Måned: februar 2024

Som medlem av Skolelederforbundet har du mulighet til å delta på seks virtuelle workshops om skoleledelse. Webinarene er utviklet av Apple Professional Learning for ESHA (European School Heads Association). ESHA er en medlemsorganisasjon for nasjonale skolelederforbund i Europa.

Den første workshopen holdes på tirsdag den 20. februar, klokken 13.00 – 14.30, og temaet for workshopen er endringsledelse.

Å lede og håndtere endringer kan være utfordrende og komplisert, og ofte preget av usikkerhet. I denne økten vil man se nærmere på spesifikke aspekter som har betydning for ledelse og håndtering av endring, og hvordan man kan involvere organisasjonen i arbeidet.

Du kan lese mer om workshopen og registrere deg som deltaker på denne lenken.

Gikk du glipp av foredraget? Nå kan du se på våre medlemssider.

Logg deg inn og se foredraget nå

Det finnes nå programmer som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens (KI) offline, det vil si uten å være logget på internett. Dermed er det ikke lenger tilstrekkelig å sperre for bruk av internett på eksamen. Sammen med stadig mer avanserte hjelpemidler, gjør dette det mer krevende å sikre at eksamen er trygg og rettferdig. Utdanningsdirektoratet jobber sammen med fylkeskommuner og kommuner for å finne gode løsninger for å hindre at elever bruker KI på skriftlig eksamen, skriver Udir i en pressemelding.

– De aller fleste elever prøver ikke å jukse på eksamen. Vi kan likevel ikke utelukke at enkelte elever vil prøve å jukse ved hjelp av KI-verktøy. Av hensyn til det store flertallet som følger reglene, gjør vi konkrete tiltak for å sikre en så god, trygg og rettferdig eksamen som mulig, uttaler direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet i pressemeldingen.

Udir har nylig gjort vurderinger av risikoer og anbefalinger for gjennomføring av eksamen. Anbefalingene er basert på en risikovurdering i alle fylkeskommuner og kommuner høsten 2023.

Tirsdag 13. februar var Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet, Skolenes Landsforbund og KS samlet til et møte hos Utdanningsdirektoratet. Her fikk partene informasjon om vurderingene og anbefalingene som Udir har gjort. Partene diskuterte også hvordan man kan jobbe videre sammen for en god gjennomføring av eksamen.

Økt vakthold og kontroll

Udir anbefaler å øke vaktholdet i eksamenslokalene og styrke opplæringen av vaktene, og at det tas stikkprøver før og under eksamen og når besvarelsene skal sensureres. Udir har bedt fylkeskommunene om å gjøre sensorskoleringen obligatorisk.

Oppgaven til sensorene har blitt mer krevende de siste årene, fordi elevene skal bli vurdert ut fra mer omfattende kriterier enn før. Det er allerede bevilget penger til å øke honoraret til sensorene i år.

Veksten i KI-verktøy er enda en utfordring. Udir utforsker ulike verktøy som kan vurdere om det er brukt KI i en eksamensbesvarelse. Teknologien er i rask utvikling og dette vil vi jobbe videre med i tiden fremover. Elevenes rettssikkerhet vil ha høy prioritet i disse vurderingene.

Færre hjelpemidler blir tillatt

Elevene har lov til å bruke hjelpemidler på mange eksamener. For eksempel nettbaserte ordbøker i språkfag, lovdata, SSB og andre godkjente nettsteder. Hjelpemidlene blir stadig mer avanserte, og sammen med KI-verktøy har det blitt utfordrende å ha en god kontroll på dem.

Fylkeskommunene har besluttet å redusere antall tillatte hjelpemidler. Da er det enklere å kontrollere at elevene ikke bruker andre nettsteder enn det de har lov til.

Stengt nett, og ordbøker offline

Udir ber skoleeierne sørge for at alle skoler har en teknisk løsning som gjør at elevene ikke kan bytte mellom et lukket eksamensnett og et åpent skolenett.

Udir ber også kommuner og fylkeskommuner om å sørge for at alle skoler installerer ordbøker i norsk på elevenes og privatistenes digitale enheter. Da sikrer vi at elevene får tilgang til ordbok selv om overbelastning fører til at den digitale ordboken går ned.

Tekniske forbedringer

Tekniske problemer under hovedmålseksamen 22. mai 2023 gjorde at mange elever ikke fikk logget seg på og gjennomført eksamen. Det var også flere elever som søkte om å få strøket sin eksamen på grunn av tekniske problemer lokalt i eksamenslokalene i kommunene.

Udir har jobbet tett sammen med leverandørene av de ulike systemene for å hindre lignende problemer i år. Omfattende testing og forbedring har pågått helt siden eksamen i fjor, og alle videregående skoler skal gjennomføre en test-eksamen for å sjekke teknisk oppsett og utstyr.

På enkelte eksamener vil det også være tilgjengelig papirkopier av oppgavene, som en ekstra sikkerhet.

Behov for større endringer fra 2025

Det er flere tiltak som er aktuelle for 2025 og fremover. Udir vil se nærmere på flere tiltak, som å fjerne eller endre hjelpemiddelordningen og forberedelsesdel til skriftlig eksamen, og se på muligheten for skjermovervåking og sikkert eksamensnett.

Et annet mulig tiltak er at elevene gjennomfører eksamen på en PC som er eid av skolen, istedenfor sin personlige PC. Da fjernes muligheten for å laste ned ikke-tillatte programmer.

På lengre sikt, anbefaler Udir en større gjennomgang av skriftlig eksamen. Det er flere grunner til å nå vurdere hva slags sluttvurdering vi skal ha i norsk skole i fremtiden. Den teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer, og gjør at endring er nødvendig. Dette er en del av arbeidet til Kvalitetsutvalget, der rapporten nå er ute på høring.

(Pressemelding fra Udir)

I denne utgaven av Skolelederen kan du blant annet lese om Huseby ungdomsskole som satser på et innovativt læringsmiljø. Ved skolen er det helt slutt på det klassiske buss-oppsettet med pulter og stoler på rekke og rad. Det fysiske miljøet skal være tilpasset elevene og ulike læringssituasjoner, og da er det variasjon som gjelder.

Du kan også lese om hvorfor Åssiden vgs i Drammen, som den aller første skolen i Norge, har mottatt Akan-prisen for sitt arbeid med rus- og spillavhengighet. Og en interessant fagartikkel skrevet av professor Jan Merok Paulsen om strategi og design for lærende ledermøter. Vi har også møtt skolepsykolog Ingunn Harsvik Ødegaard som forteller om hvordan man kan gjør skoledagen bedre for engstelige barn.

Artiklene i Skolelederen vil også bli publisert her på Skolelederen.no. Hvis du heller vil bla i pdf-versjonen av bladet, så finner du en digital utgave av Skolelederen nr. 1/2024 her.

– Ledere innen oppvekstsektoren blir ikke anerkjent og verdsatt så mye som de fortjener. De er heltene som står på for barn og unge morgen, dag og kveld, og jobber steinhardt for at barn og unge kal ha det bra, trives og lære. De er landets viktigste ledere, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

Med Viktigste Leder-prisen vil Skolelederforbundet rette oppmerksomheten mot god ledelse i barnehage og skole.

–  Gode ledere er avgjørende for at barn, elever og lærlinger utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet, sier Stig Johannessen.

Prisen er basert på Skolelederforbundets verdier: Kompetent – Handlekraftig og fremtidsrettet, og blir for første gang delt ut i forbindelse med Skolelederforbundets konferanse Viktigste Leder den 25. september 2024.

Alle kan sende inn et begrunnet forslag på kandidat til prisen. Frist for å nominere kandidater er 20. mai. Her finner du mer informasjon om prisen og skjema for innmelding av kandidater.

Nils & Ronny har produsert film verden rundt. Målet har alltid vært å komme nært på folk, forstå og formidle deres opplevelse av egen situasjon. Denne gangen har de laget film om Guttas Campus, som er en intensiv læringscamp for gutter i 10. klasse.

Guttas Campus er en to ukers intensiv læringscamp med oppfølging på mentorsenter i ett år etter campen. Målet med Guttas Campus er å holde dem i skolen og motvirke de konsekvensene et skolefrafall kan medføre. Etter campen blir guttene fulgt opp med gruppementoring to ganger i måneden gjennom året i 10. klasse, og individuelt etter behov gjennom første året på videregående skole.

Nils og Ronny bor med gutta, kommer tett på og tapper inn på guttas innerste tanker om skole, opplevelse av utenforskap, skam over å feile og bekymringer for fremtiden. Samtidig er dette en film med driv og mye positiv energi, humor og overraskende vendinger.

Filmen heter Gutter på randen. Det er en film om å se ungdommer med nye øyne, åpne dører til uutforskede muligheter og gi dem verktøy for endring og utvikling. Filmen vises på NRK kl. 20 på mandag den 12. februar, men den er også tilgjengelig på NRK nett. Her kan du se en kort video om programmet.

Av Jorunn Gilje Blomvik, sentralstyremedlem

Regjeringen ønsker nå en ny strategi som har mål om en videreutvikling for barnehagesektoren mot 2030. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet foreslått endringer i barnehageloven, som blant annet gir kommunene mer kontroll over antall barnehageplasser. Opposisjonen frykter at dette kommer til å ramme private barnehager til fordel for kommunale.

Hva skyldes det at dette ønsket om endring?

Målet er å gå fra kvantitet til kvalitet i alle barnehager. Når målet med full barnehagedekning er nådd, er det på tide med endringer som passer til dagens behov.

– Til nå har man kun hatt mulighet til å nedskalere plasser i kommunale barnehager. De private har i praksis vært fredet, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nylig til NRK.

Det brede politiske barnehageforliket i 2003 var starten på arbeidet med full barnehagedekning i Norge. Det ble bygget kommunale og private barnehager for å kunne oppfylle full barnehagedekning. Dette ble en felles dugnad for å sikre at alle barn skulle ha mulighet å få en barnehageplass. Det gir samfunnet gevinst med at begge foreldrene kan arbeide og bidra i samfunnet generelt med sin kompetanse.

Vi i Skolelederforbundet støtter at det må en endring i barnehageloven til for å tilpasse barnehagen til dagens behov. For å nå regjeringens overordnede mål med lovendringen, altså å bidra til at alle barn skal ha et likeverdig tilbud av høy kvalitet, vil det være behov for å styrke lederne i utviklingsarbeidet for å nå ønsket målsetning.

Kommunen vil trenge et regelverk som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren, slik at det blir likebehandling av kommunale og private barnehager. Derfor må også private barnehager være med som en del av det kommunale velferdstilbudet, og ikke investeringsobjekter for kommersielle interesser.

Vi må sikre at investeringene blir ressurser til barnehagene. Det er viktig at de endringene i loven kommer barna til gode gjennom ansattressurser som sikrer god kvalitet for alle barn uansett hvilken barnehage barnet har plass.

Direktoratet mener at også friminuttene bør være mobilfrie på både barne- og ungdomsskolen.

– Jeg er helt enig i direktoratets anbefaling. Mobiltelefonen har ingen naturlig plass i norsk skolehverdag. Jeg er trygg på at norske kommuner og fylkeskommuner følger nasjonale faglige anbefalinger, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til NTB.

Kort tid etter at hun tiltrådte som statsråd, ba Nordtun direktoratet komme med en anbefaling og veileder om hvordan skolene kan regulere elevenes mobilbruk.

Anbefalingen og veilederen som nå er på plass, skal hjelpe kommunene, fylkeskommunene og skolene å lage regler for sine elever. Regler for elevenes mobiltelefonbruk skal være en del av ordensreglementet lokalt og fastsettes i lokal forskrift.

– Selv om flere skoler allerede er blitt mobilfrie, er det mange rektorer, lærere og foreldre som har ønsket seg tydeligere forventninger og hjelp til å regulere mobilbruk i skolen. Nå har de fått tydelige anbefalinger og klar veiledning til å fatte vedtak om mobilfrie skoler, sier Nordtun.

Statsråden peker på at mobilbruk på skolen kan få negative konsekvenser for barns læring. Hun viser til at resultatene fra undersøkelsene PISA, PIRLS og Elevundersøkelsen tyder på at mange skoler har utfordringer med læringsresultater, lesing, konsentrasjon i klasserommet og fallende motivasjon.

– Forskningen viser at tilgang på mobiler for mange fører til dårligere konsentrasjon og læring, og bidrar til dårligere skolemiljø. For mange piler peker i feil retning i skolen. Mobiltelefonen må ta sin del av skylden for den negative utviklingen i elevenes læringsresultater, men er bare ett av flere grep som må gjøres i norsk skole, sier Nordtun til NTB.

Må finne gode lokale løsninger

I en kommentar til statsrådens uttalelser til NTB påpeker Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet, at regjeringen burde ha ventet med anbefalingene til konklusjonen fra Skjermbrukutvalget foreligger.

– Skjermbrukutvalget er regjeringens faglige alibi i dette spørsmålet og det er synd at kunnskapsministeren ikke venter til utvalgets arbeid er ferdigstilt.

Hun påpeker at reguleringen av mobilbruk må være et lederansvar ved den enkelte skole.

– Dette arbeidet må ligge på skoleledernes bord for å sikre elevene, foresatte og medarbeidernes stemme i skoledemokratiet.  Tillit til skoleledere og lærere styrkes ikke med nasjonale retningslinjer for mobilbruk.

–  I forbindelse med ny opplæringslov skal det utarbeides nye lokale ordensreglementer. Det vil vært klokt å se disse retningslinjene i sammenheng med ny opplæringslov og det lokale arbeidet med denne. Da har vi tid til å finne gode lokale løsninger som er godt forankret, sier Mona Søbyskogen.