Måned: januar 2024

– Fiskeriene har stor betydning for folk og lokalsamfunn langs hele kysten. Å engasjere ungdom i denne sektoren er ikke bare en investering i deres fremtid, men også i bærekraften og kontinuiteten av næringen selv, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth i en pressemelding fra departementet.

Kommuner over hele landet oppfordres til å søke om tilskudd på inntil 200 000 kroner for å realisere ungdomsfiskeprosjekter sommeren 2024. Den totale rammen for tilskuddet er på 2 millioner, og flere kommuner kan motta støtte.

Søknadsfristen er 28. februar. Her kan du søke.

242 ungdommer fikk sommerjobb

I fjor fikk 242 ungdommer fra 17 forskjellige kommuner sommerjobb i fiskerisektoren gjennom kommunale prosjekter. Det er en dobling fra 2022. Da deltok 112 ungdommer fra syv kommuner.

Sammen med eksisterende ordninger, slik som ungdomsfiskeordninga, tildeling av skolekvoter, lærlingekvoteordningen, ungdomstillegg og ekstra kvotebonus for enkelte fiskere under 30 og 40 år, bidrar ungdomsfisketilskuddet til å styrke rekrutteringen til norsk fiskerinæring.

Mål om enda større deltakelse

I 2022 ble tilskuddene utlyst i april, med tilsagn gitt den 2. juni. Mange kommuner etterlyste en tidligere start for prosjektene, noe departementet imøtekom ved å lansere utlysningen allerede i januar 2023, med søknadsfrist 28. februar.

På grunn av en økning i søknadene, og et politisk ønske om en større økonomisk ramme, måtte departementet vente med å gi tilsagn til etter at revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble presentert i mai 2023. Tilsagnsbrevene ble sendt ut den 5. mai, med forbehold om Stortingets godkjenning av den foreslåtte økningen på 1 million kroner for ordningen i 2023.

– Vi har som mål å dele ut pengene tidligere i år enn hva vi gjorde i fjor. En tidligere start gir kommunene bedre planleggingstid og øker mulighetene for å engasjere flere unge, sier fiskeri- og havministeren.

Verden raser videre, og venter ikke på oss. Det er store forskjeller i skole-Norge, mellom skoler, innad i skolen og mellom klasserommene. Vi som leder læringsarbeidet i skolene og i klasserommene er ulikt utrustet med mot, med ferdigheter og trygghet i møte med den digitale hverdagen. Vi må uansett sikre at våre elever ikke stiller svakt i møte med forventningene til digitale ferdigheter, digital dømmekraft og digital trygghet.

Fortrenger vi dette når vi bruker så mye energi på å diskutere OM skjerm ha en naturlig plass i skolen? Det er symptomatisk når kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttaler at hun ikke klarer å finne noen gode grunner for at mobil skal ha en plass i skolen. Vi er ikke uenig i at mobilbruk bør reguleres, men det må gjøres i dialog med elever og foresatte. Vi kan ikke låse inn mobilen og innføre forbud og reguleringer fra politisk hold. Tilgjengelighet og regulering er en viktig del av det å bygge trygghet, dømmekraft og digitale sosiale antenner.  Vi er bekymret når denne debatten omtaler skjerm som noe ødeleggende. Akkurat som boken, er skjermen naturlig tilstede overalt i hverdagen vår. Det vil være noen skikkelige bjørnetjenester mot elevene våre, å ta fra dem digitale verktøy og læring med teknologi. Vi krever tillit til sektor og til leder og lærers pedagogiske skjønn, til dialogen skolen har med foresatte, elever, lokalsamfunn og til profesjonsfellesskapet.

Teknologi er hverdagen, ikke fremtiden. Skjermen, appen, pad’en er med oss overalt, i yrkeslivet og på fritiden. Kritisk tenking, dømmekraft, bevissthet, kreativitet, variasjon….alt må knyttes til opplæringen. Skjermforbud vil bidra til at vi går glipp av viktige erfaringer og ikke minst, vi mister dialogen og samhandlingen om hvordan vi best og tryggest går videre.

Vi venter nå på resultatet av Udirs arbeid med retningslinjer for å regulere mobilbruk i skolen, og er glad for at vi som parter har blitt involvert i prosessen og fått gitt våre innspill. Vi er alle skjønt enige om at mobilen ikke er et veldig godt egnet læringsverktøy i skolen, men vi er ikke enige i at våre politikere, enten de sitter i regjering eller i kommunestyrene våre, skal detaljregulere innholdet i skolen. Mobil håndteres godt i mange av våre klasserom, dette løses lokalt i dialog mellom ledere, lærere, foresatte og elever. Regulering og forbud må ikke erstatte lokalt arbeid med ordensreglement og  involvering, ledelse og medvirkning i klasserommene. Mobilskjermen må reguleres og begrenses også på fritiden, for det er ikke på skolen den har størst plass. Og det er ikke bare barn og unge som trenger slik regulering.

Vi har fått en ny opplæringslov som skal gjelde fra nytt skoleår. Der er hele kap. 10 viet til elevens medvirkning og elevdemokratiet. En polarisert og unyansert debatt om skjerm, tastatur, bok og løkkeskrift tar fokus vekk fra det som teller. Det at vi utvikler fremtiden i våre klasserom, og teknologi har en viktig plass i dette arbeidet. Vi kan ikke regulere oss bort, vi må sikre variasjon og mestring av alle medier, bevissthet om valgene vi tar og trygghet til å forholde oss til dem. Vi trenger tillit til oss som er satt til å løse oppgaven og at vi gis den kompetanse og det handlingsrom som er nødvendig for å løse vårt mangfoldige oppdrag!

Det betyr at Bjørn Furulund er tilbake i podkasten for å ta oss med gjennom alt som har skjedd siden sist. Blant temaene utvalget har hatt på bordet er Elevundersøkelsen, rapporteringsrutiner og kompetanseutvikling.

– De aller fleste barn og unge trives godt på skolen. Det er likevel svært bekymringsfullt at så mange forteller om mobbing. Dessverre er dette en utvikling i samme retning som i fjor. Derfor er vi allerede i gang med tiltak som skal få ned mobbetallene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

Etter flere år med relativt stabile tall har de siste to årene vist en markant økning i andelen elever som opplever mobbing. Utdanningsdirektoratets årlige elevundersøkelse gjennomføres fra 5. trinn til og med siste året på videregående skole.

2023-tallene viser at økningen skjer på alle trinn i grunnskolen. 13 prosent av elevene på 7. trinn oppgir at de har vært utsatt for mobbing, mens på 10. trinn er andelen 11 prosent.

De fleste trives

Også andelen som opplever mobbing fra voksne, har hatt en klar økning de siste to årene. Elevundersøkelsen viser at 4,9 prosent av elevene på 10. trinn oppgir å ha blitt mobbet av en voksen på skolen, noe som er en økning på 1,9 prosentpoeng fra i 2022.

Av elevene på 7. trinn som oppgir at de blir mobbet, svarer likevel halvparten at de trives godt på skolen. Tilsvarende andel på 10. trinn er fire av ti.

I gruppen elever som svarer at de ikke blir mobbet, er det 90 prosent på 7. trinn som svarer at de trives godt på skolen. På 10. trinn svarer 87 prosent det samme.

Trenger bred mobilisering

Etter Elevundersøkelsen i 2022 har regjeringen gjort flere grep etter anbefalinger fra både skolesektoren, mobbeombud, statsforvaltere og Utdanningsdirektoratet.

I årets statsbudsjett viet regjeringen 35 millioner kroner til arbeidet mot mobbing i skolen. Dette innebærer blant annet penger til veiledning og tettere oppfølging, i tillegg til at statsforvalternes arbeid med å sikre elevenes rettigheter til et trygt og godt skolemiljø styrkes.

– Vi trenger en bred mobilisering rundt skolen for at elevene skal ha det bra og lære. Her må vi spille på lag med både foreldre og andre yrkesgrupper, sier Nordtun.

Resultatene fra undersøkelsen på videregående skole publiseres neste uke. Til sammen har omtrent 450 000 elever svart på undersøkelsen i 2023, med en svarprosent for alle trinn på 85 prosent.

(©NTB)

– Det er kritikkverdig at forskningsdata ikke er tilstrekkelig sikret mot angrep, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Riksrevisjonen har den siste tiden gjennomført inntrengingstester mot tre forskningsinstitusjoner under Kunnskapsdepartementet.

Formålet har vært å sjekke informasjonssikkerheten hos 10 av i alt 24 universiteter og høyskoler.

– Ikke bra nok

– Testene ga oss full kontroll over IT-infrastruktur ved to av dem og kontroll over forskeres IT-utstyr og skylagring ved den tredje, opplyser Schjøtt-Pedersen.

På den tredje institusjonen klarte de også å hente ut eller manipulere lagret informasjon, opplyser riksrevisoren.

– Våre tester viser at mange forskningsinstitusjoner ikke er godt nok beskyttet mot dataangrep, sier han.

– Alvorlig

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier funnene er svært alvorlige.

– Riksrevisjonens funn og anbefalinger tar jeg på stort alvor. Vi har prioritert arbeidet med informasjonssikkerhet høyt over flere år, men det er åpenbart krevende å holde tritt med stadig nye og mer kompliserte trusler, sier hun til NTB.

Borch understreker at Kunnskapsdepartementet skal fortsette å styrke informasjonssikkerheten på norske universiteter og høyskoler.

– Nå skal jeg gå grundig gjennom rapporten og vurdere hvilke tiltak som bør settes inn, i tett dialog med sektoren, sier hun.

(©NTB)

Samtaleopplegget rundt opplæringslovens § 9A er utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), KS og Skolelederforbundet som en del av vårt arbeid i Partnerskap mot mobbing.

Vi ønsker at dette skal være et verktøy som kan bidra til gode samtaler om skolemiljøet , de rettighetene opplæringsloven gir elevene, og de kravene og pliktene som skolen har. Samtaleoppleggets formål er også å bidra til en forventningsavklaring mellom de ulike partene i skolen.

Opplegget er i hovedsak beregnet på skolenes skolemiljøutvalg (SMU).

Les mer her

Lærere og foreldre i Oslo-skolen kan nå få tilgang til verktøyet Jamf. Verktøyet kan styre elevenes tilgang til apper og nett både på skolen og i fritiden.

Pilotprosjektet begynte høsten 2023, og i slutten av november ble det åpnet for at alle lærere og foreldre i Osloskolen kunne få tilgang. 1. januar hadde 46 grunnskoler bedt om det, melder Utdanningsnytt.

Bakgrunnen for at Oslo-skolen testet ut Jamf er den pågående debatten blant lærere, politikere og foreldre om elevers bruk av teknologi.

Jamf er et internasjonalt Apple-verktøy som er utviklet for å gi lærere og foreldre mer kontroll over hva barna bruker nettbrettene sine til.

Verktøyet gir blant annet lærerne muligheten til å bestemme hvilke apper og nettsider som skal være tilgjengelige for elevene i skoletiden. Formålet er å beskytte elevene mot skadelig innhold og redusere forstyrrelser i timen.

Jamf er todelt slik at både lærere og foreldre kan bruke det.

Foreldredelen lar de foresatte for barn under 13 år styre nettbrettet mellom klokken 15 på ettermiddagen til klokken 8 om morgenen og i helger og ferier.

(©NTB)

– Kundetilfredsheten i Gjensidige er høy, og bidrar til at YS har blant Norges mest fornøyde medlemmer. Svært mange benytter seg av de gode forsikringsfordelene gjennom Gjensidige, opplyser Skjæggerud.

Også Gjensidige verdsetter det gode samarbeidet med YS:

– Vi er veldig fornøyde med å ha landet en ny avtale, etter en omfattende prosess, sier Gjensidiges konsernsjef Geir Holmgren.

– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle våre tilbud og gode service ved kjøp og skade. Det er viktig å strekke oss langt for å møte de forventninger YS og medlemmene har til oss, loverv han.

Sikrer YS-medlemmene trygghet i hverdagen

– For YS og våre medlemmer er dette en svært god avtale. YS-medlemmene vil hele tiden ha tilgang til de beste forsikringsordningene. Det gir trygghet i hverdagen. Avtalen med Gjensidige er en av mange fordeler ved å være medlem i et YS-forbund, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Bedre betingelser på bil- og reiseforsikring kommer

Blant nyhetene kommer bedre betingelser for alle medlemmer, og spesielt for unge når det gjelder bil- og reiseforsikring.

Relasjonen mellom YS og Gjensidige utvikles videre, med prioritering av vekst og økt datadeling der dette er relevant. Hensikten er å sikre at medlemmer og potensielle medlemmer får de beste rådene og hjelp når de ønsker det.