Måned: februar 2024

Skolelederforbundet er medlem av ESHA, som er medlemsorganisasjon for nasjonale skolelederforbund i Europa.

I samarbeid med Apple Professional Learning, tilbyr ESHA en serie med seks workshops om skoleledelse spesielt for ESHA medlemmer. Som medlem av Skolelederforbundet kan du delta kostnadsfritt på disse workshopene.

Du kan delta på alle seks workshopene, eller bare på de som du synes passer best for deg.

Du melder deg på ved å logge den inn på våre medlemssider på Skolelederforbundet.no. Velg deretter lenken Webinarer og videoer. Du får da opp hele vårt utvalg av webinarer og velger ESHA leadership series. Du kommer da til hjemmesiden for ESHA Leadership Series og melder du deg på de workshopene som du ønsker å delta på. Workshopene holdes på engelsk.

Tema og tider er som følger:

Leading Change. Tirsdag 20. februar.  13.00 – 14.30

Elements of Leadership. Tirsdag 19. mars. 13.00 – 14.30

Vision for Teaching and Learning with Technology. Torsdag 11. april. 13.00 – 14.30

From Vision to Strategy.  Mandag 29. April. Kl. 13.00 – 14.30

Developing a Culture of Sustained Professional Learning. Torsdag 16. mai.  13.00 – 14.30

Measuring Growth and Impact. Tirsdag 4. juni. 13.00 – 14.30

Ifølge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, er nordsamisk nå regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. En uvurderlig del av landets kulturelle arv befinner seg på randen av utryddelse.

Kamil Øzerk er professor i pedagogikk og tospråklighet ved Universitetet i Oslo. Han forteller at det er mange grunner til at et urfolkspråk blir kategorisert som utrydningstruet.

— Hvis tallet på brukere og talere av et urfolkspråk går ned over tid, skyldes det at færre lærer og bruker språket. At antall talere går ned, betyr at det skjer et språkskifte i det samiske språksamfunnet. Når anvendelsesområdene for et språk blir færre og færre, og den oppvoksende generasjonen ikke får mulighet til å bruke sin urfolkstospråklighet, påvirker dette urfolkspråkets framtid, sier han.

Fraflytting og frafall i samisk undervisning

I 2023 leverte Øzerk en rapport bestilt av Karasjok kommune. I rapporten fremkommer det blant annet at:

• Folk flytter fra Karasjok, og folketallet er på det laveste siden 1987
• 50 prosent av elevene har forsvunnet fra skolen siden år 2000
• Skolene deler elevene i norske og samiske klasser, og et stort antall elever bytter fra samisk til norsk klasse i løpet av skolegangen.

— Dette påvirker et allerede truet språk. Per i dag er det flere familier, barn og ungdommer som vil ta vare på, og ta tilbake, de samiske språkene. Derfor er kvaliteten på opplæring i og på samisk som førstespråk og andrespråk viktige faktorer for bevaring, beskyttelse, videreutvikling og spredning av samisk, sier professoren.

Unik studie

I Stortingsmelding 13 (2022-2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv skriver Kunnskapsdepartementet at det er helt avgjørende at barn og unge bruker språket i hverdagen for at et språk skal leve, og at «det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det». Videre beskrives barnehager og skoler som de viktigste arenaene for å utvikle og bevare språkkompetanse.

Forskningsprosjektet SpedAims Hjertespråk ledes fra Nord universitet og tar sikte på å kaste lys over språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge. Det er det nasjonale forskningssenteret SpedAims som står bak studien, og arbeidet ledes av Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.

— Gjennom tidligere forskning vet vi en del om barns læring og språkutvikling, men utvikling av samiskspråklige kompetanse skjer under svært ulike betingelser som vi trenger å forstå. Studien vår er unik fordi den undersøker læring og språkutvikling hos en stor gruppe barn som blir fulgt over mange år, fra barnehagealder til og med femteklasse. Det er gjort få studier i norsk sammenheng som har fulgt barn over tid, og det er ikke gjort lignende studier på språkutvikling hos samiske barn. Kunnskapen som utvikles gjennom studien vil gi innsikt om språkbruk i et stort antall barnehager og skoler over en lang periode. Dette er kunnskap som kan styrke språkstøtte og urfolkspedagogikk i barnehagen og grunnopplæringen, og i lærerutdanningene, sier hun.

Vil styrke samisk språkopplæring

Som rapporten levert av professor Øzerk, peker også Stortingsmelding 13 (2022-2023) på et stort frafall blant elever som får samisk opplæring.

— Det er flest elever på tredje eller fjerde trinn som har samisk som første- eller andrespråk. Deretter reduseres antall elever som får opplæring i samisk. Flere elever skifter også fra første- til andrespråk i videregående opplæring, forteller Olsen.

Noe av årsaken antas å være at mange elever opplever det som vanskelig å få gode karakterer i samisk som førstespråk. Forskerne bak studien mener dette indikerer at det er viktig å styrke kvaliteten på den samiske språkopplæringen.

— Dette er viktig forskning

Bærtua barnehage i Lakselv har to avdelinger som er definert som språk- og kulturbærere, en samisk og en kvensk. I den samiske avdelingen er det 13 samisktalende barn.

— Tidligere hadde vi 17 barn, men på grunn av manglende samiskspråklig arbeidskraft har vi måttet redusere antall plasser for å ivareta språket på avdelingen, sier daglig leder, Mona Skanke.

Lakselv ligger i Porsanger kommune, som er en trespråklig og trekulturell kommune — norsk, samisk og kvensk. Barnehagen var tidlig ute med å melde interesse for forskningen i Hjertespråk.

— Vi er positive til denne forskningen fordi vi ønsker å være med å bidra til kunnskap om samisk språkutvikling. Vi er en pedagogisk virksomhet med en viktig rolle i barns språklige utvikling, og vi ønsker å være en god fremtidig tilrettelegger basert på den erfaringen vi kan hente ut av undersøkelsen. Språket er en identitetsbekreftelse, og vi tilbyr et viktig språkmiljø i barnas oppvekst, sier Skanke.

Hun har en klar oppfordring til andre barnehager med samiske avdelinger.

— Dette er viktig forskning, og alle burde være med å bidra. Barnehagene representerer språklige miljøer med forskjellige forutsetninger, og kunnskapen fra dette prosjektet vil hjelpe oss å se hvordan vi best kan tilrettelegge for språklig utvikling i oppveksten, fra barnehagen og inn i skolen, sier Skanke.

Starter i barnehagen

Prosjektet er en såkalt longitudinell studie, noe som betyr at forskerne ønsker å følge en stor gruppe barna over en lengre periode. I første rekke ber forskerne om samtykke til å følge barna fra de er fire år gamle og over en periode på ti år. Studien tar sikte på å rekruttere rundt 200 barn til å delta.

— Jo flere deltakere vi har, desto sterkere og bedre blir studien, sier førsteamanuensis Kathrin Olsen.

Nå ønsker forskerne å komme i kontakt med flere foreldre til barn som er født i 2019 eller 2020.

— Bli med å bidra, slik at vi kan få så god kunnskap som mulig for å tilrettelegge gode utdanninger og en god språklig støtte til alle samiskspråklige barn. Deltakelsen vil også være et viktig bidrag i den språklige revitaliseringen, oppfordrer Olsen.

(Pressemelding fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet/UiO)

Boris Jokic er leder for Institutt for samfunnsvitenskap i Zagreb. Han ledet også arbeidet med Kroatias utdanningsreform, som i 2016 førte til store protester i gatene. Han har forsket på holdningene til blant annet elever og lærere, og han advarer om hvordan vi møter noen av disse megatrendene.

Én av ti ungdommer utestenges fra russegrupper, og én av fem ikke vet om de skal feire i det hele tatt, skriver Ombud for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold i en pressemelding.

Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2023 og omfattet alle elevene på VG1, VG2 og VG3 i daværende Viken, nå Akershus, Buskerud og Østfold.

– Slik det er nå, har russefeiringen vokst ut av alle proporsjoner og mange opplever et stort utenforskap. Østfold skal i 2024 se hvordan vi som skoleeier kan bidra til at russefeiringen blir bedre for alle, sier fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) i Østfold fylkeskommune.

Leder for hovedutvalget for opplæring i Buskerud Simen Murud (H), er også blant politikerne som har kommentert funnene.

– Samtlige fylkesdirektører for utdanning i Norge har blitt enige om å jobbe for en ny feiring i 2026. I tillegg har regjeringen foreslått flere tiltak for å endre feiringen, sier han.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) varslet desember i fjor at regjeringen vil oppfordre skoler til å flytte russetiden, samt å forby russeklær der det fører til ekskludering.

Les også artikkelen fra Skolelederen nr. 2/2023 om hvordan ombudet for barn og unge i Viken, i samarbeid med videregående skoler, jobber for å få en mer inkluderende russetid.

(©NTB)

NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel ble overlevert 13. november 2023.

Høringsfristen er 20. februar. Skolelederforbundet skal grundig drøfte og behandle sin høringsuttalelse før den leveres.

– Skolelederforbundet mener at enhver måling og vurdering i skolen bør bidra til å inspirere lærelyst, mestring og motivasjon hos barn og elever og innsikt for lærere og ledere, sa forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen på høringskonferansen.

Skolelederforbundet mener at et kvalitetssystem skal brukes for å forbedre elevenes læringsutbytte, og det må underbygge kommunens omforente eierskap til den lokale skolepolitikken.

– Skolelederforbundet fikk høsten 2023 en forskningsrapport fra UIA hvor en så på rektors handlingsrom. I denne undersøkelsen kommer det frem at om lag 50 prosent av kommunene ikke har en skolepolitikk, og dette er alvorlig, sa Johannessen.

Han la også vekt på at det er viktig å få ned rapporteringsarbeidet og gjennomgå hele systemet. Rapportering tar tiden bort fra pedagogisk utviklingsarbeidet i skolen.

I 2024 har regjeringen satt av 393 millioner kroner til kompetansetiltak for ansatte i barnehagene og 1,6 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og skoleledere. Dette gir blant annet rom for at om lag 1 850 lærer i barnehagen og 5 400 lærere i grunnopplæringen kan få tilbud om videreutdanning fra høsten 2024, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Barna skal møte lærere med relevant og oppdatert kompetanse. Derfor fortsetter regjeringen satsingen på videreutdanning, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun .

Studiekatalogen finner du her på Udir sine hjemmesider. Her finner du også rektorutdanningen og styrerutdanningen, som har samme frist, altså 1. mars.

Det er fortsatt stort behov for lærere i barnehage og skole med kompetanse i spesialpedagogikk, heter det i pressemeldingen fra departementet. Minst 800 lærere i skolen kan få tilbud om videreutdanning i spesialpedagogikk i år. Fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk er også prioritert. Praktiske og estetiske fag prioriteres også. I 2024 kan minst 600 lærere få tilbud om videreutdanning i disse fagene.

– Vi er i full gang med å gjøre skolen mer praktisk, variert og relevant fordi barn og unge lærer best på ulike måter. I en mer praktisk og variert skole, vil motivasjonen øke og elevene vil kunne lære mer. Da må også lærerne få den kompetansen de trenger, sier Nordtun.

Det samme gjelder for ledere i skoler og barnehager, påpeker forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Å ha en god plan for etter- og videreutdanning er like viktig for ledere som det er for lærere. For å sikre kvalitet og utvikling i skolen må skoleledere får faglig og pedagogisk påfyll.

Samtidig understreker han at skolelederutdanningene bør gi faglig innsikt i hele det brede spekteret av lederoppgaver, og praktisk trening som kan styrke den enkelte leder i utøvelsen av sitt lederskap. Ledere må også få tilstrekkelig avlastning med andre oppgaver, slik at de får tid til å jobbe med utdanningen.

– Manglende tilrettelegging gir en umulig balanse mellom jobb, studier og fritid, og er en viktig årsak til at mange ikke kan gjennomføre med et akseptabelt arbeidspress, sier han.