Ny hovedavtale i KS for 2022-2023

Den nye hovedavtalen for KS-området gjelder fra 01.01.2022 til 31.12.2023. I protokollen fra hovedavtaleforhandlingene er det kommet inn flere viktige presiseringer.

– Hovedavtalen er nøkkelen til godt partsamarbeid på alle nivåer. Den varslede tillitsreformen vil kun lykkes om intensjonene i avtalen gis handlingsrom helt ut i den enkelte skole og barnehage, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Digital omstilling

Et viktig gjennomslag har vært at medbestemmelsen er sikret i forbindelse med digitale omstillinger og innføring av ny teknologi.

– Kommunene står foran store digitale endringer som vil påvirke arbeidssituasjonen for de ansatte. Da er det viktig med partsamarbeid og drøftinger mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, og det betyr mye at dette er presisert i protokollen til hovedavtalen, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, som er leder i YS Kommune og forbundsleder i Delta.

Tillitsvalgtordningen

Forhandlingsprotokollen inneholder også en presisering av del B § 3-3 Tillitsvalgtsordningen. Det er nedfelt at tillitsvalgte som hovedregel skal ha fri med lønn for å delta på tillitsvalgtsopplæring (Del B § 3-6).

Bærekraft og felles opplæring

Ruud Thorkildsen er også glad for at bærekraft er kommet inn i avtalen og at partene skal drøfte klima- og miljøtiltak.

Klima- og miljøaspektet i hovedavtalen er styrket gjennom en utvidelse av Hovedavtalens del B § 1. Der heter det nå: «Hovedavtalen skal innenfor rammen av det lokalpolitiske demokrati bidra – gjennom godt samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse – til en omstillingsdyktig, bærekraftig og serviceinnstilt kommunesektor til beste for innbyggerne.»

YS kommune trekker også fram at det er positivt at det er avtalt felles opplæring i hovedavtalen.

– Noe av det viktigste for tillitsvalgte og arbeidsgivere er å ha best mulig kompetanse på og en felles forståelse av hovedavtalen. Felles opplæring bidrar til at kunnskap om avtalen blir enda bedre ute i kommuner og fylkeskommuner, sier Ruud Thorkildsen.

Ledelsesressursen løftes – ny arbeidstidsavtale i havn

Du finner SFS 2213 her.

I den nye avtalen er punkt 8.2, som omhandler ledelsesressurs, oppdatert med følgende formulering:

«Ledelsesressursen vurderes i forhold til den samlede oppgaveløsningen ved den enkelte skole, og ressursen fra foregående skoleår danner et utgangspunkt for drøftingen og må sees som et minimum for neste års ressurs til ledelse.»

– Vi har oppnådd en forståelse av at lederens arbeidsoppgaver er økende og at det ikke lenger er nok å bare videreføre ledelsesressursen uten drøfting, slik det var i den gamle avtalen, sier en fornøyd forbundsleder Stig Johannessen.

Her avbildet sammen med avdelingsdirektør og forhandlingsleder Hege Mygland i KS.

I samme punkt er det også tydeliggjort at «pedagogisk ledelse og profesjonsfaglig arbeid krever tid. Ledelsesressursen som avsettes, må gi handlingsrom for å lede dette arbeidet»

– Dette gir våre tillitsvalgte rom for å drøfte innholdet i lederoppgaven og ressursene som settes av til dette, tilføyer forbundslederen.

 

 

Skole-Norge ber om samarbeidsmøte med regjeringen

Partene i skolesektoren har gjennom pandemien møttes ofte og vært sammen i flere sammenhenger. Dette har vist at det er en felles enighet om at mange elever har behov for tettere oppfølging og at skolen ikke lykkes godt nok med det.

I brevet til regjeringen står det at et tett samarbeid mellom nasjonale myndigheter og de øvrige partene i skolen gir bedre muligheter for å lykkes i dette arbeidet i tiden fremover. Partene understreket at vi ønsker:

  • kvalifiserte lærere som har tid til å se og følge opp den enkelte elev
  • å styrke laget rundt eleven
  • å bygge profesjonelle læringsfellesskap i alle skoler

Norge står midt i en prosess med viktige omstillinger av norsk skole. Gjennom fagfornyelsen har skolen fått nye læreplaner som legger vekt på helhetlig kompetanse og dybdelæring. Fullføringsreformen i videregående opplæring, som ble vedtatt av Stortinget i fjor vår, har som et viktig mål å redusere frafall og sikre at elevene er bedre forberedt for yrkesliv og høyere utdanning.

Forutsetningen for å lykkes med begge disse reformene er tett oppfølging av den enkelte elev.

KS og lærerorganisasjonene representerer alle landets kommuner og så godt som alle lærere og ledere i grunnskolen og videregående opplæring.

Vi har merket oss de nasjonale myndighetenes økte forventninger til tettere oppfølging for å hindre frafall, til styrket samhandling mellom kontaktlærerne og laget rundt eleven og til mer tverrfaglighet, dybdelæring og andre mål knyttet til fagfornyelsen.

Partene ønsker på bakgrunn av dette å invitere representanter for regjeringen til et møte om dette så raskt som mulig. Der ønsker vi å diskutere hvordan vi fra våre ulike ståsteder, sammen med regjeringen, kan bidra til å nå våre felles mål.

Vi trenger et lederløft!

Vi behøver et lederløft i skole og barnehage! Et løft i denne sammenhengen handler om at ledere må få god merkantil støtte, et godt lag rundt elev og lærere,  gode arbeidsvilkår og en lønn som gjenspeiler ansvar, kompleksitet og kompetanse.

Mange ledere jobber på grensen av hva de makter. Samfunnsoppdraget er stort og ressursene strekker ikke til på tross av stor innsats. Forventningene fra sentrale og lokale myndigheter er mye større enn ressursene som stilles til rådighet. Denne ubalansen har blitt mye tydeligere i disse pandemitider.

Vi ser alvorlige utviklingstrekk med hensyn til rekruttering og økt turnover i sektoren og lederne rapporterer om en sterkt redusert anerkjennelse for den viktige oppgaven de har!

Vi er opptatt av et helhetlig kvalitetssystem, men vi mener at dette best kan gjennomføres ved at reformene som innføres må følges opp på en god og systematisk måte av sektoren selv – uten at det innføres nye rapporteringskrav- og rutiner.

For oss er det grunnleggende viktig at det er tillit til systemet, og at vi som sitter med den faglige kompetansen og innsikten kan utføre oppdraget under forsvarlige rammer.

Lederløftet bør inneholde:

☝️ Økt administrativ støtte for å frigjøre tid til å lede arbeidet med pedagogisk utvikling
☝️Vilkår som gjenspeiler lederansvaret
☝️ Politisk tydeliggjøring og anerkjennelse av lederrollen
☝️ Tydeligere definering av lederkompetanse
☝️ Bedre vilkår for kompetanseheving