Aftenblad forteller kunnskapsministeren at hun vil at russefeiringen skal starte på nasjonaldagen.

– Løsningsorienterte
Nordtun sier hun har hatt flere samtaler med Utdanningsdirektoratet og embetsverket i departementet om saken.

– Det er viktig for meg å understreke at det er mange hensyn og ulike interesser som må ivaretas for at vi skal få dette til. Eksamensavviklingen i Norge er svært kompleks, men jeg opplever at alle aktører er løsningsorienterte i de samtaler jeg har hatt hittil, sier Nordtun i en kommentar til NTB.

Med dagens regelverk trekkes elevene i videregående skole til skriftlig eksamen den 15. mai. Samtidig avsluttes russefeiringen 17. mai.

I 2017 fikk den forrige regjeringen gjennomført en utredning av skoleåret i videregående skoler. Ekspertgruppen frarådet å flytte eksamen til før 17. mai.

– En samlet arbeidsgruppe mener at det er feil å ta hensyn til russefeiringen når skoleåret og eksamensperioden skal planlegges og viser blant annet til at en tidligere eksamensperiode vil gi kortere opplæringstid og gjøre det vanskelig å utnytte hele skoleåret, skrev de i sin konklusjon.

– Har sklidd voldsomt ut
Støre-regjeringen har tidligere lansert flere tiltak for å stramme inn på russetiden. I tillegg til flytting av feiringen vurderer de forbud mot ekskluderende russeklær og har bedt Vegvesenet om å se på forbud mot enkelte typer russebusser.

Kunnskapsministeren har sagt at regjeringen må være litt festbrems.

– Det har sklidd voldsomt ut. De siste årene har vi sett mange eksempler på at mange blir ekskludert fra russefeiringen og fra fellesskapet. Sånn kan vi ikke ha det. Det er vi nødt til å gjøre noe med, sa Nordtun til NTB før jul.

Regjeringen har satt i gang et bredt arbeid i fylkeskommunene med navnet «Endret avgangsmarkering 2026». Det er fylkeskommunene som har ansvar for de videregående skolene.

En gjennomgang NTB gjorde blant opplæringsledelsen i alle fylkene i mars, viste at mange av fylkene ønsker å flytte russetiden og gjøre flere endringer i feiringen.

Støttes av Skolelederforbundet

– Kunnskapsministerens beslutning om at skriftlig eksamen for VG 3 skal være gjennomført før 17. mai er en viktig og riktig beslutning som vi støtter fullt ut , sier leder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

– Skolen skal være et godt sted å lære og utvikle seg for alle. Avgangsmarkeringer bør ha en tydelig avslutningsdato, og den bør legges etter skriftlig eksamen. Det er også viktig å gjøre grep som gir en mer inkluderende avgangsmarkering, sier Stig Johannessen.

Han ser positivt på at Statsråden også varsler en helhetlig gjennomgang av eksamen og hvordan denne skal organiseres og gjennomføres.

– Skolelederforbundet har over mange år deltatt i ulike utredninger og pekt på behovet for å gjøre endringer. Utviklingen vi ser innen teknologi og KI forsterker behovet for å avklare eksamenens rolle. Et helhetlig og fremtidsrettet vedtak har vært ønsket i mange år og vi håper at en denne gang «tørr» å tenke helt nytt innen rammen av den vedtatte Overordnede del og LK 20!

Dorothea Blix, sentralstyremedlem

I disse ukene forholder vi oss til to sett med lover, der den ene har et velkjent sett med forskrifter, og den andre ikke. Det fattes vedtak for elever som skal referere til paragrafer som kommer til å gjelde om noen måneder.

Vi håndterer dette greit, vi har rutiner og noterer oss det som må endres den 1. august i både ordlyd og handling. Men dette er enda en ting som krever tid, og vi venter i skrivende stund på forskriften, som er verktøyet til å anvende loven.

Retten til å fullføre

På flere områder ser vi fram til at en ny lov trer i kraft: fullføringsretten i videregående opplæring gir muligheter for elever, som etter gammel lov var vanskelig å få til. Retten har så åpenbart sine administrative utfordringer, og vi er spente på hva retten til omvalg gjør med inntak og dimensjonering og tilhørende økonomi, det samme gjør retten til mer opplæring når en elev ikke består faget. Men den åpner i mye større grad dører til verden og fremtiden, som det heter i Stortingsmeldingen 21 – fullføringsreformen. Og vi trenger åpne dører for å utvikle samfunnet og verden videre.

Samtidig ser vi at forskrifter og lovtekster er krevende å formulere – og det tar tid. Det er ikke heldig at vi jobber med å forberede neste skoleår uten at forskrifter er klare. Anbefalinger og høringssvarene ble sendt fra Udir til Kunnskapsdepartementet den 22. mars. I tillegg er det egne høringsrunder om blant annet fraværsregelen, regler om avverging av skade og bruk av fysisk makt og kompetansekrav, som har betydning for oss fra 1. august. Det påvirker skoleledernes handlingsrom, og det er så absolutt en fordel å vite hva vi går til.

Kunnskap om demokrati viktigere enn noen gang

Samtidig lever vi i en tid med store omveltninger.

Det er nødvendig og bra at lov- og regelverket tilpasses tiden, og at det tåler å stå i et samfunn i stadig endring. Prosessene viser også hvor viktig det er at byråkrater og politikere lytter til oss som anvender lover og regler, og til elevene som kjenner det på kroppen og psyken.

Det er derfor gledelig at Skolelederforbundet står sammen med KS og Elevorganisasjonen i sin uttalelse om fraværsregler og ber regjeringen forkaste forslaget som er oversendt fra Udir. At en ungdom engasjerer seg politisk og medvirker i demokratiske prosesser, burde heller telle positivt på vitnemålet enn å straffes med fravær. Fra flere hold påpekes det at kunnskap om demokrati er viktigere enn noensinne, blant annet når V-Dems ferske rapport om demokratiets tilstand på verdensbasis peker på fortsatt demokratisk tilbakegang. I en artikkel i VG den 14. april skriver Cathrine Holst og Tore Rem ved UiO at ”vi trenger kunnskap både for, i og om demokratiet.”

Det er et ansvar som ligger godt beskrevet i overordnet del av læreplanen, og det må også tas med når det utarbeides forskrifter. Åpne dører til verden og fremtiden!

Digitale læremidler og kunstig intelligens

En ting er sikker: det blir ikke kjedelig framover heller. Den nye opplæringsloven er bare et av flere områder som endres og enten innskrenker eller utvider handlingsrommet vårt. Hva som må til for å tas inn til høyere utdanning kommer til å påvirke både elvenes valg av utdanningsprogram og fag, og det styrker betydningen av vitnemålet.

Og ingen tekst fra 2024 med respekt for seg selv kan stå uten referanse til KI: Begrensing av skjermbruk og holdninger til digitale læremidler viser hvor viktig det er at vi engasjerer oss – på tvers av organisasjoner. Det er positivt at Skolelederforbundet sendte et brev sammen med Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, FUG og KS i forbindelse med representantforslaget i Stortinget om et lærebokløft. Det viser at disse sakene er for viktig til å drøftes i politiske og byråkratiske elfenbenstårn alene.

Opplæringsloven er på mange områder et godt skritt i retning for å åpne dører til verden og fremtiden. Nå er det viktig at forskrifter ikke står med brede skuldre og føttene plantet i fortiden som dørvoktere.