Måned: april 2024

Hun etterlyser et fungerende lag rundt barna, kompetanse og medmenneskelighet hos lærere, ledere og alle andre som jobber i skole og barnehage.

I det våre forhandlinger starter har frontfaget landet sitt oppgjør og gitt en pekepinn på i hvilken retning og på hvilket nivå vi har normen. Frontfaget skal verken være et tak eller gulv, men over tid sette et nivå. I fjorårets oppgjør, som var et mellomoppgjør, ser vi når resultatene ble analysert at ledere fikk et dårligere resultat enn de vi er satt til å lede. Det å sikre at våre medlemmer har en lønnsutvikling og en lønn som gjenspeiler ansvar, kompleksitet og kompetanse er et viktig prinsipp. I forhandlingene om SFS 2213 fikk vi nedfelt i protokollen – «Partene er enige om at skoleledere skal en grunnlønn som avspeiler kompleksitet, oppgaver og ansvar som er lagt til stillingen» i denne formuleringen ligger det en forpliktelse i å sikre at ledere har en forsvarlig lønn!

De av våre medlemmer som er forhandlere og tillitsvalgte er utøverne av vår vedtatte arbeidslivspolitikk. Det er i det direkte møtet med representantene for arbeidsgiverne lokalt at våre forhandlere og tillitsvalgte løser oppgaven. Skolelederforbundet ser at godt kvalifiserte forhandler gir våre medlemmer fordeler i lokale forhandlinger. Vi er opptatt av at det enkelte medlem og dennes arbeidssituasjon og rammer er det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling.

Skolelederforbundet startet i år sine forberedelser med sentral tariffkonferanse 6. mars og arbeidslivsseksjon har lagt planer for regionale workshoper hvor de lokale forhandlingene vil være kjernen. Disse workshopene er viktige arenaer for å skape en felles forståelse av oppgaven forhandlere for Skolelederforbundet har, og ikke minst trygghet i rollen når forhandlingene skal gjennomføres.

Ledere i skolen er en viktig ressurs for å nå de nasjonale og politiske målsetninger for elevenes læring. Lederne bidrar til dette gjennom sitt daglige arbeid, i et viktig og krevende spennings- og forventningsfelt, både politisk nasjonalt og lokalt, i samarbeid med elevenes foresatte og skolens personale.

Alle disse forventningene har som målsetning at barn og unge skal ha et godt skolemiljø med høyt læringsutbytte, tilpasset den enkelte elev. Dette er et krevende og svært viktig oppdrag.

Et lønnsoppgjør gir oss noen signaler om hvilke rammer som vil settes for vårt arbeid i forhold til den enkeltes lønn. Arbeidsvilkår og handlingsrom er også svært viktig for å skape en helhet. Uten gode rammer for den enkelte, men også for skolen og barnehagen, blir ikke bildet helt! Politikerne må derfor i langt større grad tørre å gjøre to ting, prioritere ressurser til skole og barnehage samt sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Den «sulteforingen» vi ser i mange kommuner bidrar dessverre til det motsatte. Rekrutteringsutfordringene er der og den vil fortsette å forsterkes om det ikke settes inn omfattende tiltak som bidrar til et løft for vår sektor.

Utvikling vi ser er at stadig flere oppgaver legges til den enkelte skole og barnehage uten at rammene utvides, men tvert imot innskrenkes. En slik utvikling med en voksende oppdragsmengde, uklare arbeidsbetingelser, et arbeidsår som «flyter» og et stadig økende arbeidspress som følge av mindre ressursrammer både for ledere og andre ansatte kan ikke fortsette!

Våre politikere må være villige til å gi retning, prioritere tilstrekkelige rammer, delegere ansvar og myndighet, slik at ledere og medarbeiderne gis rom til å gjøre gode valg til beste for barn og unges opplæring.

Det blir derfor viktig at vi på de ulike nivåer der vi forhandler med politikere og skoleeiere løfter frem spørsmålet om det er samsvar mellom de forventninger som stilles faktisk kommer med en ressursramme og arbeidshverdag som er forsvarlig. Hva vil egentlig politikerne? Forventninger settes, men følges de egentlig opp med vilkår og rammer som gir oss handlingsrommet?

I årets lønnsoppgjør vil balansen mellom oppgaver og handlingsrom til den enkelte leder være et nøkkelområde i tillegg til den økte kjøpekraften!

Jeg ønsker oss et godt lønnsoppgjør!

Dette er en ny enighet mellom sentrale parter i skolesektoren.

Verken Kommunesektorens organisasjon KS, Skolelederforbundet eller Elevorganisasjonen støtter Utdanningsdirektoratets anbefalte modell for endringer i fraværsreglene.

– Utdanningsdirektoratets forslag innebærer at alt fravær teller likt, og at skulk, politisk arbeid og sykefravær likestilles. Det er ikke rimelig, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Organisasjonene har ulike syn på fraværsgrensen, men er enige om at Utdanningsdirektoratets forslag til endringer må forkastes. I stedet ønsker de en justering av dagens ordning, og en mulighet for egenmelding ved korttidsfravær i stedet for sykemelding fra lege.

– Vi er glade for at vi sammen er enige om en form for egenmeldingsordning for sykefravær og at vi sammen er tydelige på at elever ikke skal risikere å stryke i fag enten de er syke, engasjerer seg politisk eller deltar i en begravelse. Ideelt sett hadde vi ønsket oss en fraværsgrense uten stryksanksjon, men når direktoratets forslag er så skadelig, er det viktig at vi står sammen mot det forslaget, sier leder i Elevorganisasjonen, Madelen Kloster.

– En ordning der alt fravær samles under en grense er ikke forsvarlig. Skolelederforbundet er opptatt av å justere dagens ordning, og at det tas et større hensyn til de små fagene samtidig som den forbereder våre ungdommer til det kommende yrkeslivet, gjennom å innføre en egenmeldingordning.  I den tiden vi lever i så må vi må styrke, ikke svekke ungdoms mulighet for engasjement og medvirkning, sier leder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

KS, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet forventer at regjeringen og kunnskapsministeren lytter.

– Vårt felles forslag vil sikre mest mulig nærvær på skolen, avlaste fastlegene og gi økt tillit og ansvar til elevene som forbereder dem for arbeidslivet, sier Helgesen.

Dette er KS, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet enige om:

Det må fortsatt være mulig å få unntak for fraværsføring for dokumentert sykdom. Med Utdanningsdirektoratets forslag risikerer mange elever å miste karakterer i mange fag på grunn av for eksempel en influensa, eller kronisk sykdom.

Elever og foresatte bør kunne benytte en kvote for egenmelding ved sykefravær, slik at vi avlaster fastlegene for unødvendig arbeid med å attestere fravær. Dette vil også forberede elevene til arbeidslivet. Utformingen av kvoten må utredes nærmere.

Dagens regler om at politisk arbeid unntas fraværsføring, må videreføres. Demokratiet er under press, og autoritære krefter på fremmarsj. Norske elever har svakere resultater enn før på demokratiforståelse, selv om demokrati og medborgerskap er sentralt i de nye læreplanene. Vi må styrke, ikke svekke ungdoms mulighet for engasjement og medvirkning.

Man bør vurdere en noe høyere fraværsgrense i de minste fagene, for å unngå at veldig begrenset fravær fører til tap av karakter.

Fravær bør fortsatt føres på vitnemålet, med unntak av de dagene som kan styrkes etter dagens regler (inntil 10 dagers dokumentert fravær).