Sammen må vi styrke elevenes kunnskap i matte, lesing og naturfag

Pisa undersøkelsen som kom i dag, føyer seg inn i rekken av undersøkelser som viser at elevene våre skårer dårlig på matte, lesing og naturfag. Utviklingen går dessverre i feil retning.

–  Vi har pekt på behovet for at skolene får tilstrekkelig med ressurser for å kunne gi opplæring av høy kvalitet, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.

– Vi må samtidig si at vi er glade for at Kunnskapsministeren tar dette alvorlig og Skolelederforbundet ser frem til å møte henne i morgen for sammen å stake ut veien videre, sier han.

Forbundsleder Stig Johannessen (Foto: Ole Alvik)

Norske elever gjør det dårligere både i matte, lesing og naturfag. Antallet elever som skårer på laveste nivå er høyt og klasseskillene øker.

3 av 10 elever presterer nå på det laveste nivået i matematikk, mot 2 av 10 i 2018. Det er et så lavt nivå at det blir vanskelig for disse elevene å håndtere matte i videregående. Kun syv prosent av norske elever presterer på de to høyeste mestringsnivåene. Det er nesten en halvering siden siste Pisa-måling i 2018.

Flere barn trenger ekstra oppfølging

Skolelederforbundet får tilbakemeldinger om at det er flere barn og unge som trenger ekstra oppfølging i skolen. Skolen klarer i mindre grad å utjevne forskjeller, og det er tydelig at barnehager og skoler må ha flere voksne til å følge opp barna.

– Vi vet at skoleledelse utgjør en vesentlig faktor å lykkes med å skape et godt og inkluderende skole- og læringsmiljø!  Vi vet også at det er avgjørende med et godt faglig profesjonsfellesskap som under god skoleledelse skaper spennende, gode og trygge barnehager og skoler. Derfor må vi styrke laget rundt lederne, lærerne og elevene, sier Stig Johannessen.

– Det positive er at det finnes mange kommuner og skoler som lykkes i arbeidet med å gi barn og unge en inkluderende, trygg, god og lærerik oppvekst. Disse må løftes frem slik at vi kan gjennom deling av god praksis, kan lære av hverandre. Dette tror vi vil løfte og inspirere skole-Norge i tider hvor det kan synes å være et stykke mellom de gode nyhetene, sier han.

– Rapporten viser også at norske elever i større grad enn elever i de andre nordiske landene og OECD har et godt forhold til skolen. Sammen kan vi få til tiltak som fungerer godt og som fortsatt vil sikre og øke motivasjon til elevene, slik at de lykkes i skolen og med livet sitt, avslutter Stig Johannesen med

Kronprins Haakon delte ut skolepris til Storhamar videregående skole

Dronning Sonjas skolepris ble etablert i 2005 etter initiativ fra Dronning Sonja og deles ut ut annet hvert år til en skole som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fullverdig måte.

Årets vinner var Storhamar videregående skole på Hamar, som fik prisen fordi de har klare og ambisiøse mål for skolens læringsmiljø, og for arbeidet med inkludering og likeverd. Skolen har utviklet den såkalte Storhamar-modellen for å involvere elever aktivt i hvordan de jobber.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og Kronprins Haakon i samtale med to av elevene på Helse- og oppvekstfag ved Storhamar vgs. (Foto: Marit Thobiassen Strande)

Da Kronprins Haakon delte ut prisen til Storhamar vgs den 30. november, var det første gang han hadde dette oppdraget. Men han har nå overtatt ansvaret for prisen, selv om den fortsatt vil bære dronningens navn.

Mona Søbyskogen representerte Skolelederforbundet ved utdelingen av Dronning Sonjas skolepris. (Foto: Marit Thobiassen Strande)

Her kan du lese mer om tildelingen av prisen og om arbeidet som gjøres ved Storhamar vgs.

 

Tidligere vinnere
2021: Sandnessjøen videregående skole i Alstahaug kommune, Nordland
2019: Stigeråsen skole i Skien kommune, Telemark
2018: Apalløkka ungdomsskole i Oslo kommune, Oslo
2017: Firda vidaregåande skule i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane
2016: Ila skole i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag
2015: Gjøvik videregående skole i Gjøvik kommune, Oppland
2014: Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik kommune, Vestfold
2013: Porsgrunn videregående skole i Porsgrunn kommune, Telemark
2012: Fagerlund skole i Ringsaker kommune, Hedmark
2011: Malakoff videregående skole i Moss kommune, Østfold
2010: Kaupanger skole i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane
2009: Flåtestad skole i Oppegård kommune, Akershus
2008: Løkenåsen skole i Lørenskog kommune, Akershus
2007: Apeltun skole i Bergen kommune, Hordaland
2006: Aspervika skole i Sandnes kommune, Rogaland

Krever et nasjonalt løft for ledere i oppvekstsektoren

Skolelederforbundet la den 1. desember frem sine krav ved oppstarten av forhandlingene om SFS 2213. Skolelederforbundet støtter og ser det som avgjørende at lærerne løftes frem og gis et godt omdømme, gode arbeidsbetingelser og en god lønnsutvikling. Men det mangler et nasjonalt løft for lederne.

Skolelederforbundet krever at avtalen bør klargjøre forholdene i begrepet forsvarlige arbeidsvilkår forstått som leders kontrollspenn, handlingsrom og støttefunksjoner som gir leder rom for å prioritere pedagogisk utviklingsarbeid.

– Vi ser en bekymringsfull utvikling i forhold til lønnsutvikling for ledere. I vår nylige lønnsstatistikk viser det seg at flere ledere tjener vesentlig mindre enn de er satt til å lede. Dette er en utvikling som Skolelederforbundet er klare på må snus, sier leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.