Det å ha en meningsfull jobb som man trives med og opplever at man mestrer, er positivt og helsefremmende både for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet. Men noen ganger kan arbeidet være en kilde til både fysiske og psykiske helseproblemer, blant annet som følge av lange perioder med stress, stor arbeidsbelastning og motstridende rollekrav. Dét er det mange rektorer som har kjent på i løpet av pandemiperioden. Som rektor skal man ta store og små beslutninger, ivareta og støtte medarbeidere og elever, løse løpende oppgaver og samtidig jobbe med langsiktig strategi og utvikling. Det er en jobb som stiller store krav til den som skal fylle rollen. De fleste av oss takler stress for en begrenset periode, men under pandemien har oppgavene blitt flere og tidsfristene har ofte vært korte.
Flere oppgaver og mindre tid til restitusjon
Robert Flataas er styremedlem i Skolelederforbundet sentralt og rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Det er en ungdomsskole med 366 elever på 8.-10. trinn og 40 ansatte. Som rektor og aktiv i skolepolitikken har han et godt innblikk i hvordan rektorer i regionen har opplevd pandemien.
Hvordan vil du beskrive at arbeidsbelastningen har vært for rektorer i forbindelse med pandemien?
– Det har vært en periode preget av veldig høyt arbeidspress, korte tidsfrister og lite tid til faglig og pedagogisk utvikling. Rektorer har vært i beredskap i snart to år. Skillet mellom jobb og fritid, helger og hverdager, har egentlig blitt visket helt ut. Det er ikke holdbart med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Du er nødt til å ha fritid og pustepauser for å hente deg inn igjen. Jeg er veldig spent på å se hva som skjer når vi har kommet oss gjennom denne pandemien. Jeg ser ikke bort fra at mange har strukket strikken for langt og at vi kanskje vil se en periode med økt sykefravær og utbrenthet, sier han.
Skolelederen snakket med ham i begynnelsen av februar. Da hadde han jobbet det meste av julen og hver helg etter nyttår, både lørdag og søndag.
Hvor mye mere har du jobbet i pandemiperioden enn du gjorde før pandemien?
– Det tør jeg ikke regne på. Jeg har jobbet 2 – 4 kvelder i uken etter normal arbeidstid hver eneste uke. Akkurat nå har vi et smitteutbrudd i Trondheim, men også i andre perioder kjenner vi på denne beredskapen. Du kan ikke ta deg fri og det blir ikke tid til å hente seg inn igjen.
Statistisk sentralbyrå fører ikke statistikk over sykefraværet for rektorer. Statistikk fra Trondheim kommune viser imidlertid at det legemeldte fraværet for rektorer gjorde et hopp i 2019, men at det nå er omtrent på samme nivå som før pandemien.
– Det er et fåtall av mine 57 kolleger i Trondheim som har vært sykmeldte, så vidt jeg vet. Jeg tror at ledere har en veldig høy terskel for å sykmelde seg nå. De biter tennene sammen og tenker at vi må bare komme oss gjennom dette her, slik at det ikke går utover andre. Men vi vet at det er usunt å ligge på et så høyt stressnivå over veldig lang tid. Så jeg er spent på hva som skjer når folk får senket skuldrene. Vi vil trenge tid på å komme ned i normal fart igjen og jeg tror at mange vil trenge hjelp for å klare dette, sier han.
Mona Søbyskogen er 2. nestleder i Skolelederforbundet og rektor ved Marker skole i Viken. Skolen har 360 elever fra 1. – 10. trinn. Hun beskriver også en situasjon med stor arbeidsbelastning over tid og mindre mulighet til å hente seg inn igjen.
– Som rektor hadde man full stilling før pandemien kom og så fikk vi dette i tillegg. Alt ekstraarbeid kommer på toppen av de arbeidsoppgavene som rektorer allerede har. Det er ingen oppgaver som man hadde før pandemien som man kan legge fra deg. Hos oss var vi for eksempel godt i gang med innføring av fagfornyelsen da pandemien kom, og dette arbeidet har vi gjort parallelt med at vi jobbet med smittevernveiledere, alternative timeplaner, personalkabler, flere runder med ekstra rapportering og den digitale reisen vi startet med i 2020, for å nevne noe. Så det har vært mye ekstra jobb i forbindelse med pandemien. Det gjelder både rektorer og hele resten av laget som har stått på og ytt ekstra, sier hun.
Hvor mye mer har du jobbet i pandemiperioden enn du gjorde før pandemien?
– Det har vært mye og det er ikke lett for rektorer å ta ut fridager. Er man borte fra jobb, er det dobbelt så mye arbeid som venter dagen etter. For mange vil det bare øke stresset. Da må man bruke ferier, fridager, kvelder og helger for å komme ajour.
Fra krevende til enda mere krevende
I 2019 utarbeidet Forskningsstiftelsen Fafo en rapport på oppdrag fra Skolelederforbundet. Rapporten heter «Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann?» og viste blant annet at høy arbeidsbelastning og stort arbeidspress var den viktigste årsaken til at skoleledere ønsket å bytte jobb. Samtidig opplevde en stor andel av skolelederne at det var et krevende krysspress mellom administrative og kortsiktige arbeidsoppgaver og det langsiktige pedagogiske utviklingsarbeidet. Det er også annen forskning som peker på akkurat det samme. Skolelederforbundet gjennomførte også en questbackundersøkelse blant sine medlemmer i første kvartal 2021, da pandemien hadde vart i nesten ett år. Den viste at 82,1 prosent av respondentene jobbet mere som følge av pandemien og at en av fire jobbet mer enn 11 timer ekstra i uken.
Hva blir konsekvensene?
Ide Katrine Birkeland har doktorgrad i organisasjonspsykologi og er programdirektør for utdanningsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– I kortere perioder tåler man mange ganske mye, og særlig hvis man vet at det er for en avgrenset periode. Problemene dukker opp når det er stor belastning og en stressende situasjon over tid og særlig når vi ikke vet hvor lenge det skal vare. Da er det mange som kan oppleve både psykologiske og fysiologiske konsekvenser av det stressende arbeidsmiljøet, sier hun.
Over tid kan det føre til manglende motivasjon og en konstant følelse av å være sliten. De gode følelsene og engasjementet for jobben kan begynne å forvitre, og kanskje begynner man å grue seg til å gå på jobb og føler seg mislykket som leder fordi man ikke får til det som man føler at man burde få til.
Tror du at de økte belastningene som følge av pandemien kan føre til at flere blir utbrent?
– Enhver arbeidstaker som står i en uforutsigbar og krevende situasjon over lang tid, uten å vite når det skal være ferdig, vil ha økt sannsynligheten for å bli utbrent. Så ja, det er helt åpenbart.
Stopper ikke når varsellampene blinker
Utbrenthet, som nylig har blitt anerkjent som en diagnose i Norge, er en kronisk stressreaksjon knyttet til jobben. Utbrenthet kan bli resultatet når det over lengre tid er et gap mellom hva du er i stand til å yte og hva omgivelsene krever av deg. Det gjør at batteriene sakte, men sikkert tømmes.
– Hvis du hadde vært en elbil og gått tom for strøm, da hadde du stoppet der og da. Men i en jobbsituasjon fortsetter man gjerne å presse seg selv i lang tid, selv om batteriene er tomme, forklarer Aslak Hjeltnes som er førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.
Det er tre hovedsymptomer på utbrenthet. Det første er utmattelse; at man kjenner seg konstant sliten. Det andre er at man ofte utvikler en følelsesmessig distansering fra arbeidet. Denne distanseringen siver inn gradvis og fargelegger hvordan personen tenker om arbeidet sitt. Ofte utvikler man negative eller kyniske holdninger til arbeidsplassen. Det tredje kjennetegnet er redusert personlig yteevne. Over tid vil det å være sliten og distansere seg fra arbeidet føre til at du ikke klarer å gjøre den samme jobben like godt som før. Da kan man igjen klandre seg selv for at man ikke strekker til i den grad man føler at man burde.
Mange rektorer hadde høy arbeidsbelastning også før pandemien. Nå har vi snart vært gjennom to år med pandemi og det er fortsatt ikke slutt. Kan dette føre til at flere blir utbrent eller får andre helseskadelige konsekvenser av pandemien?
– Det enkle svaret er ja. Når en stor andel mennesker har stått i en langvarig situasjon med høyt arbeidspress, mye uforutsigbarhet og mindre kontroll, da øker det sannsynligheten for at mange vil oppleve dette, sier han.
Men utbrenthet er bare en av flere konsekvenser man vil kunne se av arbeidsbelastningen under pandemien.
– Det vil være et mangfold av reaksjoner etter pandemien. Utbrenthet vil være en av reaksjonene, men vi har også sett en økning i angstsymptomer og depressive symptomer i befolkningen.
– Rektorer og skoleledere har stått i en svært vanskelig situasjon over lang tid. Noen vil klare seg fint og noen vil slite i mye større grad enn andre. Men det er veldig normalt å reagere på at man har stått i en unormal situasjon så lenge. Jeg tror at vi etter hvert vil få høre om mange ledere som har møtt veggen i denne perioden, sier han.
Men det er ikke alle som har like stor sannsynlighet for å bli utbrent, selv om man i utgangspunktet har hatt ganske like jobber.
– Nei, det er individuelle forskjeller. Noen er mer sårbare for å bli utbrent enn andre. Det handler både om personlighetstrekk og tidligere erfaringer.
En av fire i faresonen for utmattningssyndrom
I Sverige er det også blitt forsket på rektorer og utbrenthet. Forskere ved Lunds universitet og Umeå universitet har gjennomført et treårig forskningsprosjekt om stress og utbrenthet blant rektorer og assisterende rektorer. Datainnsamlingen ble gjort før pandemien startet, det vil si i 2018 og 2019 og viste allerede da at en urovekkende høy andel av rektorene sto i fare for å bli utbrent.
Prosjektet heter ”Skolledares arbetsmiljö: Ett projekt om organisatoriska förutsättningar, stressrelaterad psykisk ohälsa, personalrörlighet och förbättringspotential”. Resultatene viste blant annet at 25 prosent av rektorene og assisterende rektorer lå i risikosonen for å utvikle utmattningssyndrom (UMS). Det er en dobbelt så høy andel som resten av den yrkesaktive befolkningen i Sverige.
Utmattningssyndrom har vært en diagnose i Sverige siden 2005 og tilsvarer det vi i dagligtale forstår med utbrenthet. Det må ikke forveksles med ME, som i Sverige heter «kroniskt trötthetssyndrom». Utmattningssyndrom er forårsaket av en langvarig periode med betydelige stressfaktorer, for eksempel stor arbeidsbelastning og en stressende arbeidsdag. Men det er flere årsaker. Ifølge forskerne er rollekonflikter, manglende økonomiske ressurser og det å håndtere medarbeidernes frustrasjoner, de mest belastende faktorene. Av disse er rollekonflikter mest belastende.
Ulf Leo er universitetslektor ved Centrum för Skolledarutveckling ved Umeå universitet. Han har selv vært rektor i 12 år og han er en av forskerne bak studien. Han mener at rollekonfliktene som rektorer møter, og som er den mest belastende faktoren, har økt i pandemiperioden.
– I min rolle som universitetslektor ved rektorutdanningen møter jeg mange rektorer i Sverige. Under pandemien har rektorer ofte vært nødt til å prioritere akutte hendelser knyttet til pandemien, som for eksempel at de må håndtere smittespredning, uro, økt fravær, omorganisering, digitalisering og fjernundervisning og så videre. Rollen som problemløser blir tydeligere i turbulente tider og rollen som skoleutvikler og pedagogisk leder kan komme i andre rekke, forteller han.
Må håndtere andres stressreaksjoner
De svenske forskerne peker også på det de omtaler som rektors «containerfunksjon» som en vesentlig belastning. Det vil si at rektor må lytte til frustrasjoner og misnøye fra stressede og slitne medarbeidere. Dette oppleves som ekstra krevende hvis rektor ikke kan utbedre problemene som skaper frustrasjon på grunn av manglende ressurser.
Hvis rektoren ikke har tilstrekkelig mulighet til å hente seg inn igjen, og over tid ikke får nødvendig støtte og avlastning fra skoleeiere, ledergruppen eller medarbeiderne, øker risikoen for å utvikle kronisk stressrelaterte helseproblemer, som for eksempel utmattningssyndrom.
Tiltak som tar sikte på å redusere rollekrav og rollekonflikter, samt skape gode forutsetninger for god samhandling mellom lederkolleger og organisatoriske strukturer og muligheter til reell avkobling og hvile på fritiden, er viktig for å opprettholde god arbeidsevne, heter det i rapporten.
Et økende problem i Finland
Også i Finland forskes det på det på skolelederes arbeidssituasjon. Katariina Salmela-Aro er professorer ved Universitetet i Helsinki, institutt for utdanningsvitenskap, og en av forskerne bak en undersøkelse som heter The Principal barometer. Datainnsamlingen ble gjort sent på våren 2021, altså ett år inn i pandemien. Den viser at finske rektorer har hatt en betydelig økning i arbeidsmengden som følge av pandemien og at utmattelse er i ferd med å bli et kronisk problem.
– 20 prosent av rektorene var utbrente og 45 prosent var i faresonen for å bli utbrente. Andelen av utbrente rektorer og de som står i fare for å bli det, har økt siden den prepandemiske våren 2019. I 2020 var det 17 prosent av rektorene som opplevde moderat til alvorlig utmattelse. I år hadde denne gruppen økt til 26 prosent, ifølge professor Katariina Salmela-Aro.
