Bil Kasko er Norges mest kjøpte bilforsikring og gir deg blant annet 8 års reparasjonsgaranti. Som medlem får du også 2000 kroner i redusert egenandel ved en kollisjonsskade per år.
Nyheter for deg som er under 35 år
Aldri før har forsikringstilbudet til unge medlemmer vært bedre.
Økt rabatt på produktene:
32 % rabatt på reiseforsikring som gjelder hele året, og med en gang du drar hjemmefra
20 % rabatt på forsikringen Alvorlig sykdom som gir deg en rask utbetaling hvis du for eksempel får en alvorlig kreftdiagnose
Nye aldersgrenser – rabattene varer helt til du fyller 35 år:
32 % rabatt på bilforsikring
30 % rabatt på den allerede lavt prisede YS Innbo
Bruker du allerede fordelene hos Gjensidige?
Du vil automatisk få den nye rabatten når forsikringene dine fornyes.
Parat og Norsk Industri har blant annet blitt enige om en ramme på 5,2 prosent og et sentralt tillegg på 7 kroner. I tillegg er det oppnådd enighet om en løsning for videreutdanning.
– Både lønnsrammen og enigheten om videreutdanning er viktige gjennomslag for Parats krav. Meklingen i frontfaget har vært svære krevende, og jeg vil berømme partene på begge sider for å ha kommet til enighet og dermed avverget streik, sier Skjæggerud.
– Med denne løsningen har Parat fått et godt resultat for sine medlemmer, samtidig som det ivaretar bedriftenes økonomi. Dette er et resultat alle parter bør være fornøyd med, mener YS-lederen.
Frontfaget spiller en helt spesiell rolle i lønnsdannelsen, ettersom norske eksportbedrifter møter internasjonal konkurranse. Resultatet fra disse forhandlingene danner utgangspunktet for alle tariffoppgjørene som nå følger.
– Når YS-forbundet Parat og Fellesforbundet i LO nå har kommet til enighet med Norsk Industri gir det en god ramme for de forhandlingene som følger utover våren, selv om resultatet herfra verken skal være gulv eller tak i de andre tariffområdene, påpeker Skjæggerud.
Morten Goodwin er en av landets fremste eksperter på kunstig intelligens. Han kommer rett fra Kulturskolens Lederkonferanse til Skolelederforbundets podkaststudio for å dele noen tanker om hvor vi er på vei, ikke minst på utdanningsfeltet.
Som liten var Kristine nysgjerrig og vitebegjærlig, og hun gledet seg til å begynne på skolen.
— Jeg hadde masse venner, og læring var veldig gøy for meg. Men etter hvert oppdaget både foreldrene mine og lærerne mine at jeg slet med lesingen. De bestemte seg for å sende meg til en optiker for å sjekke synet mitt. Det viste seg at jeg faktisk trengte briller, men selv etter at jeg fikk brillene mine var det fortsatt noe som skurret, sier hun.
I tredjeklasse ble Kristine utredet for dysleksi og fikk til slutt diagnosen da hun var åtte år gammel.
— Heldigvis hadde jeg ekstremt flinke lærere rundt meg som forsto viktigheten av å gi meg den hjelpen jeg trengte, samtidig som de tilrettela på en måte som ikke fikk meg til å føle meg dum. Dette var utrolig viktig for at jeg fortsatt skulle trives på skolen, forteller Kristine.
I dag jobber Kristine som forsker i Sintef, og hun har en mastergrad i energi og miljø fra NTNU.
— Hvis noen hadde fortalt meg da jeg gikk på ungdomsskolen eller videregående at jeg skulle skrive en så stor oppgave, hadde jeg nok bare ledd og ikke tatt det seriøst. Men jeg har jobbet hardt med egen selvtillit og forstått at innhold er min styrke, ikke selve teksten og lesingen. Det trenger jeg fortsatt hjelp til, men så lenge innholdet er på plass, kommer jeg utrolig langt, forteller hun.
Du er ikke dum!
Kristine har jobbet hardt for å komme dit hun er i dag, og hun har en klar oppfordring til andre som strever med å lese og skrive.
— Å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det krever mye hardt arbeid. Men hvis jeg skulle gi et råd til andre som er i samme situasjon der ute, så er det dette: Du er ikke dum. Du sliter med å lese og skrive. Det finnes en vei for deg å lære. En vei som ikke handler om lesing og skriving. Når du finner den veien som fungerer best for deg, tror jeg at du kan nå så langt du bare vil, sier Kristine.
Hva er egentlig dysleksi?
Dysleksi kan enkelt beskrives som problemer med å koble sammen lyder og bokstaver. Det kan enten være vanskelig å finne sammenhengen mellom lyd og bokstav, eller det kan ta lang tid og kreve mye innsats å automatisere denne koblingen. Dette resulterer også ofte i vansker med staving.
Det sier Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder i det nasjonale forskningssenteret SpedAims.
Stig Berdal, logoped og seniorrådgiver i Statped, og Monica Melby-Lervåg, professor i spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo og leder i SpedAims. (Foto: Fredrik Solli Wandem, SpedAims).
— Mer konkret betyr dette at når de starter på skolen, vil mange slite med å lære seg å lese. Det tar dem mye lengre tid enn andre barn, og de kan ha problemer med de første leseoppgavene. Senere kan dette også påvirke andre ferdigheter, spesielt staving og leseforståelse, legger hun til.
Når det gjelder hvor vanlig dysleksi er, kan tallene variere avhengig av definisjonen og grenseverdiene som brukes. Et ganske vanlig anslag er at omtrent 5 prosent av befolkningen har dysleksi.
Dypdykk i dysleksiens verden
Sammen med Stig Berdal, logoped og seniorrådgiver i Statped, er hun intervjuet i podkasten «Det virker», som er en podkast om spesialpedagogikk. Podkasten er produsert av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
Torsdag 18. april inviterer Utdanningsdirektoratet til en nasjonal konferanse om fagfornyelsen (LK 20) på Gardemoen.
Skoleledere, skoleeiere, lærere og andre vil lytte til praksisfortellinger om hvordan LK 20 har funnet sin plass i skolen. Covid som satte også sitt preg på innføringen, fortolkningen og konkretiseringen av planen. Slik jeg ser det er det fint med en evaluering, en fot i bakken og et nytt fokus på plan og hvordan jobbe videre med den.
LK 20 har utfordret mange lærere og skoleledere i hvordan forstå planen. I undersøkelsen «Evaluering av fagfornyelsen – suksess, muligheter, spenninger og hindringer i implementeringen LK20 i fire fag» (USN, 2023) skriver forfatterne følgende om hovedfunn:
Implementeringsarbeidet er i større grad i gang nå enn for ett år siden.
Det er mer arbeid knyttet til implementeringen av LK20 i fag- og profesjonsfellesskap i år enn tidligere.
Det er til dels stor variasjon mellom fagene.
Lærerne har en større opplevelse av frihet, mer elevmedvirkning, en mer aktiv elevrolle, og mer arbeid med underveisvurdering.
Implementeringsarbeid med LK20 fikk lide under Covid-19, da mange satt isolert på egne kontorer, diskusjonen i kollegiet forsvant og den felles forståelsen som oppstår som et produkt av en bred og felles innføring av de ulike delene av planen fikk et individuelt tolkningsrom. Derfor er det ekstra kjekt at implementeringsarbeidet er godt i gang og at profesjonsfellesskapet i de ulike skoleslagene ser nytten av å arbeide med planen.
Rapporten viser at det er stor variasjon mellom fagene musikk, samfunnsfag, matematikk og engelsk:
I engelsk er inntrykket at kompetansemålene er i fokus for alle lærerne, og at de mer overordnede delene av LK20 er en integrert del av arbeidet. Det er også oppfattet at kreativitet er viktig i undervisningen, gjerne i en tverrfaglig kontekst.
I matematikk er endring i elevrollen fremtredende, og elevgruppens sammensetning har stor betydning. Funnene peker på at de fleste lærerne fokuserer mer på kompetansemålene enn kjerneelementene, selv om lærerne har en viss forståelse og vektlegging av disse.
I samfunnsfag viser funnene at alle lærerne ser fordeler med LK20, men at det er enighet om at implementeringen av hele læreplanverket vil ta tid å forstå og realisere. Lærerne oppgir at læreplanverket gir lærere og elever større frihet til å påvirke undervisningen.
I musikk er den største endringen i LK20, ifølge lærerne, er at kompetansemålene er mer åpne, og at LK20 er mindre detaljstyrt enn tidligere. Resultatene viser at kjerneelementene i liten grad blir brukt aktivt i planleggingen. Intensjonen med LK20 var å tydeliggjøre musikk som et praktisk fag, og funnene viser at kompetansemålene treffer godt når det gjelder innhold og form.
Funnene viser at implementeringsarbeidet i større grad er i gang nå enn det var for ett år siden. Fellesnevnerne for alle fagene, på tvers av skoler, er at lærerne har en større opplevelse av frihet, mer elevmedvirkning, en mer aktiv elevrolle, og mer arbeid med underveisvurdering. Tverrfaglighet er også noe som kjennetegner arbeidet med LK20.
Det er også et spenningsforhold mellom hvordan lærere tolker og arbeider med LK20. Flere lærere forteller at «dette er ikke noe nytt» – samtidig som lærere viser at de arbeider i dybden med de nye elementene i læreplanen og viser hvordan dette kan gjøres i praksis.
Fra et skoleledersynspunkt er rapporten gjenkjennelig og er med på å understreke handlingsrommet planen gir. At det er variasjon mellom fagene, er også naturlig med tanke på fagenes egenhet. Planen gir skolene store handlingsrom i overordna del.
Det at denne var på plass tidlig, gjorde nok at mange skoler arbeidet mer med verdiene og prinsippene. Den hadde nyhetens interesse, og det var den delen av læreplanverket skoler hadde tilgang på når LK20 ble satt på dagsorden i skolens utviklingstid.
Dette tror jeg førte til at vi arbeidet lenger med de ulike kapitlene, og at vi gikk noen ekstra runder for å forstå nye begreper og formuleringer.
Jeg tror mange skoler er godt i gang med implementeringen av LK20. Noen skoler vil nok trenge mer tid enn andre for å nærme seg planen.
Som skoleleder savner jeg en vurderingskonsekvens av ulikheten mellom begrepene kompetanse og kunnskap. Vi skal lære barn og unge ulike kompetanser, men velger å måle kunnskap. Er det slik at ved neste læreplan også må være en vurderingsplan som sier noe om hvordan måle kompetanse? Slik det er nå vil jeg våge å si at den eksisterende eksamensformen er det største hinderet i å realisere LK 20 med de intensjonene og det handlingsrommet som ligger der.
Torsdag den 11. april fra kl. 12.00 til 13.15 er du som er medlem av Skolelederforbundet velkommen til å delta på et seminar i regi av YS og Mitt lederunivers.
Webinaret holdes av Cato Zahl Pedersen som har vunnet 13 gull og ett sølv i fire forskjellige Paralympics, i grenene langrenn, alpint og friidrett.
Cato har har levd et liv som profesjonell idrettsutøver, gjennomført ekspedisjoner til blant annet Sydpolen og Mount Everest, jobbet innen markedsføring og salg, skapt Cato Senteret samt sist arbeidet med prestasjonsutvikling i Olympiatoppen.
Hva handler webinaret om?
– Det hele startet nederst i trappa, da jeg overlevde 17.000 volt i en høyspentulykke i 1973. Armene gikk tapt, men jeg beholdt livet! Hva vil du med livet? Hvem vil du være – for deg selv, og overfor andre? Hva vil du få til? Disse store spørsmålene har jeg funnet gode svar på, takket være gode mennesker rundt meg. Mennesker som alle er ledere på sin måte.
Trinn for trinn oppover i trappa, har Cato Zahl Pedersen vært lidenskapelig opptatt av å skape prestasjon. Det har dreid seg om selvledelse, ledelse, kultur og lidenskap. Webinaret handler om gjennombruddet i ulykken, Sydpolen og Mount Everest, men mest handler det om menneskene og metodene som ligger til grunn for å få ting til, sammen:
– Skal du lede andre, gjelder det å kunne lede seg selv.
På Nydalen skole tok de grep for å finne en felles praksis og samordne mobilbruken i klassene. Løsningen de kom fram til, kalte de mobilpause. Mobilpauseordningen gjorde slik at de unngikk kategorisk påbud eller forbud mot skjerm og ivaretok medvirkningen og lærerens pedagogiske autonomi. Rektor Linn Siri Jensen forteller om ordningen og prosessen i forkant.
Som medlem av Skolelederforbundet har du mulighet til å delta på seks frittstående virtuelle workshops om skoleledelse. Webinarene er utviklet av Apple Professional Learning for ESHA (European School Heads Association). ESHA er en medlemsorganisasjon for nasjonale skolelederforbund i Europa.
Den tredje workshopen i serien holdes på torsdag den 11. april, klokken 13.00 – 14.30. Tittelen på workshopen er Learning Vision for Teaching and Learning with Technology.
Du kan lese mer om workshopen og registrere deg som deltaker på denne lenken.
Kursleder er Vickie Bacon fra Apple Professional Learning. Til daglig jobber hun med ledergrupper for å designe og implementere skolens strategier for bruk av ny teknologi i opplæringen.
